Fødselshistorie (lang)

[Pottemor og lillemann]

Det er nesten tre måneder siden jeg fødte nå, men bedre sent enn aldri.. Førstegangsfødende, gruet meg litt til fødselen men hadde bestemt meg for epidural hvis det lot seg gjøre. Fire dager på overtid våknet jeg etter en natt med murringer i korsryggen (noe jeg forøvrig hadde hatt til og fra siste to månedene av svangerskapet). Etterhvert kom smertene med ca ti minutters mellomrom og beveget seg fremover mot lyskene. Vi var veldig usikre på om noe var på gang, og ringte inn til føden. Lurte bl.a på om samboeren skulle holde seg hjemme fra jobb eller ikke... De sa de trodde nok noe var på gang og anbefalte at han holdt seg hjemme. Jeg kunne bare ta det med ro hjemme så lenge, har kort vei til sykehuset. Vi spiste frokost og det begynte å bli noe mer vondt. Etterhvert kom smertene med 4-5 minutters mellomrom og vi bestemte oss for å dra til sykehuset. Jeg ble lagt på CTG som viste at det såvidt var bittelitt aktivitet, og jordmoren smilte og sa at hvis man la godviljen til kunne man nok si at dette var begynnelsen på noe. Da hadde jeg 1 cm åpning. Vi dro litt skuffet hjemover og belaget oss på mye venting, dette kunne kanskje ta flere dager?

 

Da vi kom hjem inntok jeg sofaen, vi droppet tidtakingen for en stund og så på tv. Riene ble ganske mye vondere etterhvert, og plutselig gikk vannet. Det var nå gått ca syv timer siden jeg våknet. Vi dro igjen inn til sykehuset, denne gangen bestemt på å bli. Riene var nå ganske så vonde og jeg måtte kroke meg sammen hver gang, ca tre minutters mellomrom. Vi fikk komme inn med en gang da de så hvor vondt jeg hadde, nå hadde jeg 4-5 cm åpning og spurte etter epidural. Det skulle de ordne, men måtte ordne med en del ting først (noe papirer, klyster, veneflon osv). I tillegg skulle jeg plutselig dusje etter klysteret og skifte til sykehusklær. Alt dette ble grundig avbrutt av riene som nå kom ganske tett.

 

Vi skulle overflyttes til fødestue og så var det vaktskifte, den nye jordmoren skulle følge meg til det nye rommet. "Bare ta det rolig og bruk den tiden du trenger" sa hun da jeg skulle komme meg fra ene enden av føden til den andre med masse ventende folk i gangene. Jeg ville selvfølgelig helst komme meg så fort som mulig frem før neste rie kom og sprang nesten av gårde... De sjekket åpningen igjen, nå var det nesten full åpning bare en time etter forrige gang de sjekket, altså ingen tid til epidural. Riene kom nå ganske så tett, jeg syntes jo dette var litt skummelt som hadde forberedt meg på epidural, men var ikke helt "til stede" til å oppfatte hva som skjedde rundt meg. Jeg klamret meg til lystgassmasken, noe usikker på om det hjalp. Da var det tid for å presse. Det var litt lite fremgang, lå og presset i en time før de tilkalte gynekolog som kom for å hjelpe med vacuum. Selv syntes jeg faktisk ikke det virket så lenge, men det var en befrielse når legen kom likevel. Etter klipping og revning kom gutten ut på to pressrier, det viste seg at han hadde hånden ved siden av hodet på veien ut og at det var derfor det tok litt tid. En nydelig, velskapt stor gutt på 4 kg ble lagt på magen min, en veldig spesiell opplevelse! Han lå og kikket på meg og faren sin med store mørke øyne! Jeg ble sydd i tre kvarter, da hadde jeg faktisk utrolig god effekt av lystgassen. Han ble stelt og lagt til brystet, foreldrene fikk litt mat og jeg dusjet før vi gikk over til hotellet.

 

Jeg hadde en veldig god fødselsopplevelse selv om smertene virket uutholdelige der og da. Da jeg lå der husker jeg at jeg tenkte "dette gjør jeg aldri igjen", nå i ettertid har jeg en mer romantisert opplevelse av det hele. Det er vel det som er så fantastisk at man glemmer fort hvor vondt det er fordi det er en så liten pris å betale for å få et nydelig og velskapt barn! Min fødsel gikk jo ganske raskt, ti timer etter jeg kjente antydning til rier var lillemann født, så jeg var nok heldig til å være førstegangsfødende.

 

Til dere alle: Lykke til, det er virkelig noe å glede seg til! Selv om melken uteblir og tårene lett kan strømme på i dagene etter fødselen er det en helt uvirkelig og fantastisk tid. Takk for meg her inne på BIM.

 

 

[Sussa jan 2016<3]

for en flott fødsel..... kos deg med gullet ditt du...*klem*

[Tussa og Sofie]

Gratulerer så mye, det var en fin fødselshistorie ihvertfall ;o)

[Bea har snart 4 barn?]

grettulerer så masse med den lille......