Hvor vanlig er det... (TRENGER LITT HJELP HER)

[Queen_of_the_road*2_gull]

Hvor vanlig er det å redusere stillingen sin mot slutten? Altså bli sykemeldt noen prosenter..

Føler hver morgen at jeg så absolutt skulle hatt en dag fri i uken, sånn hver onsdag, og gå ned til 80 % stilling..

Sover veldig dårlig om nettene, og blir helt utslitt før jeg går ut av døren om morgenen.. Men hver gang jeg skal til å ringe legen, så bir jeg grepet av utrolig dårlig samvittighet... Og føler at jeg bare får holde ut i allefal ut denne uken, også se hvordan det går med neste uke....

Får ikke gjort noe når jeg kommer hjem, for er helt utslitt, og vil bare sove... Så huset ser jo ut som et bombenedslag.... Samboe r utrolig flink til å hjelpe til, men får dårlig samvittighet overfor han også.. Som må ta seg av både hus og oppussing samtidig som han er i full jobb og vel så det og hjelper pappa med gården....

Jeg vet jo at jeg egentlig burde "drite" i jobben, og tenke på meg selv.. Men likevel.. Får så utrolig dårlig samvitighet... Også er jeg så sta også.. Vil liksom så gjerne jobbe fullt helt til permisjonen....

 

Huff.. Noen som har noen gode råd?

Flere som har det sånn?

Og det er trygdekontoret som betaler ut sykepenger, når jeg er 20% sykemeldt ja? Slik at jobben lider ikke økonomisk av det? (sikkert et teit spørsmål, men...)

[amy_de]

Hei!

 

Er jo vanskelig å si hvor vanlig det er, men jeg har inntrykk av at det er mange som får redusert stilling mot slutten av svangerskapet. Du kan jo tenke på at det er bedre for arbeidsplassen din at du jobber litt redusert enn at du sliter deg ut og blir fullt sykemeldt de siste mnd?

 

Tenk også på at det kommer en tid etter fødselen hvor det er godt å ha litt overskudd. Tenk om den lille kommer før termin og du ikke får noe permisjon først. Tror det kan bli tøft. Og så er man jo ikke gravid så mange ganger i livet, man må prøve og kose seg litt og!

 

Jeg er litt usikker på om trygdekontoret betaler etter 16 dager eller fra første dag når du er gravid, men uansett betaler ikke arbeidsplassen din utover vanlig periode på 16 dager, så du bør ikke bekymre deg over det. Det klarer de

 

Lykke til, håper det ordner seg og at du får en roligere periode nå fram til målet!!

[elimor]

Det er veldig vanlig med redusert stilling mot slutten. Hvis du sliter deg for mye ut, er det større sjanse for at barnet fødes tidligere, med de komplikasjoner det kan medføre. Så det er ikke bare deg selv, men også barnet ditt du bør tenke på før arbeidsgiver.

 

Tenk på at alle tvillinggravide blir sykemeldt senest i uke 28, og det er nettopp for å unngå for tidlige fødsler. Jeg har også hørt at siden tidlig sykemelding har blitt innført for alle tvillinggravide, har denne gruppen blitt mindre utsatt for bekkenplager enn andre gravide.

[KristineH79]

De som er gravide m tvillinger blir sykmeldt fra uke 20 pga risikofylt sv!

Ellers skal du tenke på hva som er best for deg og barnet, Snakk m legen og/el jm og hør hva de anbefaler.

Men husk oxo at du gjerne skal ha et liv utenom arb, så ville sykmeldt meg kansje 40% og hatt en dag fri og litt kortere dg de andre dagene...

Lykke til og husk dette er tiden da man skal være egoistisk :-)

[enpå3ogenpå1]

jeg slet med de samme tankene som deg. Hadde veldig lyst på en dag fri men hadde igjen fryktelig dårlig samvittighet ovenfor jobben. Men vet du hva - du har ingenting igjen for å slite deg ut på jobb. Jeg fikk/ba om 40% sykemelding den siste måneden og det gjorde veldig godt. Har fri to dager i uka og jeg veldig glad for det. Og alle på jobben har jo full forståelse for det!! (skulle forøvrig bare mangle!)

Ta hensyn til deg selv og babyen. Be legen om å få 20% i første omgang hvis du tror det er nok, ellers er det jo bare å ringe og be om mer. Jobben klarer seg økonomisk, de betaler vel de første 16 dagene og så får de resten fra nav (mener jeg da?)

 

Så bare gjør det, ikke ha dårlig samvittighet ovenfor jobben!!

 

(Hilsen en som faktisk bare har to hele dager igjen før permisjon!!!)

[lilleven]

Jeg kjenner meg bare 100% igjen i hva du skriver!

Jeg jobbet helt frem til permisjonen sist og angrer skikkelig på det, sov så snart jeg kom hjem og fikk ikke hentet meg skikkelig inn de par dagene jeg hadde før jeg fødte:(

-Alle runnt meg rådet meg til å redusere men "snill-jente syndromet" hadde meg i sin hule hånd.

 

En klok dame sa noe lurt til meg på slutten av svangerskabet -hva ville du ha rådet din beste venninde til i en slik situasjon?!

-og hvem takker deg for innsatsen du gjør om et år?

 

Jeg er snart fødeklar med nr 2 og reduserte tidelig til 80% -fikk bekkenløsning og måtte sykemeldes helt desverre. Men jeg har det bra med meg selv og bruker tiden på å trene det jeg klarer og får gjort så mye smertene tillater hjemme. Min mand får tid til oppussing og os så der er en vind vind situasjon!!!

 

Når alt kommer til alt er det tross alt familien som teller, det er de vi skal leve med resten av livet!

 

Nu er din tid til å ta vare på deg og den lille som kjenner alt du kjenner.

 

Masse lykke til!

 

 

[brummemamma-]

Jeg skjønner deg godt, men det er oss selv vi må ta hensyn til, og babyen. Sykefraværet hos gravide øker, og jeg tror ikke folk blir mer skulkete, men at arbeidsplassen blir mindre flink til å legge til rette og at arbeidslivet blir hardere. Man har krav på tilrettelegging av arbeidsdagen, selv om man ikke er sykemeldt. Dersom bedriften/kommunen er en IA-bedrift (medlem i inkludert arbeidsliv ordningen) så får de i alle fall dekket sykepengene fra 1.dag når du er gravid, og i tillegg kan de faktisk få dekket vikar viss det er fare for at du blir det, slik at de lettere kan legge tilrette.

[Queen_of_the_road*2_gull]

Tusen takk for svar damer. Godt å høre at det ikke er bare jeg som strever med sånne tanker.... Er liksom alt for snill, og har alt for lett for å si ja til alt mulig...... Huff... Skal prøve å ringe legen min i morgen.