Æsj bæsj

[Maud]

Akkurat nå synes jeg yrkeslivet er en oppskrytt greie. Altså, i dag er det ni dager igjen til jeg skal ut i permisjon. Etter en litt strevsom ansettelsesprosess der jeg gikk for en ekstern kandidat fremfor en intern søker, så lå alt til rette for at ting var godt ivaretatt under permisjonen min (sist jeg var i permisjon var det veldig strevsomt, mange konflikter og det endte med at vikaren tok selvmord rett etterpå). Avtalen var at vikaren skulle begynne på torsdag slik at vi fikk noe tid sammen. I dag ringer han og har ombestemt seg! Så må jeg ringe til den interne søkeren og høre om hun fortsatt er interessert og det vet hun ikke om hun er... Hun har permisjon fra teamet mitt nå for å prøve noe annet. Så nå ser det ut til at ingen overtar når jeg går ut i permsjon :-(

 

I tillegg har jeg en ansatt som aldri følger opp pålagte oppgaver og som må få en skriftlig advarsel om at jobben er i fare.

 

Lurer på om jeg ikke hadde trivdes bedre med å være hjemme jeg :-((

[iznogood]

Det høres veldig strevsomt ut i en periode hvor du egentlig trenger å bruke energien din på degselv. Det er jo i motbakke det går oppover - men alt med måte.

 

Stor klem fra meg som håber jobbprobleme dine kan se og finne seg en løsning noe veldig raskt.

[dritgrei hei hei!]

Kan man bare trekke seg sånn??? Ja, man kan vel det.... man vil jo helst unngå at folk tar livet av seg også....

 

Jeg tror du kommer til å trives i permisjon i alle fall... :-) men nå er vel spørsmålet om du i det hele tatt kan gå ut i permisjon.... du får ringe til babyjenta di og høre om hun kan utsette ankomst noen uker........ uff Maud, dette er ikke kjekt! Jeg har ingen løsning i ermet, men hjelper det å heie??? jeg føler liksom at heiing heller ikke hjelper stort........... hmmm men jeg heier likevel, bare fordi du er ei bra dame, og fordi det ordner seg for bra damer.

 

klem skal du også få

klem klem klem

[Bægge dætern]

uff, kjente meg umiddelbart igjen i denne. selv er jeg hjemme i permisjon, men jobben har vært en berg og dalbane både før og under permisjon. eksterne søkere har blitt prioritert ved annsettelser, høyt sykefravær, personer som er mer eller mindre uegnet og tro det eller ei, et selvmord..........

har vel rett og slett blitt for mye for noen og enhver og hver gang det ser ut til at spiralen skal stige skjer noe uforutsett som setter oss ut av spill igjen.

dette har virkelig fått meg til å gå i meg selv og jeg har hatt mange tanker rundt det å være leder. har vi hatt litt uflaks eller har vi fått det som fortjent?

 

etter ett og et halvt år hjemme føler jeg at fokuset i livet har skiftet og jeg gleder meg til å komme tilbake på jobb og treffe alle igjen, kolleger skal bli deilig å ha. vi skal kose oss masse på jobb, skape god stemning og jeg skal ikke ta det så høytidelig. jeg utfører mitt arbeid med alvor, men nå vet jeg om en annen sfære som betyr mer og hvor jeg virkelig er en viktig person.

nei nå roter jeg meg helt bort.......................

skjønner godt din frustrasjon, men la det fare, slipp det og gi deg rom til å ta vare på det som er viktig : )

[Attpåklatten :-)™]

Dette hørtes veldig konfliktfylt ut.....

 

Håper dere finner ut av det og uansett så skal du ut i permisjon og kose deg fremover. Da får du prøve å legge ansvaret over på de andre. Noen må jo kunne gå inn og overta styringen etter deg eller?

 

Det viktigste blir jo at du klarer å legge det fra deg når permisjonen starter og klarer å bruke den tiden til å kose deg og bygge ferdig redet:-)

 

Lykke til!

[Plutseliten :)]

Vil bare si lykke til og sende deg en klem jeg

Det går som regel bra,og ordner seg til slutt,selv om det føles kaos nå i innspurten.

[Karomamma]

Huff, det var skikkelig æsj og bæsj...

Irriterende at det dukker opp slikt nå like før du skal kule'n.

 

Jeg vil også bare ønske deg lykke til og sende en god klem

[her@]

Huff, så kjedelig å få dette så tett inntil permisjonen da. Skjønner at du helst vil ha orden i sakene før du starter permisjonen. Håper du klarer å legge jobben fra deg likevel - og sette fokuset på den lille som kommer (det er jeg sikker på at du klarer helt fint).

 

Ellers er jeg enig i at yrkeslivet føles oppskrytt om dagen ja... Hos oss går det i oppsigelser (folk som har skaffet seg andre jobber) og håpløs leder - samt permisjonen min som er i komminga. Etter nyttår er det bare kontorlederen igjen av oss "gamle" - og det unner vi henne... (litt skadefro nå, men med rette)