bare en liten tanke om sparing... hva mener dere?

[lenej :o)]

to gitte situasjoner..

 

- et nyetablert par, mor student, far jobber. dårlig økonomi, eier egen bolig, og betaler mye på den. prøver å spare, men ender med å måtte snu på hver krone, for å få endene til å møtes. lever i tro, at "ting blir bedre en gang".

 

- "voksent" par, m/ 2 barn, viser veldig lite økonomisk sans.. har generelt dårlig råd, og lever litt "risikofylt" med å plutselig finne på å ta opp millionlån, for å bygge seg et hus på en ny plass, med tanke om "ja, jobb finner man seg alltid". ordet "sparekonto" er et fremmedord.

 

hva gjør man for å hjelpe? for å gi råd? uten å såre?

[Gjest]

Ville ikke blandet meg eller gitt råd uten at jeg ble spurt.

[hund&barn@fullrulle]

Lar de alle leve sitt liv på sin måte... Vi er forskjellige og sånn er det bare. Spør de om råd får du jo bare si hva du ville gjort...

[Hva skjer'a?♂]

Ville heller ikke blandet meg i det med mindre jeg ble spurt:)

[Gjest ->>-]

 

-Par en: drit i å spare, men sørg for å ha forsikringer i orden. De har jo helt rett i at ting blir bedre "en gang," nemlig når mor er ferdig å være student og de får to fulle inntekter. De kan vurdere noen avdragsfrie år på lånet om økonomien er veldig stram.

 

-Par to: Ikkeno'. Det er deres eget ansvar hvordan de velger å prioritere pengene sine. Får de ikke jobb må de vel selge boligen igjen, da.

 

Sparepenger er ikke så viktig, uføreforsikring/gjeldsforsikring er.

 

 

[lenej :o)]

vel, saken er at jeg er blitt bedt om råd så...

[Gjest]

Par nr 1 kunne kanskje bedt banken om å få betale bare renter noen år? Par 2 tror jeg ikke det er noe du kan gjøre for...

[lenej :o)]

huff.. tror jeg bare skal stille meg litt sånn " vet ikke, dette må dere løse selv. snakk med noen som vet om sånt"-innstilling...

vil liksom ikke si noe galt..

tror det blir det rette da.. bare være feig..

[Gjest]

Jeg hadde ligget unna. I 20-åra ville jeg ofte gi råd (ofte uten å bli spurt), og jeg hadde sterke meninger om hva jeg mente folk burde gjøre. Etter jeg har rundet 30 prøver jeg å bli flinkere til BARE å lytte når folk forteller meg om ting de opplever som problemer. Ikke gi råd, men lytte og støtte. (Her inne derimot "moraliserer" jeg over en lav sko hvis jeg er i det humøret.)

 

Og så har jeg oppdaget at de som ikke gjorde som jeg syntest for 8-10 år siden pinadø har greid seg godt i livet. Selv om de tok sine valg, helt på tvers av det jeg mente var fornuftig, lurt, hensiktsmessig, bra for fremtiden eller hva nå enn det var jeg mente der og da.

 

Jeg husker en gang jeg rådet en fotballspiller å satse på videregående. Det er jo så vanlig med skader. Han har gjort det bedre enn de fleste her i landet.....

[Gjest]

He he, kjenner meg igjen i det Alienbud.