Å glemme fødselen...

[Anonym bruker]

Skulle ønske jeg kunne glemme fødselen jeg. Er jo bare tre måneder siden enda, men føler det er så mange som kunne tenke seg å få en til med en gang omtrent. Skjønner ikke at det går ann jeg. Hehe. Her sitter fødselen VELDIG friskt i minne og jeg skjønner ikke hvordan jeg noen gang skal kunne tørre å sette meg i situasjonen ravid og måtte føde en gang til. Jaja, det går sikkert over.

 

Tok det lang tid før dere orket tenke fødsel?

[Anonym bruker]

Tok meg et halvt år og en samtale med fødseljordmor før jeg fikk den "ut av kroppen". Samtalen hjalp meg veldig fordi jeg fikk satt ord på hvorfor det var så fælt. Var ganske tøft å gjennoppleve hele situasjonen igjen men etterpå følte jeg meg lett igjen. Vi planlegger ikke noen tette så nå har jeg slått meg til ro at jeg nok skal fikse en fødsel til.

[*2 LyKkEtRoLL*]

Tok omtrent 3 år det:-) Og ennå da så var jeg ikke klar, men var gravid og måtte pent gjennomføre det...

[Anonym bruker]

Du kan jo ha KS i bakhodet når du tenker på en fremtidig fødsel. Det kan gjøre at du slapper litt av. Når fødsel blir et valg, og ikke tvang, så føles det mye lettere.

 

Og klarer du ikke å glemme, så FÅR du KS!

[Anonym bruker]

Tror dette har mye å si på hvor tøff fødsel man har hatt...

 

Selv har jeg fått to barn. Har alltid vært livredd for å føde, men enda reddere får KS.

Første gang endte det med haste-ks pga SF og det var ingen god opplevelse.. men jeg fikk narkose.

Tenkte etterpå at det kanskje var like greit at jeg aldri fikk vite hvordan det var å føde eller ta vanlig ks. Ellers hadde jeg ikke turt dette igjen..

 

Men denne gang ble alt normalt og jeg fikk en fantastisk fødsel, og jeg revnet masse og det var vondt i ukesvis etterpå å sitte + gå på do. Men likevell.. Dette var så flott å få oppleve.

 

Hadde også opptak fra en sånn film "i mors liv" der det slutter med en fødsel og den delen hadde jeg aldri turt å se før, men dagen etter jeg kom hjem fra sykehuset satte jeg meg ned å så dette...

 

Så for min del. Jeg husker ikke smerte (hadde epidural etter jordmors anbefaling og hadde den hele tiden også under pressrier og etterrier)

 

Så jeg må vel si at jeg har vært usedvanlig heldig.. Og dagen etter jeg fødte kunne jeg nok si at dette gjør jeg gjerne igjen.

[prøvekluten+3små]

hm,så ironisk..jeg sitter igjen med motsatt følelse etter min tredje og siste gang...er nesten litt vemodig å tenke å at jeg ikke skal få oppleve et slikt øyeblikk igjen i livet mitt som det er å få barnet sitt opp på seg for første gang..nå skal det sies at jeg har hatt tre utrolig fine fødsler da,uten komplikasjoner på noe vis

[Anonym bruker]

Jeg ser på den skrekkelige behandlingen jeg fikk ved sykehuset andre gang jeg fødte som en påminnelse.

 

En påminnelse om at jeg er alene, at alt er mitt ansvar og at jeg er den eneste som ønsker og arbeider fullt og helt for at jeg og ungen skal komme friske ut derfra.

 

Og det tar jeg med meg som en ressurs når jeg neste gang skal føde. Her skal det kreves, samtales, skrives avtaler med fødeavdeling og følges opp av ei jordmor jeg vet er både et godt menneske og en god fagperson.

[mammaen te Noa:)]

Jeg husker jeg syns det var helt grusomt å føde. Var ikke forberedt på at noe kunne være så vondt i hele verden. Etter at jeg hadde født husker jeg at jeg tenkte: Jeg kan ikke forstå at noen en gang vurderer og gjøre dette to ganger. Så dom er ihvertfall ikke jeg...

Nå er pjokken 5 mnd, og nå har jeg fått det på avstand og tenker at jeg skal nok klare det et par ganger til. Kunne gjort det igjen nå liksom. Er helt merkelig, for jeg var så skråsikker på at det der skulle jeg aldri gjøre igjen...

[Gjest]

Det tok 1 år etter førstemann, og da orket jeg egentlig ikke, men tenkte at om jeg ble gravid da hadde jeg jo fortsatt 9 mnd å forberede meg på, hehe... Gikk veldig bra, fødsel to ble en drømmefødsel. Ofte blir det enklere for hver gang.

[Anonym bruker]

5 mnd siden.

Men jeg er livredd for å glemme, for jeg vil virkelig ikke gjennom det en gang til.

[Bimmer´n]

Husker rett etter fødsel så tenkte jeg: "ÅÅ stakkars babyen min må bli enebarn, for dette gjør jeg jo selfølgelig ikke en gang til! Helt sikkert. Aldri mer." Men det er glemt nå.

[Anonym bruker]

Finnes håp for meg og da skjønner jeg. Vil jo ikke ha noe enebarn..

[Bimmer´n]

Håper ingen misforsto...mente jo ikke at det var synd i et barn som blir enebarn:-/. Var bare akkurat det jeg tenkte etterpå, at "jaja, så vet vi det.ungen blir enebarn, det er iallefall ingen tvil.."

[selfangerkjerringa]

Jeg hadde et h!#"¤%¤& da førstejenta ble født. Tok meg over et år å tørre å tenke på en til. Rett før eldsta ble 2 bestemte vi oss for å prøve igjen, og et par uker etterpå ble jeg gravid med minsta. Jeg glemmer ALDRI den første fødselen, det står for meg fortsatt som det verste jeg noen gang har vært gjennom - og noen gang kommer til å gå gjennom. Men med god hjelp fra gubben og fagpersonell (fantastisk flott jordmor, og flotte folk på fødeavd., med god kompetanse på fødsel) kom jeg såpass over det at jeg turte å utsette meg for risikoen for en fødsel til. Og faktisk ble andrefødselen en fantastisk flott opplevelse Gikk som en drøm! Bortsett fra at det endte i haste-ks fordi jenta var nesten 5kg og ikke kom seg ut... men det var helt flott alt i alt

[Annette78]

2 sek etter at barnet var ute, sa jeg til samboer at neste gang skal jeg ha ks. Men allerede dagen etter hadde jeg vis glemt mye av det og vi begynte å snakke om når vi skulle prøve på en til.

Jeg har glemt så mye at jeg har bestemt meg for at neste fødsel skal dokumenteres med film. Sånn at jeg kan se det siden og sammenligne med min hukommelse av fødselen.

Snuppa er nå 5 mnd gammel

[Mammapudding]

Jeg klarer ikke å forestille meg en ny fødsel, men samtidig så vil jeg jo ha flere barn..Er også bare 3 mnd siden jeg fødte da, så det kan jo være at jeg "glemmer" hvor fælt jeg synes det var:) Er litt redd for KS også, men blir jeg gravid igjen og jeg fortsatt føler som nå så kommer jeg til å be så pent om å få KS!

[aanonym]

7 års bearbeiding halp ikke, her ble det ks for andremann. Og det er jeg veldig fornøyd med!

[velsignet med to]

Husker jeg sa til samboeren min under fødselen at det aldri blir flere barn på oss, for dette skulle jeg ikke gjennom flere ganger. Men allerere når jeg fikk høre at ei venninne av meg hadde fått sønnen sin to dager etter meg, tenkte jeg at jeg gleder meg til det blir min tur til å kjenne den faktastiske følelsen igjen Hadde en lang, men grei fødsel jeg da.

[*Rutletutt*]

Jeg orket ikke tenke fødsel i det hele tatt...men gravid var jeg og ungen måtte jo ut;o/ Hadde veldig lyst på en til da vi ble gravide igjen, men hadde fullstendig fødselsangst etter nr en som endte i ks...var til samtale på sykehuset og ble veldig beroliget av det, men var fremdeles redd. Fødselen denne gang gikk veldig fint og jeg er SÅ glad jeg klarte det på egen hånd denne gangen;o) Men jeg må si jeg er glad jeg aldri skal gjøre det igjen...

[Gjest]

hadde styrtblødning da morkaka ikke ville ut, likevel tok det meg bare noen få uker før jeg hadde lyst på føde igjen:)

[SuperGlad]

jeg har hatt to fine fødsler, å rett etter de begge var over har jeg sagt at dette skal gjøres igjen :-)

det er nå litt over 1 mnd siden jeg fødte for andre gang, å jeg er livredd for å glemme den, fordi den var fin for meg. Steike vondt, men allikevel så vakker :-) har to nydelige barn, å gleder meg til å føde et nytt et om noen år. Har to tette med litt over 16 mnd nå, så nestemann blir det en stund til.

[Anonym bruker]

Når erfaren jordmor sier i etterkant "Den fødselen glemmer jeg aldri" og "Den fødselen diskuterte vi masse på lunsjrommet" så får man ikke akkurat lyst på nr 2 nei. Sambo sier "Det kan jo ikke bli verre"...men vi får se, blir nok minst 2 år mellom dem ja. Har alderen mot meg men har jo virkelig lyst til å oppleve å bli kjent med et nytt fantastisk lite vesen igjen. Å bli mor var flott, minus fødselen...

[<3 Felicia og Jonathan <3]

jeg gruer meg allerede til neste fødsel.. det var sååååååååå ubeskrivelig vondt!! men jeg vil jo egentlig ha 2 til.. uff... noen ganger skulle jeg ønske de kom med storken:) men jeg er jo egentlig veldig stolt av meg selv for å ha gått igjennom det og glad for å ha fått oppleve det..