Hvordan kjenne igjen...

[phantomet]

mennesker med livsvisdom, med-menneskelighet og innsikt?

 

Beskriv hvilke egenskaper disse menneskene har, slik at andre kan gjenkjenne slike i sin hverdag?

 

Jeg har min oppfattelse av hvordan slike mennesker er, og det hadde vært artig å høre med dere, om mine tanker stemmer overens....)

 

[Plutseliten :)]

De menneskene, mener jeg er personer som har evnen til å lytte og ikke alltid komme med sine egne erfaringer hele tiden. Men mennesker som støtter og viser ekte empati uten å alltid ha en selvopplevd historie å komme med. Dette mener jeg, er mennesker som har innsikt og som viser ekte medmenneskelighet

[Attpåklatten :-)™]

De menneskene kjenner jeg igjen, ved at de nettopp har egne erfaringer og opplevelser som har lært dem denne visdommen:-) Jeg tror på reinkarnasjon og er ikke i tvil om at denne livsvisdommen er et resultat av nettopp det:-)

 

I tillegg senser jeg raskt hva som er tilgjort og påtatt når det gjelder empati hos mennesker, stor forskjell på det og det viser ofte også evnen til menneskene når det gjelder de kvalitetene du nevner.

 

Empati er for meg et åpent hjerte, hvor egoismen er lagt til side i situasjonen, og hvor kjærligheten til andre mennesker er ren og uten baktanker. Hvor man virkelig føler med og klarer å ta inn noen av følelsene... Evnen til å lytte er viktig........evnen til å være ydmyk overfor andre mennesker er viktig........ydmykhet er veldig viktig:-)

 

Jeg kjenner at jeg kunne skrevet mye om dette, men skal gi meg der:-)

[Attpåklatten :-)™]

Raushet er et typisk kjennetegn på slike mennesker..........evnen til å igjen, legge egoet til side og være raus............videre følger da ofte evnen til tilgivelse......noe jeg tror er essensielt for å kunne gå videre i eget liv, i gitte situasjoner, og legge ting bak seg som ikke man trenger å bære med i bagasjen sin.....

[dritgrei hei hei!]

Hmmmm Ingen mennesker kan ha bare dette. Jeg kjenner mange som har litt av alt, men jeg kjenner kun en person som har mye av dette, og det er kanskje han som er min målestokk...

 

Hvordan man kan kjenne dem igjen...

 

Jo -

Han gir - ikke av sitt private, men av sin kunnskap.

Han gir - ikke for å få, men fordi han rett og slett ikke kan la det være.

Han ser - og bruker det han ser til å bygge opp, ikke seg selv, men den han ser.

Han ser - ikke den man vil bli sett sm , men den man faktisk er. Han er tydeligog skarp.

Han er varm og raus.

Han snur ikke med vinden, men imøtekommer behov, ikke dem man tror man har, men dem han ser at man har...

 

Disse menneskene, denne mannen kan det unike, og det er å gi av seg selv uten å være selvutslettende, og han klarer å gi av seg selv uten å være overumplende, han gir av seg selv uten å være belærende.

 

... og midt oppi dette kan han ta imot, med glede, ydmykhet, takknelighet og varme.

 

 

ikke mange er sånn, men mange av oss har vel noe av dette innabords.... jeg velger å tro at jeg har det i alle fall, og her inne har jeg blitt kjent med mange damer som alle kan skilte med egenskapene livsvisdom, medmenneskelighet og innsikt. Hadde vi ikke hatt det, ville hverdagen vært grusom.

[Maud]

Man kjenner vel ikke igjen et menneske med livsvisdom, medmenneskelighet og innsikt før man har snakket med det. Jeg har sagt det en gang før, at for meg handler dette ikke bare om kronologisk alder, men også om mental alder. Det finnes både 50- og 80-åringer uten særlig livsvisdom, medmenneskelighet og innsikt og det finnes 25-åringer med overraskende store porsjoner av det samme.

 

For meg er en med mye livsvisdom et menneske som er i stand til å nyttiggjøre seg sine egne erfaringer på en måte som gir ham eller henne et utvidet syn på verden. I mange tilfeller klarer denne personen også å nyttggjøre seg andres erfaringer. Med livsvisdom vet man at det finnes mange måter å leve livet sitt på, mange løsninger som er riktige og at det er opp til hver enkelt å finne de riktige løsningene for sitt liv. Det å ha mange erfaringer og tro at disse kan enkelt overføres til andre, er for meg mangel på livsvisdom. Å si at dette passer for meg, så derfor passer det for deg også er altså ikke livsvisdom for meg.

 

Medmenneskelighet er vel for meg det å kunne gjøre noe for andre uten å forvente å få noe igjen. Jeg er vel i tvil om rendyrket empati er et hyppig forekommende fenomen, i det minste får man igjen den gode følelsen av å gi, noen får igjen følelsen av at gode gjerninger øker sannsynligheten for frelse, bedre karma osv. Dette høres kynisk ut ser jeg når jeg leser det, men jeg mener helt klart at medmenneskelighet og empati er nødvendige og naturlige fenomener. Det å kunne se at jeg tross alt er heldig, at andre trenger min støtte og så yte denne støtten, det er medmenneskelighet for meg. Igjen er det en forutsetning å kunne se at egne løsninger og behov ikke er det som treffer den andres behov. Å sette seg selv til side og sette seg inn i den andres sted er også medmenneskelighet.

 

Innsikt har man vel først og fremst på egne vegne, tror jeg. Det å kunne gjenkjenne egne mønstre og forstå hvorfor man reagerer som man gjør, er å ha innsikt. Innsikt handler for meg om å kjenne seg selv, kunne sette egne erfaringer inn i et mønster og vite hva som er riktig og viktig for meg. Hvorfor blir jeg lei meg for dette? Hvorfor er denne personens anerkjennelse viktig for meg? Hva slags følelse gir dette meg? Hvorfor blir jeg stresset i sånne situasjoner? Hvordan er akkurat den erfaringen med på å prege meg som menneske og styrer mine reaksjoner?

 

Spennende diskusjon, phantomet, men nå må minstemann ut av badekaret :-)

[Bægge dætern]

dritgrei hei hei, du har skrevet stillingsinstruksen min ; )

 

jeg er så enig i det dere alle skriver, men tenker og at dritgrei har rett i at det er forskjell på ekte og påtatt empati. enig med maud i at å sette seg selv til side kan være medmenneskelighet.

det er også viktig å være tro mot seg selv å ikke undertrykke egne ønsker og behov for å imøtese omgiveldene, for det er en like stor forbrytelse mot menneskeheten som å tråkke på andre.

som maud sier er det viktig å undersøke motivene for ens egne handlinger og avsløre de mindre flatterende følelsene som dukker opp. jeg tror man må være nyskjerrig på mennesker, seg selv inkludert og være villig til å alltid være i bevegelse/endring.

nå har jeg helt glemt spm, men der så jeg det ja...hmmmmm kjenne igjen?

hvis jeg føler meg sett i møte med et menneske innehar det ofte mye av disse kvalitetene. mannen min er en slik..............

 

 

[phantomet]

Jeg synes at dere alle svarer godt for dere...og mye av det dere skriver kjenner jeg igjen i min egen oppfattelse av hva livsvisdom, medmenneskelighet og innsikt er.

 

Jeg tror at det er fullt mulig å ha erfart mange forskjellige ting i livet, på godt og vondt, uten at det automatisk gjør vedkommende til et menneske med livs-visdom...Det har i beste fall ervervet seg livs-erfaring, noe som tross alt er noe annet.

Visdommen somman skaffer seg ved å leve sitt liv gir gjerne utslag i gjorte refleksjoner, respekt for andres ulike meninger, holdninger og erfaringer, og en indre tro og ro som omhandler at man ikke trenger å hevde seg så sterkt for å vise sin visdom.

Mennesker som til en hver tid føler behov for å fortelle andre om alt de kan, vet og mener mangler etter min mening visdommen, men har sikkert masse erfaring.

For med visdom kommer sikkerhet, og dermed frafaller behovet for evig bekreftelser fra omverdenen!!!

 

Medmenneskelighet er lett å feiltolke i min mening...både ved at man tror man viser medmenneskelighet ved å engasjere seg i andre, når man egentlig bare gjør det for å fremme seg selv og sitt eget liv. Medmenneskelighet innehar den samme respekten som livsvisdommen bringer, ved at man kan gjøre for andre uten at det nødvendigvis trenger en sosial bekreftelse for "bragden". Man stiller opp for sine medmennesker, "setter" seg selv inn i deres sted i mental/følelsesmesig forstand, og handler ut fra det man mener medmennesket trenger og ønsker. Nok en gang ikke for å fremheve seg selv, for å bekreftes eller fordi man "ofrer" seg...

 

Innsikt er kanskje det som jeg selv opplever at mange hevder å ha, men som jeg personlig ikke "ser" basert på mine standarder. Dette kan selvfølgelig begrunnes med egen manglende innsikt, og da vil jo selvfølgelig heller ikke jeg se den hos andre...Eller det kan hende at jeg har rett i mine antakelser...

 

Innsikt arves ikke, den kommer ikke til en fordi man har lest om, hørt om , eller ønsker å ha den. Insikten kommer stort sett som en følge av hard jobbing, engasjement og higen etter å "skjønne" seg selv og omverdenen, for slik å kunne bidra på en bedre måte.

Jeg tror det er umulig å ha innsikt i tilværelsen, dersom man mangler selvinnsikt.

 

Hvordan man så kjenner igjen mennesker som har disse egenskapene...

Jeg tror først og fremt man opplever det ved disse menneskenes holdninger, måten å tilnæreme seg verden, andre mennesker og livet på. Med respek, undring, fascinasjon, trygghet, uten selvhevdelse og med en stor porsjon kjærlighet.

 

Jeg kjenner noen få mennesker som jeg mener har en enorm mengde av ale de overnevnte. Disse varierer i alder (ikke automatisk at man må ha oppnådd en viss alder for å være i besittelse av noen av dem), kjønn, livssituasjon og livserfaring. Det føles godt å omgås dem, for de det er trygt i deres nærvær. Ingen av disse menneskene ville på noe tidspunkt bruke informasjon eller sin innsikt for å blottlegge noe om meg eller andre, som jeg selv ikke ønsker... De føler heller ikke for å fremheve seg selv med å uttale seg nedlatende mot andre, uansett situasjon, og samtlige har lett for å se positivt på tilværelsen, gjemt bak alt det som i øyeblikket kan oppleves vanskelig....

 

Jeg personlig bestreber meg på å bli et bedre menneske hver eneste dag. Og når jeg tråkker feil, gjør jeg de jeg kan for å lære av dem. Tiden vil vise om jeg etterhvert kan oppleves som innehaver av noen av de egenskaper som her nevnt.

 

[Karomamma]

Her var det jammen mange glupe ord! Og det er altså ment som komplimenter til dere, jenter

 

Jeg har fundert på om det er slik at de (eller vi) som er såre fornøyd med seg selv fordi de mener å ha disse egenskapene, i virkeligheten ikke har dem... Apropos selvinnsikt og ydmykhet. Muligens...