Jeg trives ikke sammen med barna hans.....:-(

[hjelpesmega]

Mannen min har to barn fra tidligere ekteskap. Jeg har aldri trivdes noe spesielt bra sammen med dem. De er egentlig snille og gode, men jeg har aldri følt meg tilpass når de er med. De krangler voldsomt mye, og har en masete og dominerende oppførsel, som forklares med at de har ADHD. Jeg gruer meg til hver gang de skal hit. Da er det masing, krangling og kjefting hele helgen. Det er så sjenerende at jeg ikke ønsker å ha besøk av min familie og venner mens de er her, for det er så anstrengende. Jeg vil bare gjemme meg bort fra alt sammen. Det var ikke like ille i starten. Det ble bare verre og verre etter at vi fikk barn sammen. Ønsker meg i utgangspunktet to egne barn, men ser at vi har evig nok når hans barn også er her. Dette irriterer meg, for det føles som om de begrenser livet mitt til å få kun ett barn.Føler meg ikke snill som føler det slik, og det gjør alt bare verre.

 

Hva kan jeg gjøre for å snu dette?

[~~DoraDora~~]

Kjip situasjon du er i... men det er ikke barnas feil at helgene blir slik...

 

Du sier selv at de egentlig er snille og gode, men at det er mye krangling mellom de.... sånn er det faktisk med alle søsken, uansett alder. Sånn vil det bli med dine barn også, dersom du får flere. (Jeg er også sliten av mine som også alltid krangler, men sånn er det jo bare med barn...enten de har ADHD eller ei...)

 

Det eneste jeg kan råde deg til er å forkusere på livet dere har ellers. Da må du se det utifra hvordan du, din mann og deres barn fungerer som en familie. At de andre barna kommer innimellom er noe du og din mann må samarbeide om å få til å fungere på best mulig måte. Det er bare du og din mann som kan få til å lage en grei situasjon ut av dette. Det er dere som bestemmer hvordan dere skal ha det når barna er hos dere.Men at de krangler seg i mellom , er helt å forvente av søsken.

 

Dette problemet sliter de fleste foreldre med, enten de er steforeldre eller foreldre... stikkordet er samarbeid mellom de voksne i hjemmet barna er i...

 

Dersom du ikke orker sjau og søskenkrangling, råder jeg deg til å stoppe med ett barn. For dette vil du aldri greie å unngå med flere barn i hus. Ikke engang om barna er dine egne...

 

 

[liljekonval]

Kjære deg,

 

Jeg skjønner at det føles tøft akkurat nå og at du er sliten. Det finnes ingen fasit på hvordan man skaper det perfekte stemor/stebarn forholdet, men jeg skal forsøke å gi deg et par tips:

 

1. Sett deg ned med mannen din i ro og mak, fortell ham hvordan du har det og hva du føler. At du skulle ønske du kunne bidra positivt i barnas liv, være et pluss, en blid og engasjert stemor for dem, men at slik situasjonen er nå så greier du det. Det er for mye kaos og du er for sliten. Som en mulig løsning på situasjonen kan du foreslå at dere setter opp noen "fellesregler" (vi har laget sånne regler og de fungerer fint). F.eks at inne bruker man "innestemme" og at skriking og voldsom lek er forbeholdt når man er ute. At det ikke er lov å slå, sparke eller bite og at man må høre etter når de voksne sier noe. At dersom de ikke hører etter vil de få en (eller to) advarsel ("Vær så snill å ikke skrik, hvis du fortsetter med det blir jeg nødt til å sende deg på rommet ditt"). Og hvis de fortsetter MÅ dere være konsekvente og sende dem på rommet. Etter en liten stund når gutten har roet seg går en av dere opp (helst faren) og forklarer hvorfor det ble slik som det ble. Ikke ha for mange regler, ha heller noen enkle (de viktigste) som dere alle må kjenne til og forplikte dere til å følge. Disse reglene vil hjelpe deg å slappe mere av for når alt kommer "uta av kontroll" vil du vite at "nå setter ned foten på en ordentlig måte og dette roer seg". Det er vikitig at mannen din er enig i dette og at dere begge er konsekvente. Ikke unødvendig strenge og i hvert fall ikke kjefter på dem. men rolige, faste og konsekvente. Regler på når guttene må i seng og slå av lyset er også greit. Da kan du gi masse av deg selv frem til klokken er X, så gir du dem en god klem og sier natta og så VET du at dett er det er det ro i leier'n etter det og at du og mannen din kan nyte noen rolige timer sammen. Men igjen, må dere være konsekvente og være faste på at nå ER DET leggetid.

 

2. Benytt anledningen når guttene er hos dere til å gjøre litt andre ting, møte veninner (med babyen eller alene), trille en tur, gå på café, osv. Ikke bli borte hele dagen, men hvis du kommer deg en liten tur ut og får "luftet" deg litt så tror jeg du vil føle deg bedre når du kommer hjem igjen og vil ha mere overskudd. Jeg vet at du kanskje aller helst skulle vært sammen med mannen din, men dersom det blir for intenst hjemme så ta deg en tur ut alene og KOS DEG!

 

3. Vær mye ute og bruk dagen på aktiviteter der gutten får brukt seg skikkelig!! Jeg har en stedatter og to gutter med mannen min og på lørdag og søndag morgen kan det være ganske intenst på kjøkkenet. Da er det bare å få på dem ullklær og UT hele gjengen før vi alle går bananas! Enten vi går tur i skogen, leker i hagen eller aker (gleder meg til snøen!).

 

Dette kommer til å ordne seg. Men du må ta tak i problemet og forsøke å få orden på familiesituasjonen (ref. "fellesregler"). Ta tyren ved hornene!

 

Ønsker deg all lykken i hele verden!

 

[ostekaka]

Jeg føler det hjelper å distansere seg litt, og det er mulig så lenge det dreier seg om helge samvær. Det er annenhver helg det er snakk om, og de andre helgene kan du få regjere hvordan dere skal bruke tiden. Familie og venner kan komme til dere de helgene dere ikke har samvær, og du kan dra til familie og venner de helgene han har samvær.

Få ditt andre barn, det er jo riktig som det sies at alle søsken krangler, men det er ikke slik at alle søsken krangler alltid. Jeg ville ha sagt til faren at han må få dem til å kule litt ned på kranglingen fordi det ikke går an å være i hus, det blir for anstrengende, og om ingen forbedring skjer, kan du rømme huset med god samvittighet.

Jeg er blitt veldig flink til å dra ut en gang i blandt i samværshelgene, og det er absolutt verdt det. Blir nok litt vanskeligere når jeg sitter med en ny baby festet til puppen, men kampen om oppmerksomhet og det å skrike høyest er det bare himmel å bli kvitt.

[Gjest]

Hvis du virkelig vil gjøre noe for å gjøre ting bedre for deg selv og andre så burde mannen din kontakte ppt eller bup og be om et slikt foreldrekurs med deg og mannen din. Der får dere mer lærdom i hvordan å håndtere barn med adhd og hvordan dere kan gjøre det for å lette på situasjonen hjemme.

Anbefalles.