Rettigheter, lang historie!!

[Helene&Michelle]

Det var 1 april, vi var alle uventet på hva som ventet oss denne dagen og hvordan denne dagen skulle bli!

Den begynte fint, med ett koselig besøk av Marius, kjærsten min, og samboer igjennom seks år, kom på stallen jeg jobbet denne dagen så han hjalp meg litt å holdt meg med selskap, noe han hadde gjort de siste dagene, og når jobb dagen min var over bar det avgårde til en familie middag til min familie! Vi koste oss spiste og prata! Tok derfra turen til hyggen for og se på mammaen til hunden våres! Alt var veldig koselig!

Da vi kom oss hjem måtte jeg sette nesa bort for og ri, og jeg og Marius hadde en liten diskusjon noe som ikke var ulikt oss, jeg gikk bort på stallen og vi sendte en del sms og pratet på tlf!

Han hadde satt nesen sin opp til broren for og være litt med han, en person som Marius var utrolig glad i og så veldig opp til!

Så kl 2230 fikk jeg en sms på tlf min hvor det sto: Du må bare vite at jeg ville ikke at du skulle dødd sånn her....

Jeg ringte, sendte mld og ringte og sendte mld, ringte kameratene hans for og be de ringe han men ikke svar, Marius og jeg var rare mot hverandre når vi kranglet, skulle gi hverandre dårlig samvittighet, ikke ta tlf innimellom etter stygge mld osv, så det falt meg ikke inn at det var dette han skulle gjøre!

Men reiste bort for og se hva han egentlig drev med, jeg husker jeg gikk mot huset, og så det røyk ut av garsjen og tenkte fy søren driver han og fikser på bilen og ikke tar tlf sin, men i det jeg åpnet den døren ser jeg noe som har brent seg fast i hode mitt, hele garasjen var tettet med eksos, jeg så han ikke inni bilen, jeg river opp døra og skriker til han at han må våkne, ikke skal kødde og prøver og dra i han, men til ingen nytte, jeg roper på personen som var med meg og han får Marius ut av bilen, jeg gikk i sjokk, men klarte og ringe 113 for og få en sykebil, deretter gikk jeg inn i enn sjokk tilstand og løp rundt der til jeg fikk beskjeden GÅ VEKK!

Jeg løp ned i leiligheten hentet hunden våres og løp og løp rundt på spikkestad! Etter en time eller mindre eller mere, gikk jeg sakte men sikkert tilbake til huset, med en klump i magen dårlig følelse og tusen tanker, jeg ville ikke vite, lever han, er han død, da de tre brannmenna kom mot meg skjønte jeg noe ikke var bra, de ba meg sette meg ned, men jeg ville bare vite om han levde eller var dø, de så på meg med triste øyne og tok tiden før de sa, ja han er død, jeg skrek og skrek og skrek, viste ikke hva jeg skulle gjøre, de tok meg med over, og der lå han, på asfalten med teppe over seg og sov, jeg ønsket ihvertfall det, jeg satte meg hos han og satt der i halv time tre kvarter og bare pratet med han holdt i han, satt over han og så på han! Gutten min er død, han er borte, borte, hvordan skal jeg klare meg uten han, gutten jeg elsker ubeskrivelig høyt, gutten jeg har barn meg, gutten som del i livet mitt seks år, min gutt min gutt, kjæresten min, er død, Helene har mistet pappaen sin og jeg kjæresten og samboeren min, hvordan skal jeg klare dette! så kom leger, prest, politi, brannmenn for og prate, før jeg tok ett siste forvell med han, satt litt til hos han mens fem av de gode vennene våre sto rundt! Før de dro avgårde med han........

Der satt jeg igjen med alle vennen våre, å ønsket om at alt bare var en vond vond drøm, dette har ike skjedd, dette er ikke mulig, har aldri følt meg så hjelpesløs, jeg var i sjokk, på kort tid var livet mitt snudd på hode, og det var ingenting jeg kunne gjøre med det!

 

Men det slutter ikke der, da Marius døde satt familien meg som syndebukken, jeg som tok livet av han, min skyld min skyld, jeg vet selv at dette ikke stemmer, dette endte da i full krig!

Farmoren til dattern min ville ha Marius sine rettigheter, samværet Marius hadde hatt krav på vis vi hadde gått fra hverandre, og etter mye stygg oppførsel fra di, om masse div greier rundt marius sin død, følte jeg vi hadde det bedre uten de!

Dette endte da i rettsak, for at hun skulle få samvær, hun fikk ha henne en gang i mnd etter rettens bestemmels av situsjonen!

 

Men mitt spørsmål er hva slags rettigheter kan hun ha, skal opp i ny rettsak til neste uke for å se om vi skal redusere eller øke samværet, jeg vil etter mye dritt å møkk ha minst mulig med det å gjøre, å da er det dattern min jeg sier dette ut ifra, hun merker hvordan de behandler meg!

 

Noen som kan hjelpe meg??

[*Super*Mamman*]

Huff for en utrolig trist historie. Kondolerer så masse.

 

Har vært i kontakt med en en advokater i forhold til sønnen min og samvær med farmoren siden faren ikke stiller opp. Jeg lar farmoren se ham, men hun har igrunn ingen rettigheter i forhold til sønnen min, sa denne advokaten. Så hun hadde ikke kommet noen vei med en rettsak, hvis det skulle ha vært slik.....

 

 

[Barnkanskje? m liten prinsesse]

Uff så trist historie Har selv opplevd å miste kjære og fik helt vondt av å lese...

 

Saken er vel at farmor ikke burde ha noe med å kreve fars del i noe som helst. Det er du og han som var foreldre, ikke henne. Når han dør ville jeg automatisk tro det faller over til deg.. Men når det kommer til lover og regler er det vel aller helst en advokat som kan gi deg det juridiske... Håper du har en advokat du er trygg på som forstår deg og dine behov slik at det blir en best mulig løsning på dette.

 

Husk at datteren din samme hva kan være tjent med å ha kontakt med familie på faren sin side selvom det kan være trist og leit for deg. Kommer jo ann på hvordan de har tenkt til å takle dette videre. MAN SKAL ALDRI LEGGE SKYLDEN FOR ET SELVMORD PÅ NOEN RUNDT!!!! Det er det styggeste og slemmeste man kan gjøre, og overhodet ikke avdødes ønske. vet iallefall om flere som hadde snudd seg i graven om det var tilfellet i de hendelsene jeg har opplevd...

 

Dersom utfallet blir samvær og de trakaserer deg pga dødsfallet videre hadde jeg koblet inn barnevernet da dette vil bli sterkt skadelig for datteren din! Og der er det kun barnets beste som blir vurdert i hht barneloven etc.

 

Lykke til videre!!! Håper virkelig du har familie og venner som støtter deg i denne vanskelige stunden...