Er utdannelse viktig,,,???

[mølle]

Syns det virker litt som at det er mange som er hjemme med barna sine og mottar støtte, enten i form av aleneforeldre støtte, eller at mannen tjener så bra at en ikke trenger å jobbe. Syns også det visker som om mange unge mødre har det slik. Har vært innpå "Ung mor" da jeg selv er ung mor og der er det mange slike.

 

For meg er utdannelsen min alfa omega. Ja, det har vært et slit å ta den samtidig som jeg fikk barn, men det har vært vel så verdt det,

 

Jeg vet at jeg klarer meg selv uansett. Er ikke meningen å se ned på de som ikke mener det samme, men er det virkelig blitt så uviktig med utdannelse som det ser ut til...???

[Gjest]

Utdannelse er viktig - for de fleste, men det finnes jo mange muligheter til å skaffe seg utdannelse i dag, og mange grader av utdannelse. Vi kan f.eks. ikke bli akademikere alle sammen... :-) Selv om man kanskje er ung mor, så er det fremdeles fullt mulig å ta utdannelse senere. Slett ikke uvanlig med folk på 30 og eldre på høyskolene i dag.

 

Så skal vi også respektere dem som ikke ønsker å ta høyere utdannelse, men å droppe ut av f.eks. videregående, det synes jeg er tull. Såpass som fullført videregående, eller en fagutdanning med fagbrev det bør de aller fleste kunne klare.

 

[winneboo]

Skulle gjerne tatt utdannelse jeg, men det er en eksamen jeg rett og slett ikke får til å da mangler jeg generell studiekompetanse.

Jeg var hjemme med vesla i 1,5 år med aleneforeldrestøtte. Men nå er jeg i full jobb, å går med et håp om å noen gang få meg en utdannelse.

Det eneste kjipe å tenke på er at jeg kommer nok til å tjene det samme etter utdannelsen som nå, men men.

[meg & to små vampyrer]

Jeg mener at det viktigste er at man kan velge det man ønsker selv.

 

Folk er forskjellige. For meg er utdannelse viktig. Men jeg må respektere at ikke alle mener det samme.

 

Valgfrihet og respekt.

[tresøtesmå-torødogenblå]

Det har vel aldri vært viktigere med utdannelse enn det er nå.

 

Men jeg tar meg ofte i å tenke at det ikke er udelt positivt. For hvem skal gjøre de jobbene som ikke krever utdannelse? Og hvorfor skal vi se på de jobbene som mindre verdt?

 

Jeg har selv (altfor?) lang utdannelse. Og kjenner at jeg av og til misunner dem som er fornøyd med en tilværelse som ikke inneholder så innmari høy faglig integritet.

 

Man må ha en jobb man trives med, og for samfunnet ville det vært et gode om flere hadde trivdes med de jobbene som krever mindre utdannelse. OG at man innser det FØR man tar en lang utdannelse.

 

Når alt dette er sagt, jo det er viktig med utdannelse, men ikke hvis du er lykkelig resten av livet ditt uten. Og for sent, det blir det jo ikke.

[Mille**]

At man er hjemme å lever på mannens inntekt er jo ikke ensbetydende med at man ikke har utdanning da. Jeg har selv vært hjemmeværende ett ekstra år uten lønn, og vi har levd på mannen min sin inntekt, selv om jeg har utdanning jeg også.

[Carnivale]

Ja, for meg er utdannelse viktig.

 

Ikke fordi jeg absolutt kommer til å få en jobb hvor jeg tjener masse penger (neppe!), men fordi jeg ikke kan tenke meg et liv uten kunnskap og mentale utfordringer utover det å velge mellom å se Dr.Phil eller Days of our lives på dagtid.

 

For meg er utdannelse egenutvikling, interesse for samfunnet og engasjement.

[tonebf]

utdannelse er veldig viktig for meg...

er alenemamma og ung mor!

 

går vgs nå igjen for og få studiekompetanse, så inn på sykepleien neste år =)

 

jeg vet at det er veldig viktig og klare seg selv.... jeg er alene nå med alt ansvar og økonomi og blir jeg det engang seinere skal jeg ha en god jobb og som jeg trives i =)

 

drømmen er og videreutdanne meg også, men etter 4 år på skolebenken er jeg nok lei så venter vel noen år

[___]

Det er jo mange utdannelser du kan ta også uten generell studiekompetanse. De fleste fagutdanninger krever ikke det. Hvis du virkelig vil får du det nok til etter hvert.

[Guttemamma til tusen :)]

ja visst er ikke utdannelsen viktig!

 

jeg har gått hjemme med poden til nå (med unntak av 2mnd pappaen tok sin perm da jeg var i praksis)..

jeg var hallveis i utdannelsen da vi fikk gullet, og jeg fullfører nå i mai.

 

Da skal poden i barnehage, og jeg i jobb!

 

Jeg er veldig glad for at jeg har fått være hjemme med gullet, samtidig som jeg har fått meg en utdannelse!

 

 

jeg var nettopp vært å hørt på jobb, jeg var da på et sykehjem og sa at jeg snart var ferdig utdanna og lurte på om det var muligheter for jobb der.

Fikk da et litt grettent svar fra resepsjonisten: nei, her er det fullt. mange om beinet. Du kan selfølgelig jobbe her, vi trenger jo alltids tillkallingsvikiarer. så avslutta hun med å si: det er sykepleiere vi trenger her.

 

da var det veldig godt å svare tilbake: det er i grunnen sykepleier jeg er:o)

 

 

så ja.. utdannelse er veldig viktig )

[tresøtesmå-torødogenblå]

Men Kakao, er det noen automatikk i at man MÅ ta videregående fra man er 16 til 19? Jeg synes det burde åpnes for at man kan jobbe litt først, uten å miste rettighetene sine. Mange er overhodet ikke klar for å gå tre nye år på skole i den alderen og ville fått mye mer ut av skolegangen om den ble utsatt.

 

Ser alt for mange elever som bare tar opp skoleplasser, uten at de løfter en finger for å lære seg noe som helst. Hadde du gitt dem et par-tre år på et arbeidsmarked med lønn for ufaglærte, tror jeg motivasjonen ville vært mye større etterpå.

 

Jeg tror mange dropper ut nettopp fordi det er så veldig fokus på at det er nå eller aldri. Hadde de heller fått jobbe en stund for så å bestemme selv at de vil gå på skole ville det vært annerledes.

[Alba44]

Ja, utdannelse er viktig for meg.

Etter at jeg var nyutdannet jobbet jeg og bodde alene i mange år før jeg flyttet sammen med mannen min. Var og er viktig for meg å vite at jeg klarer meg økonomisk alene.

[*dum&deiLig*™]

Utdannelse er viktig for dem som ønsker å jobbe i et yrke som krever utdannelse for å kunne utføre arbeidet.

 

Det er også fullt mulig å ha en karriære basert på livets skole hvor man jobber seg oppover i systemet. Evt merkompetanse er det fullt mulig å ta underveis og/eller etterpå. Jeg personlig gruer meg dersom den dagen kommer hvor alle er overkvalifiserte til de såkalte "drittjobbene" som vi trenger for å få samfunnets tannhjul til å gå rundt.

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Du er jo et eksempel på at det har kanskje ikke noe å si om han har en utdannelse eller ikke når det kommer til å analysere fakta og stille spørsmål ved samfunnsutviklinga. For deg virker det som om det er mange som er hjemme, spesielt de unge. Så spør du altså "er det virkelig blitt så uviktig med utdannelse som det ser ut til...???" Ser ut til hvor? I ditt hode? Har du kikka på statistikk angående dette?

[kua kalva,drektig igjen]

jeg har ikke urdannelse ennå,har gått ferid halve kokkelinja,men sluttet.

vet ikke hva jeg vill bli, å gidder ikke å gå på skole bare for å gå på skole.

har en helt grei jobb,er ennå ung å kan utdanne meg den dagen jeg vet hva jeg vill bli

[kua kalva,drektig igjen]

opps,ble vist litt ivrig så det ble noen skriveleifer:p

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg syns utdanning er viktig nå, men jeg har aldri syntes der før. jobba i 5 år uten noen utdanning, elsket jobben min, menneskene der og alt. kunne ikke tenke meg en annen jobb jeg heller ville ha.

 

nå har jeg fått en sønn alene å nå er lønna langt viktigere en det ovenfor. jeg vil jo selvsakt utdanne meg til noe jeg liker, men jeg kan ikke jobbe med noe bare fordi jeg liker det lenger. sønnen min fortjener og vokse opp i et hjem som har ok økonomi, der han ikke altid får høre at "det kan du ikke få får mamma er alene og har ikke penger nok" (selv om man ikke sier det sånn)

 

poenget mitt er, alt til sin tid. jeg har prøvd og tatt vg før uten sjangs til og greie det. nå får jeg tilrettlagt etter mine behov. ser til og med ut som om jeg får fritak i Engelsk skriftlig pga dysleksi. jeg er for at man skal få jobbe noen år før man begyner på skole. å jeg mener at elever på norske skoler burde fått langt bedre veiledning til valg av videre studier og tilrettelegging for vært enkelt individ. vi er forsjelige. å det er flott.