Gå til innhold

Jeg trives ikke sammen med barna hans.....:-(


Anbefalte innlegg

Skrevet

Mannen min har to barn fra tidligere ekteskap. Jeg har aldri trivdes noe spesielt bra sammen med dem. De er egentlig snille og gode, men jeg har aldri følt meg tilpass når de er med. De krangler voldsomt mye, og har en masete og dominerende oppførsel, som forklares med at de har ADHD. Jeg gruer meg til hver gang de skal hit. Da er det masing, krangling og kjefting hele helgen. Det er så sjenerende at jeg ikke ønsker å ha besøk av min familie og venner mens de er her, for det er så anstrengende. Jeg vil bare gjemme meg bort fra alt sammen. Det var ikke like ille i starten. Det ble bare verre og verre etter at vi fikk barn sammen. Ønsker meg i utgangspunktet to egne barn, men ser at vi har evig nok når hans barn også er her. Dette irriterer meg, for det føles som om de begrenser livet mitt til å få kun ett barn.Føler meg ikke snill som føler det slik, og det gjør alt bare verre.

 

Hva kan jeg gjøre for å snu dette?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Oppsøk familierådgiver etc som kan behandle dere alle sammen, så dere lærer dere å samarbede/forstå hverandre osv. Lykke til!

Skrevet

Takk for svar :) Hvilken instans kontakter jeg? Er dette noe min mann må være på med, selv om han kanskje ikke ønsker? Han er litt sånn som skal fikse alt selv, men gjør det overhodet ikke.

Skrevet

Dette høres ut til å kvele deg. Det at du selv ikke kan inviterer egen familie i eget hjem forteller meg at dette er et alvorlig problem. Hva mener din mann oppi dette? Han bør så absolutt ta problemet på alvor og sette klare regler for barna sine. Dere bør begge si at hjemme her oppførere vi oss eller får det konsekvenser. Om barna har en dominerende oppførsel bør far bli enda mer dominerende. Tenker på barnet dere har sammen - h*n kan heller ikke ha det godt.

Skrevet

Er det ikke kommunene som skal ha slike tilbud mon tro? Familievernkontoret etc i kommunen.... Er ikke helt sikker, men kanskje barnevernet også vet råd.

Ja, mannen din er en del (en stooooor del) av husholdningen og deres felles problem, så han må bli med! Han må jo være den beste bidragsyteren i et slikt tilfelle, da det er hans bio barn.

Tror dere vil komme veldig godt ut av en slik løsning, da vil kanskje du og barna forstå hverandre bedre og mannen din få noen tips om hvordan han kan være "megler/konfliktløser" mellom dere. Om du forstår hva jeg mener.....

Skrevet

Ja der sa du det, det føler som jeg kveles. Vi har klare regler og grenser for de, men det blir alltid krangling og diskusjoner uansett. Mannen min er meget striks og streng mot dem. Hører de ikke etter så får det konsekvenser, i form av at de f eks ikke får spille dataspill o.l.

Har vi gjester blir de helt propell. Oppfører seg sjenerende på forskjellige måter. Det er en veldig stressfaktor for oss. Når vi forsøker å dempe de hører de ikke, og vi må bli sinte for at de skal dempe seg. Dette synes jeg er veldig ubehagelig. Vil helst unngå slikt når vi har besøk.

Jeg orker egentlig ikke å ha det slik i det hele tatt. Har selv vokst opp i et rolig harmonisk hjem, og jeg kjenner meg ikke igjen i mitt eget.

 

Skrevet

Noen som er i lignende situasjon?

Skrevet

det hørtes ikke noe godt ut for deg.

 

familievernkontoret kan du kontakte.

 

Dere må finne en vei, slik at han forstår hvordan du har det. Og sist men ikke minst må dere får hjelp til å styre disse stakkars barna. De tar jo helt piffen ut av enhver kan jeg forstå........

 

kan jo hende de merker at du aller helst ikke vil ha de der også.

 

Nei, dette ble ikke mye til råd fra meg......beklager.

Skrevet

Vet du hva jeg foreslaar?

Reis bort!

La dem ha helgene alene.Og du lade batteriene dine et annet sted. Om ikke hver gang de er der,saa iallefall ofte.

 

Bruk som begrunnelse at du oensker de skal ha tid sammen med faren sin alene innimellom.....

 

Ingen av dere er tjent med krangel,kjefring og braak hele helga de er der.Saa proev denne loesningen ei stund,og se det an.

 

Uansett er familieraadgivning et flott forslag!

Skrevet

Det er mye mulig de merker at jeg helst ikke vil ha de der, selv om jeg prøver så godt jeg kan å dekke over det.

Jeg har reist bort noen ganger når de er her, sammen med vårt felles barn. Mannen min liker ikke det, for da er han stuck hjemme alene, og synes det er kjedelig. Ikke lett dette her, uansett hva man prøver å gjøre.

Skrevet

Jeg kommer fra den andre siden. Min stemor taklet ikke oss biobarna, hun bodde jo hos oss så vi så henne og hatet hennes hver dag og det er tøft. Hennes barn var de beste og vi var barne problembarn, som skulle kastes ut dagen vi fylte 16.

Jeg forstår til dags dato hvorfor faren min tilott dette, men nå er jeg voksen og har flyttet ut så det er ikke så farlig. Må innrømme at det gjorde vondt da hun prøvde å misslike eldstesønnen min i begynnelsen, men hevnen var søt fordi han har sjarmert henne totalt og hun er helt fortapt i begge mine to.

 

Mitt råd er å ta tak i det, søk hjelp gjennom helsestasjonen, barnevernet, ppi eller hva det måtte være. Lær deg hvordan du kan få en bedre relasjon med disse barna, diskuter sammen med mannen din grunnregler i huset når barna skal være der. Gi å gi til du nesten ikke klarer mer og evt stikk av en gang i blandt.

 

Jeg skjønner at det ikke er lett å være deg i disse helgene, men deres livsituasjon er ikke barnas feil så vær så snill legg ikke skylden på dem.

Skrevet

For å gjøre det litt klarere; jeg hater overhodet ikke stebarna mine. Jeg trives bare ikke i mitt eget hjem. Jeg er klar over at det ikke er deres feil, derfor er jeg så smått i gang med å få gjort noe med det.

 

Takk for svaret ditt Gunda.

Skrevet

Vil anbefale dere et kurs som heter DUÅ (de utrolige årene) Bup arrangerer dette i samabrbeid med kommunene, og det er åpent for alle som har behov for foreldreveiledning! (3-8 år). Dette kurset er spesielt rettet mot ADHD-barn!

 

Går på det selv og er veldig fornøyd. Man får mange gode tips og evt noe aha opplevelser.

 

Det er så utrolig lite som skal til for å bedre kommuniksjonen mellom foreldre /barn.

Skrevet

Jeg har og hatt det sånn.

 

Men jeg fikk råd om å finne på noe sammen med dem alene.

Ta dem med på noe på byen....

 

Da hadde jeg noe eget med dem.

Og det hjalp en god del, og etterhvert roet de seg ned igjen.

Men de hadde ikke ADHD da, men det kan jo ba blusset opp pga sjalusi.

Skrevet

De er eldre enn 8 år, men det finnes vel kanskje kurs for de som er eldre også. Takk for svar.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...