Har jeg en depresjon ? Trenger deres synspunkter..

[Hønemor ___]

Hei ! Jeg har et barn på 2 år og bor sammen med pappan , vi har vært sammen i 4 år ... D siste halvåret så har vi ikke hatt det så bra sammen ... Vi har nesten ikke sex , kanskje 1 gang i mnd... fordi jeg orker ikke ,, Orker ikke at han en gang tar på meg. føler ikke så veldig mye men vet innerst inne at jeg er glad i han.. men noen ganger så sier han veldig sårende ting.. han er flink til å slenge ord ut av seg hvis han er irritert .. så jeg har tenkt at kanskje jeg er deprimert fordi jeg ikke trives i forholdet..

Men .. Føler ellers at jeg er irritert på mine nærmeste, er veldig sårbar.. kan begynne å gråte uten å vite hvorfor. Føler at jeg har piggene ute hele tiden, det er slitsomt. Ellers så er jeg redd for å dø , tanken på at verden skal gå under,... osv.. sikkert teit men sånne ting tenker jeg på.. blir deprimert av dette og mister litt gnisten på alt. Gleder meg ikke over så mye lengere...

 

Tror dere dette er en deprisjon.. eller kan det være at jeg misstrives i forholdet og at det går utover alt annet.. Altså gnisten min !

Takk for alle svar

 

[trollmor tiril]

Det høres jo ut som meg, jo!

Hm, har du vært hos legen og tatt stoffskifte prøve? Kanskje sjekke om du mangler jern også? Og selvfølgelig er du sliten, du er lei av å være trøtt, sliten og irritabel hele tiden! Det går ut over de som du bor med!

Håper du finner ut av det!

[Hønemor ___]

Ja, har tatt prøver for masse.. Når legen spurte hvordan jeg hadde det holdt jeg på å begynne å gråte , men klarte å holde det inne for jeg kan jo ikke sette helt ord på det .

Jeg har manglet jern , men nå var det bra .. så legen sa jeg slapp og ta det.. Mangler du også livsgnist? Ikke så mye gleder lenger?

[Gjest]

Hei, føler med deg uansett om du har en depresjon eller ikke.

 

Synes du skal ta kontakt med noen å få profesjonell hjelp.

 

Jeg tror iallefall at om du ikke har det bra i forholdet og han sier sårende ting til deg, så vil jo dette gå ut over livsgleden din. Mannen din skal jo respektere deg og støtte deg.

 

Men han føler kanskje også på at noe er galt og det går utover han også. Og da kanskje han reagerer med å ta litt dumme valg, reagere negativt på ting.

 

Søk hjelp !

Lykke til, klem

[Gjest]

Vanskelig å si ! Depresjon kan komme i forskjellige grader og former. Mulig at du har en lett depresjon , men det at du har piggene ute er ikke så vanlig tegn på depresjon. Föler du livet er håplöst ? Tenker du på selvmord ? Föler du noen gleder ? (dette er spörsmål som er på skjema for depresjon hos legen) Ta en tur til fastlegen din - om legen misstenker depresjon er det ett standart skjema med bla overnevnte ? som de vil stille deg for å få ett bedre bilde av deg !

[Hjertefamilien]

Jeg er hverken lege eller psykolog...

... men ut i fra det du skriver vil jeg si nei.

 

Mulig du er lei i forholdet, lei av mannen, lei av tilværelsen sånn den er nå...

 

Ta tak i deg selv, finn ut hvordan du vil ting skal være. Ta en dag av gangen, men ha fremtidsplaner.

Oppsøk familievernkontoret, få deg en samtale. Trenger ikke ha med mannen, men kan også det om han ønsker gjøre ett forsøk på å få en bedre hverdag med deg..

 

Lykke til

[Hønemor ___]

Jeg har gått til legen og fått henvisning , men det er 1 md siden kanskje og har enda ikke hørt noe.. Han er en sånn person som slenger ut når han er irritert.. sånn har han vært hele tiden... Det siste så har jeg følt at jeg ikke har noe å gi han.. Føler ikke stort. men vet ikke om det kanskje har med det at jeg er deprimert eller om det faktisk er forholdet vårt.

Tanken på å være alene med minsten frister ikke . men kan ikke bare tenke på det heller hvis det er pga det at jeg ikke har noe livs gnist lengre.. Uff,... er så forvirra.. masse tanker i hodet..

[Hønemor ___]

Jeg var hos legen og svarte på disse spørsmålene og legen sa at jeg hadde nok en lett deprisjon... men det kan jo faktisk være at det kommer av forholdet.

Noen ganger tenker jeg at hvorfor vil jeg kaste bort det ene livet jeg har med en jeg ikke har det så bra med... eller er det en periode..

 

Ja jeg føler at ting er meningsløst og føler meg litt alene.. ingen gleder over ting lengre.. som jeg har hatt før..

[benki]

Hei!

 

Må si at dette var litt merkelig å lese.. la inn et nesten helt make innlegg her for ganske nøyaktig ett år sid.en.. da var min datter snart 2 og jeg hadde vært sammen med sambo i 3 år.

Jeg begynte plutselig å få masse tanker om døden.. frykt for selve døden, hva som skulle skje etterpå, redd for at det ikke skulle være noe etterpå og var livredd for å miste mine nærmeste. I tillegg ble det sånn at det var få eller ingen ting som gav meg noen glede.. alt virket så meningsløst! Etter et par måneder utviklet jeg angst og det var helt jævlig! Følte meg helt alene i verden! Jeg hadde ikke et dårlig forhold til sambo heldigvis, men sexlivet skrantet litt pga jeg brukte så mye til på bekymring osv. Innimellom kom det mørke tanker om forholdet også, men jeg vet i dag at det var angsten sin skyld.

 

Høres for meg ut som du har en depresjon/angst. Det er helt forferdelig og veldig vanskelig å bli kvitt. Vi har en del angst i familien, så jeg var rask med å søke hjelp hos en kineseolog som jeg visste mange hadde fått hjelp av. Har snart gått i behandling i ett år og er myyyyye bedre! Ser nå glede og kan ha lange fine perioder og er ikke lenger redd for angsten eller for døden på samme måten.

 

Det jeg har sett i min prosess er at det er en enorm omveltning og gå fra å selv være barn til å bli den voksne, man går på en måte over i neste generasjon og blir mer dødelig. Denne prosessen er det noen som ikke takler like bra, og det gjaldt bla meg. Alt ansvaret, kravene, forventningene som jeg ble pålagt av andre og som jeg påla meg selv(ubevisst) ble rett og slett for mye. Har man da i tillegg litt groms fra fortiden man ikke har bearbeidet osv, så sier kroppen stopp.

 

Mitt tips til deg er og oppsøke noen å snakke med... hvor er du fra? Jeg har veldig tro på alternativ behandling, har funket veldig bra for meg iallefall!

 

Ønsker deg masse lykke til, er helt jævlig å sitte med de følelsene du gjør nå! Vær forberedt på at det kan bli verre, men tar du fatt i det blir det bedre:) I promisse:)

 

KLEM TIL DEG

[Hønemor ___]

Såpass ja ... hehe.. Godt å høre at det er andre også .. Jeg bor i Drammen.. Jeg har litt groms fra barndommen ... Opplevd mye. men vært helt fin frem til nå.. etter at jeg og sambo ikke har hatt det så bra sammen så har det bare ballet seg på.. noen uker bedre enn andre... Hvordan alternativ behandling? Takk for svar forresten

[benki]

Jeg har heller ikke hatt noen tegn til psykiske problemer før nå!(er 26år) Har en bror som har slitt sinnsykt etter han passerte 30, har liksom tenkt "ta deg sammen" det samme med min søster, har ikke klart å forstå hva de henger seg sånn opp i ting for og hvorfor de ikke bare kunn være glad i livet... så feil kan man ta:)

 

Slike ting har en tendens til å komme når man selv får barn! Jeg ante ingenting om hvor min depresjon/angst kom fra, da den ofte gir seg utspill i helt andre ting.. som f.eks døden. Men etter et par timer hos kineseolog fant vi fort ut hvor skoen trykket! Det dreier seg om å skape rom for seg selv, sette egne grenser, finne frem til seg selv igjen, komme i kontakt med egne ønsker osv.. det er en lang prosess for man blir så preget av alle rundt seg.

 

Når det kommer til alternativ behandling så er klinesologi i den kategorien. Det som er sinnsykt viktig med alle slike behandlingsformer er at det er så enormt mye dårlig der ute, så sjekk godt ut referanser og bakgrunn/erfaring!!

Har også prøvd ulike healere.. et par har vært veldig bra og et par bare jalla... her ville jeg hørt med bekjente og fårr noen anbefalninger!

Kombinasjon av disse har vært min redning i allefall.. ikke brukt tabletter av noe slag! Kommet veldig i kontakt med meg selv og tar ikke imot noe fra noen lenger.. fått mye bedre selvtillit på alle plan!

 

Lykke til i prosessen.. og bare spør hvis det er noe, eller hvis du har en dårlig dag! Vil ellers anbefale deg en bok som heter "du kan helbrede ditt liv"av Louise L Hay.. den har hjulpet meg i mange tunge stunder..