Uff og uff..

[bettyliss]

Jeg har nå vært sammen med min samboer i 2 år nå, samboer i ett år. Er nå høygravid, har termin i Desember.

 

Jeg flyttet i hans leilighet for ett år siden ca, og fikk meg en jobb etter endt utdanning. Hadde ikke så mye penger etter 4 år på høyskolen, så vi ble enige om at jeg kunne bo der så lenge jeg betalte strøm, mat og andre utgifter..Nå har jeg en litt bedre betalt jobb, så vi har nettopp kjøpt oss stasjonsvogn sammen, men bor fortsatt i samme leiligheten, med sikte på å kjøpe oss noe sammen etter hvert..

 

Hovedproblemet er vel det at jeg føler jeg at jeg må stå til rette for han med alt fordi det er hans leilighet..Trodde det var en felles avgjørelse å flytte ilag, men i etterkant sier han at jeg har "presset meg på"..

Jeg skjønner det ikke..

 

Da vi holdt på med oppussingen var jeg bare dum i hans øyne, jeg prøvde å hjelpe til så godt jeg kunne..men har vel ikke så mye greie på slikt.

 

Det er jeg som står for mesteparten av husarbeidet, jeg betaler strøm, internett og kabel tv, pluss diverse andre utgifter.. Men han gir meg hele tiden dårlig samvittighet fordi han mener jeg bidrar for lite..Har foreslått å kjøpe meg inn il eiligheten, men det vil han ikke..

 

Av og til kan han bli virkelig sint, og da truer han med å kaste meg ut på gaten..Hva kan jeg si? Det er jo hans leilighet..

 

Føler jeg har ingen stemmerett..Blir ikke hørt!! Hva skal jeg gjøre for å få han til å forstå?

 

Utrolig frustrerende..Har prøvd å snakke med han om det, men da påstår han at jeg kommer fra en familie der det er vanlig å være misunnelig på det andre har, og at jeg er bare misunnelig..

 

Men det er ikke snakk om misunnelse..

Jeg er jo utrolig glad i fyren, og vil ikke miste han, men det blir så mange misforståelser hele tiden, at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre..

 

 

[Jordbæret <3]

Hei

 

Dette var trist lesning på kvelden. Og jeg føler med deg.

 

Jeg ser at du har vært litt naiv i forhold til reglene ved at du flyttet inn hos han. Ingen kritikk av deg, bevares, man tror jo bare det beste om folk. Og især når man er forelsket er det lett å gjøre den feilen. Man tror at alt går seg til etterhvert. og man vil så gjerne bidra til fellesskapet. Dere skulle skrevet kontrakt på hvem som skulle ta seg av hva i forhold til regninger og sånt.

 

 

Skal dere fortsette å bo der, må du få kjøpt deg inn slik at det ikke blir "hans leilighet", men din også. Jeg hadde ikke holdt ut å bo på nåde hos min samboer. især når han velger å bruke det mot deg.

 

For å få fram skjevhetene kan du skrive opp alt hva du gjør i løpet av en periode. Hva du betaler osv. Så har du noe helt håndfast å banke i bordet med neste gang du tar opp hvordan ting fungerer. Da blir det ikke så lett for han å gi deg dårlig samvittighet, for da kan du bevise hvordan ting egentlig er. Han kommer til å bli dritsur for det, men det er bare fordi du da kan bevise overfor han at han tar feil.

 

Han høres veldig umoden ut når han kan trekke inn noe sånt som misunnelse.

 

En annen ting du kan prøve er å si som så at ja, nå har han truet så mange ganger med å kaste deg ut, så nå har du skaffet deg leilighet og nå flytter du ut. Dersom han er enig i det, flytter du. Ellers får dere sette dere ned og lage helt ny premisser for forholdet videre.

 

Du kan jo også forlange å få han med på en runde på familievernkontoret. Dersom det blir brudd, må dere innom der uanset når dere har felles barn.

 

Lykke til!

 

[bettyliss]

Det verste av alt det er at han prater med sine foreldre om det, og blander inn de hver gang vi diskuterer dette, da føler jeg at alt blir bare mye verre, han blir så sint og usakelig hver gang vi skal prate og trekker inn ting og folk som ikke har med saken å gjøre.

 

Skylder på min familie som ikke kunne gi meg bedre oppdragelse og bla bla bla

 

Utrolig frustrerende at han ikke kan forstå.

 

Men jeg tar imot tipset ditt med stor takk, og skal prøve dette..Går det så går det..

 

[Anonym bruker]

Om mine antagelser er rett så ha du lite eller ingen selvtillitt igjen for den har din samboer tatt fra deg gradvis, han bryter deg sakte ned, får deg til å føle deg liten og sårbar og det er akkurat hva en psykopat driver med. Han liker å ha noen til å stelle hjemme, snakker dritt om og til deg, gjerne foran barna. Han liker å føle at han eier deg, kan hende er han sjalu og liker dårlig at du tar en jentetur på by`n.Er ikke sikkert jeg har rett i noe av dette, men gi gjerne et svar.