Soverutinene forsvant visst for godt :'(

[moniccen og Stina 14.06.07]

Holder på å bli gal jeg...

For ganske nøyaktig 5 uker siden hadde Snuppa kjempegode soverutiner på natta. La seg 7-8 tida på kvelden, sov 7-9 timer før første måltid, spiset og sov videre 3-4 timer. Utrolig deilig og godt i en strevsom hverdag.

Men så, da pappa kom hjem fra utenriks (ikke sikkert d har noen sammenheng, men d var på den tida), begynte hun å "styre" og våkne oftere og oftere.

Nå sover hun ikke stort mer enn 3, maks 4 timer i slengen før hun må ha pupp, så sover hun videre 2-3 timer...

Jeg greier snart ikke mer :'(

I tillegg tar hun noen kvelder ikke natta før i 10-11 tida...

 

HVa FAN gikk galt???

Hva skal jeg gjøre???

 

Er på vippen til å utvikle fødselsdepresjon, og denne totale mangelen på søvn hjelper jo ikke akkurat.

 

Jeg fullammer nesten, hender hun får litt mme av og til, hvis hun tar flaska (ikke alltid), og hun får smake litt grøt hver dag (ikke så veldig poplulært).

 

Syns også hun spiser for ofte/lite av gangen på dagtid, så lurer på im hun rett og slett får i seg for lite av den fete mettende melka... Hun styrer også mye på dagen når hun spiser, på natta er hun helt annerledes. Spiser seg mett og god på en rolig måte. På dagen stresser hun og styrer en hel del...

 

I natt har jeg sovet 2 timer, ammet og sovet 3 timer, ammet... Og nå får jeg ikke sove mer :'(

 

Må jeg gi opp hele amminga for å få søvn? Vil ikke d...

*sukk*

[nickoline og supermann]

det går opp og ned her i verden................., men hun snur det nok igjen. Soverutinene er vel ikke helt satt før de er ca 2 år vil jeg mene. Men det blir bedre og bedre..............................

 

La alt annet ligge. ikke stress. Ta en periode av gangen................send far ut med vogna så du kan få sovet litt!

[moniccen og Stina 14.06.07]

Tja...

Nå har jeg tenkt i 5 uker at d snur seg nok igjen... Men NEI, d blir bare "verre og verre"...

Sitter og funderer på hva som har endret seg så radikalt, at hun ikke greier sove gode økter på natta lengre :/

 

Føler bare at 1-2-3 timer søvn i slengen nå etter 4,5 mnd er LIIIITE :'(

Jeg er sliten og fortvilet...

[Gjest]

Vet ikke om dette er noen trøst.... og jeg beklager å måtte si det, men det er faktisk slik det er å ha barn. Dessuten ville jeg ikke karatrisere det du får av søvn som spesielt lite.... 5 timer på en natt er ikke lite når man har små babyer....

 

Når det er sagt så vil jeg bare si at min erfaring med babyer er at det meste går i perioder. Tror ikke man kan si at de har utviklet gode eller dårlige soverutiner før babyen blir betraktelig eldre enn hva din baby er.

Du har kanskje vært heldig frem til nå, men som sagt, tror bare man må regne med slike perioder når man har små barn.

 

Mitt beste råd er egentlig, prøv å la være å foksere så mye på det negative. La heller andre av dagens gjøremål ligge, sov på dagen når babyen sover og prøv å få slappet av så mye som mulig. Forsto jeg deg rett med at pappaen også er hjemme nå? I såfall kan du jo overlate endel på dagtid til han og heller forsøke å hvile da.....

 

Lykke til )

 

[Gjest Lesehesten stolt mamma til 2]

Nei, du trenger ikke å slutte å amme for å få nok søvn. Det du må slutte med er å gi henne full service på natta.

Siden hun tidligere har sovet lenge uten mat så kan hun gjøre det nå også. Når hun våkner og det egentlig er for tidlig for henne å få mat så gi henne smokken og la henne ligge litt. Prøv å ro henne ned i senga, ikke ta henne opp. Det vil ikke ta lang tid (mange nettene) før hun skjønner at det ikke er noe å komme etter og sover like fint som tidligere.

Dette virket utrolig fint hos oss.

 

Guttungen her var prematur og holdt LENGE på med å spise hver 3-4.time også om natten. Da han var blitt ca 4-5mnd korrigert så begynte jeg med den taktikken. Plutselig sov han 5-6.timer i strekk før han begynte å sove enda lengre.

Nå nesten 1 år gammel sover han 10-12 timer i strekk før han får pupp og sover enda noen timer!

 

Han begynte også å sove mye bedre da vi begynte med faste leggetide og faste leggerutiner.

Nå får han kveldsmat 18.30 deretter bades han før det er tannpuss og deretter pupp på rommet med lyset av. Når han har spist seg ferdig roper vi på pappaen som kommer og gir nattaklem før jeg putter han i senga. Åpner vinduet og stryker han en gang over kinnet og sier "sov godt". Går så ut av rommet og lukker døra.

Han legger seg da over på siden og sovner med en gang. Kommer ikke en lyd fra rommet hans etter at jeg har lukket døra.

 

Mine beste søvntips er derfor:

1. legging til fast tid hver dag mye tidligere enn det du tror at babyen trenger. Legg den senest kl 20.

2. Samme leggerutiner hver kveld, uansett hvem som legger

3. Slutt med full-service på natta. Hvis babyen våkner før hun trenger mat, så gi henne smokken og la henne vente. Det gjør absolutt ingenting om hun gråter en stund så lenge du er der og vet at hun egentlig har det bra.

 

Lykke til!

[moniccen og Stina 14.06.07]

Nå er dette 3. ungen min da... Så jeg vil virkelig tro jeg VET hva d er å ha barn.

Og noe slikt som dette har jeg aldri vært borti med noen av de andre. Og etter hva jeg leser om nattesøvn og nattamming så er d normalt at det roer/stabiliserer seg når de er mellom 3-6 mnd, ikke d motsatte.

 

Men selvsagt skal man ikke fokusere på d negative, jeg vet jo d. Men d er ikke lett når søvnmangel og generell slitenhet styrer topplokket

 

Pappaen er hjemme ja,og hjelper til så godt han kan... Heldigvis.

 

Desverre sover hun temmelig korte økter på dagen også...

Tror hun er inne på et dårlig spor, får prøve å rette d opp igjen på et el annet vis...

[moniccen og Stina 14.06.07]

Vet du, Freckles, det aller verste av alt er, at hun våkner egentlig ikke... Hun ligger og "gnur" hvis du skjønner...

Blir forferdelig urolig og snur på hodet/mister smokken i ett sett. Men er vel egentlig ikke våken engang.

Bare at om vi tar henne opp så hun får spise da, så sovner hun som en sten igjen.

Altså har jeg her et løsningsforslag... Holde ut lengre med "gnuing" og uro før jeg tar henne opp... Kanskje hun bare er inne i en lett søvnperiode og vil komme gjennom den uten mat hvis vi holder ut lengre...

Noe gråte-metode kommer ikke på tale. Jeg tror ikke d er nødvendig. Og jeg syns d er grusomt.

 

Kan nok med fordel få henne litt tidligere klar for natta også.

Gud så godt med konstruktive råd og tips, takk

 

[Gjest]

Ja... det er jo du som forelder som vet best og du føler sikkert på dette med om "trenden" går i posetiv eller negativ retning...

 

Forstår også at det kan slite med for lite søvn og at det meste virker vanskeligere (enn det kanskje egentlig er) når man ikke får fyllt de primære behovene som søvn.

 

Siden du har flere barn så vet du sikkert også at dette ikke kommer til å vare... Det vil snu... men for all del, jeg forstår at det sliter altså....

 

Personlig er jeg av den oppfatning at så små barn kun styres av enkle behov, ikke av trangen til "unødvendig" oppmerksomhet....men det er uansett bare mitt syn ... ;o)

 

Ser at du har fått mer konkrete råd under her....

 

Masse lykke til )

[moniccen og Stina 14.06.07]

Ja d sliter... D er d som er så tungt...

Og vet jo at d ikke kommer til å vare, bare ikke så lett å huske d klokka fem om morran når kroppen skriker etter søvn :/

 

Hva mener du med at babyene styres av enkle behov? Jeg tror heller ikke de "gnur" for å få oppmerksomhet. Derfor syns jeg bl a slike skrike-metoder er helt hårreisende hjerteskjærende...

 

[Gjest]

Med enkle behov mener jeg, i tillegg til mat/drikke og ellers komfortable forhold(passe varm, mykt osv....) , at de har behov for nærhet og trygghet )

Hvis du føler at hun spiser seg mett slik at det ikke burde være sulten som vekker henne så kan det jo være behvoet for nærhet og trygghet som styrer....

Jeg vet jo at mange er motstandere av "samsoving" og forstår at dette kanskje er vanskeligere når man har flere barn, men jeg har i alle fall meget gode erfaringer med det.

Datteren vår sov ikke i vår seng, men vi hadde sengen hennes helt inntil vår, og fjernet sprinklene på den siden som var mot vår seng. På den måten kunne jeg legge armen min over i hennes seng om hun ble urolig. Hun roet seg straks hun fikk hudkontakt )

 

 

(Ja huff... sånne skrikekurer er helt naturstridig....)

[Muffinsmamma]

Jenta di er jo bare 5 mnd, så det er jo litt tidlig med gråtekur uansett. Jeg var også imot den, men da gutten min var 9 mnd var jeg så utslitt etter disse nettene at jeg ringte Karin Naphaug og hun hjalp meg skikkelig.. da var det gråtekur som gjalt, og det funka som bare det.

 

Jeg tror det kan være alderen, 5 mnd, mer sulten, urolig, lærer seg nye ting.. og det er ikke så mye å gjøre med, annet enn å prøve med litt mer fast føde kanskje?

 

[Muffinsmamma]

må også bare legge til at det jo igrunn er ganske positivt at hun sovner igjen når du ammer. slik jeg har forstått, så spiser jo de fleste babyer på natten til de er iallefall 6 mnd! Min gutt sovnet ikke alltid etter pupp, så jeg hadde mye våkennetter. Jeg tok det igjen på dagtid, sov når han sov osv. Jeg syns ikke din situasjon virker så vanskelig sett utifra, men om du har en fødselsdepresjon så er det jo ikke så rart du blir frustrert - så da ville jeg snakket med helsestasjonen og bedt om råd derfra. Kanskje du kan prøve med en flaske mme på kvelden?

[moniccen og Stina 14.06.07]

Helt enig med det du sier anyone.

 

Og JA; d er deilig at hun sovner igjen etter maten om natta!!! Men etter over 6 mnd uten en hel natts søvn tærer d kraftig på kreftene nå desverre...

 

Skal på Helsestasjonen i dag... Har vært hos fastlegen også...

Prøver mme, men er ikke alltid hun vil ha d...

Gud jeg er glad for mannen min. Hadde ikke gått uten han dette :/

[Gjest Lesehesten stolt mamma til 2]

Jeg mente absolutt ikke at du skal sette igang med noen gråte-metode, men at hun kanskje ikke skal få mat med en gang. Kanskje hun roer seg igjen av seg selv?

Kan godt være som du selv skriver at hun bare er inne i en lettere søvnperiode. Kanskje hun roer seg selv? Skjønner at det er frustrerende og slitsomt å ikke få sove.

Jeg gikk med kun 1-2 timers sammenhengende søvn fra 21.nov - 15.januar. Da begynte det å bli litt bedre, men han var fortsatt oppe ca hver 4. time da og frem til mars/april. Så jeg vet godt hva du snakker om.

Jeg er absolutt ingen søvnekspert, men de rådene jeg skrev til deg har fungert for oss. Nå har jeg bare 1 barn da, men i den situasjonen du er i blir man nesten villig til å prøve alt!

[moniccen og Stina 14.06.07]

Nei, jeg skjønte det Ingen skrikekur her i huset nei, aldri.

 

Og som du sier, kanskje hun roer seg igjen av seg selv, hvis vi bare holder ut litt uro...

Prøver det fra i natt

Hun gråter ikke, bare "gnur" som sagt... Så vil forsøke og vente med mat til hun begynner å sutre/gråte... Kanskje hun faktisk sovner inn igjen.