Uff, idag er det en tung og vanskelig dag.....:o(

[Cat.68]

Idag flytter datteren min til sin pappa. Takk og pris er det ikke lenger en 1.5 mil unna men likevel. Dette blir meget rart. Hvordan takler man slikt da.??

[Gjest]

uff,aner ikke.har ikke vært i den situasjonen før.

 

godt det ikke er så langt unna,hvor gammel er dattera di??

 

 

[Gjest]

Oi, det er nok ikke lett for en mamma... :-/

[Spanskeflua]

Ja det kan ikke være enkelt. Hvor gammel er hun? En av min manns barn fra tidligere ekteskap flyttet til oss i høst, han er 13 år gammel. Det er over 80 mil hjem til mor...men med han går det bra, men jeg vet ikke med mor. Hun sier ikke noe til oss om hvordan hun har det,forståelig nok. Hvordan du bør takle det vet jeg ikke, men det viktigste er at ikke jenta sitter med dårlig samvittighet for valget sitt(går ut ifra hun har valgt det selv?).

[Gjest]

Så trist...Hvor gammel er hun da? Og hvorfor?

Om dette er noe alle er enige er den beste løsningen så er det jo bare å ønske henne lykke til. Du er jo like mye mammaen hennes.

Og jeg går ut fra at dere ses mye uansett.

[Cat.68]

Hun er 12 år og gjør det etter eget ønske, men det er så vanskelig å gi slipp.

[Mamma til 3 gutter-<-@]

Huff, det er ikke lett når barna flytter, men har datteren din valgt det selv?

[junior&vesl@]

Ja, huff - det må være en rar og vond følelse:(

Hvor gammel er hun da? Og hvorfor skal hun flytte? (bare svar hvis du vil).

Lykke til iallefall. Vet ikke hvilke råd jeg skal gi annet enn å ta en dag av gangen, og som du sier selv -det er bare 1.5 mil unna.

Du må aktivisere deg selv i begynnelsen, så du ikke sitter hjemme og grubler og savner...

 

 

[Cat.68]

Hun er 12 år og gjør det etter eget ønske, men det er så vanskelig å gi slipp

[Cat.68]

Jeg støtter henne 100% i valgt hun har tatt, vil hun prøve å bo hos far skal ikke jeg stå iveien. gråter gjør jeg alena.

[Gjest]

forstår godt din frustrasjon.jeg har en datter på snart 11 år,og det hadde vært veeeldig vanskelig om hun skulle flytte fra meg....dette kan ikke være lett nei...

 

 

huff,,,føler meg deg jeg nå assa!!!!!!

[Dronningen!]

Vet ikke hvordan det er men kan tenke meg frustrasjonen din Cat....

 

Klemmer

[Libido-]

Huff ikke noe god situasjon. Du får tenke på at hun har det fint, og at hun bare er en telefon unna =)

[Cat.68]

Hun er 12, og ja hun hvar valgt dette selv. Hvorfor tja, det er nok ikke bare en enkelt faktor som gjør det. Det har vært mye som skjedd oss de siste årene og det har vært tungt for både liten og stor. Så er det vel nysgjerrighet om hvordan det kan være å bo hos pappa. Hun trives ikke så kjempegodt på skolen, og far bur nabo med en hestegård og hun har hestedilla. Så hva eksakt som gjør dt er vel vaskelig å si. men hun ønsker nå dette og da føler ikke jeg at jeg kan nekte henne så lenge far ønsker å ha henne der.

[Nit@™]

Sikkert sårt for "mammahjertet" ditt. Men det er som du sier.. gråte kan du gjøre alene.. blir jo slik at man må svelge sin egen stolthet akkurat da..

Jeg gruer meg til eldste mi skal flytte til neste sommer, og da er hun over 18... så jeg kan godt forstå at du synes det er tungt.

Men mamma er du jo likevel, og i dag har man jo mange måter å "prates" daglig på. Sms, msn osv. Det har jeg tenkt på at kommer til å hjelpe meg litt. Vil jo ikke ringe hver dag og mase men msn blir liksom litt mer "uskyldig" ikke så mye mas, eller bare sende en sms for å høre hvordan dagen har vært, og si god natt...

 

[FlorDeLaCanela]

Om ikke annet; dette blir du antagelig styrket av.

Jeg syns dessuten du er flink og tøff som lar henne velge dette selv, og setter følelesene dine tilsides for henne.

Kanskje du tenker at det er en selvfølge, men sånn som du takler det tror jeg ikke alle takler det.

 

Vær stolt av både deg selv og datteren din.

[Cat.68]

Takk det var snilt sagt av deg. Ja det er jo dette jeg er nødt til å fokusere på. At det er hennes eget ønske. Ellers hadde jeg jo blitt gal.