Cat.68 Skrevet 29. oktober 2007 #1 Skrevet 29. oktober 2007 Idag flytter datteren min til sin pappa. Takk og pris er det ikke lenger en 1.5 mil unna men likevel. Dette blir meget rart. Hvordan takler man slikt da.??
Bette76 Skrevet 29. oktober 2007 #2 Skrevet 29. oktober 2007 For å være helt ærlig; jeg vet ikke.. Men det hørtes hjerteskjærende ut og jeg ville bare gi deg en god klem. Ta vare på deg selv.
Cat.68 Skrevet 29. oktober 2007 Forfatter #3 Skrevet 29. oktober 2007 Takk, hun er 12 år og gjør det etter egen vilje, men det er så ufattlig vondt å gi slipp!!
ღ jeanette og flokken ღ Skrevet 29. oktober 2007 #4 Skrevet 29. oktober 2007 Jeg vet dessverre ikke hvordan man takler slikt..en vet vel ikke det før man har vært oppi det. Men kan tenke meg det er tungt og vanskelig for deg,men også at jenta har sine grunner og vil være fornøyd.Det er jo det alle mødre vil,at barna deres skal ha det godt. Ikke dermed sagt at det er lett for den forelderen barnet ønsker å flytte fra. Håper at dere får det enda bedre sammen,og at begge har det bra fremover. Masse lykke til:-)
Lilly 79 Skrevet 29. oktober 2007 #5 Skrevet 29. oktober 2007 Uff, skjønner at det føles både tungt å vanskelig, Cat.... Men det er stort av deg å la henne prøve! Tror ikke jeg hadde vært like flink som deg der... Klart det er vanskelig. Du føler kanskje at hun foretrekker far fremfor deg, men det tror jeg ikke at hun gjør. Hun er en jente på terskelen til å bli tenåring, å hormoner raser vet du. Sikkert litt eventyrlysten også, og vil prøve dette. Slå deg til ro med at dette er en fase i livet hennes, mest sannsynlig kommer hun nok hjem igjen. Og du? tenk så mye KVALITETSTID dere får når hun er hjemme hos deg i helger, o.l:-) Kanskje er dette bare sundt for en periode? Masse klemmer fra meg. (Pappa sa engang til meg at det er ALLTID noe positivt i alt, vi må bare bestemme oss for å se det)
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2007 #6 Skrevet 29. oktober 2007 1,5 mil hvor lang tid tar det om du skal kjøre dit a?
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2007 #8 Skrevet 29. oktober 2007 tåpelig? jeg har null peiling hvor lang tid det tar å kjøre 1,5 mil. derfor spurte jeg. tenker på helger ol. om det ikke tar så lang tid å kjøre kan hun kanskje komme hjem litt oftere.
Lilly 79 Skrevet 29. oktober 2007 #9 Skrevet 29. oktober 2007 Jeg synes det er litt skremmende at du ikke klarer å ansla hvor lang tid det vil ta, sånn ca.
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2007 #10 Skrevet 29. oktober 2007 javel. da beklager jeg så meget for at jeg skremte deg med mitt spm!
Lilly 79 Skrevet 29. oktober 2007 #11 Skrevet 29. oktober 2007 Takk, har kasta innpå 2 vival nå, så det begynner å roe seg litt her.
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2007 #12 Skrevet 29. oktober 2007 Kjører du i 60 tar det femten minutter. Kjører du i 60 km/t kjører du 60 km på 60 min, altså 1 km pr minutt, altså 15 km på 15 min. Kjører du fortere går det fortere. Kjører du saktere går det saktere.
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2007 #13 Skrevet 29. oktober 2007 Hun kommer tilbake innen 12 mnd. Cat.68!
Willemo Skrevet 29. oktober 2007 #14 Skrevet 29. oktober 2007 For en vanskelig situasjon for deg! Men selv om det oppleves vondt og uforståelig for deg nå, så tror jeg du har alt å vinne på å være positiv og støtte opp om hennes valg og gjøre det best mulig for dere alle. Nå får hun prøvt ut det hun ønsker, og det kan godt hende hun er tilbake etter kort tid. Uansett vet hun at du støtter henne uansett hvilket valg hun vil komme til å ta. Lykke til.
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2007 #15 Skrevet 29. oktober 2007 Kan jeg spørre hvorfor hun vil bo hos pappen sin?
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2007 #16 Skrevet 29. oktober 2007 Hvorfor legger du det ut her på krangle? Hva med å legge det inne på skravle, eller vil du ha frekke svar?
Lilly 79 Skrevet 29. oktober 2007 #17 Skrevet 29. oktober 2007 Kanskje hun har venner her, (Bla. meg) som ikke bomber henne med frekke svar? -Og dessuten tror jeg det bryr Cat midt i kaviarstjerna om hun får kjipe kommentarer fra anonyme. Hun vet nok hvem hun er, og hva hun står for.
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2007 #18 Skrevet 29. oktober 2007 Jeg synes det bare er litt rart, for hun burde vel ha venner på skravle også? Men når hun legger det ut her, så må hun regne med frekke svar.
Eat sardines and die Skrevet 29. oktober 2007 #19 Skrevet 29. oktober 2007 Her kan du skrive inn dine frustrasjoner med nick eller som anonym. Frustrasjoner rommer så mangt min venn. Det går an å velge hvilke innlegg man vil svare frekt. Det er ikke et påbud som sier at du MÅ behandle folk dårlig her vettu.
lilja70 Skrevet 29. oktober 2007 #20 Skrevet 29. oktober 2007 Du får nøye deg med en virtuell knuseklem, hadde jeg flydd opp der og klemt på deg, ville du sikkert blitt smitta;-/ -Tenker på deg!!! -Du skal se dette er de første vonde stegene til noe godt. -Kanskje du kan bruke dette til å tvinge fram litt action i en annen familiesak, for eksempel. Og kanskje jenta forstår at det er et snev av sannhet i at gresset er grønnere på den andre siden. Men at dagen i dag er vond, det skjønner jeg godt. -Så jeg slenger likegodt på enda en virtuell kosemos;-)
Cat.68 Skrevet 29. oktober 2007 Forfatter #21 Skrevet 29. oktober 2007 Vær du trygg på at jeg regner med frekke svar, men klarer godt å sile ut de svar som kommer på ren djævelskap. Har ikke funnet noen så langt. Dessuten har jeg lagt det også på skravle ;o)) Det går bra. Som sagt det er ikke langt unna og det er ikke noe annet en morshjertet som har det vondt. Det går over, og som noen over her skrev. Jeg trur hun kommer hjem når nyhetens behag har lagt seg. Men da har hun ihvertfall fått prøve og nysgjerrigheten er stilnet.
Cat.68 Skrevet 29. oktober 2007 Forfatter #22 Skrevet 29. oktober 2007 Til anonym 18:29 Hvorfor tja, det er nok ikke bare en enkelt faktor som gjør det. Det har vært mye som skjedd oss de siste årene og det har vært tungt for både liten og stor. Så er det vel nysgjerrighet om hvordan det kan være å bo hos pappa. Hun trives ikke så kjempegodt på skolen, og far bur nabo med en hestegård og hun har hestedilla. Så hva eksakt som gjør dt er vel vaskelig å si. men hun ønsker nå dette og da føler ikke jeg at jeg kan nekte henne så lenge far ønsker å ha henne der.
Huldr@. Skrevet 29. oktober 2007 #23 Skrevet 29. oktober 2007 Huff, sånne dager er ikke lett. Min kusine har nettopp opplevd det samme, bortsett fra at begge barna hennes flyttet. Det var veldig sårt for henne. Nå er datteren din heldigvis ikke så veldig langt unna, og døren din er jo alltid åpen for henne - så det går nok bra. Masse klemmer fra meg
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå