total ruptur.. erfaringer?

[Anonym bruker]

Jeg hadde en grusom fødsel for 12 dager siden. Endte med tang og total ruptur bakover helt bak i endetarmen. Er det noen som har opplevd dette som kan fortelle meg hvor lang tid det tok å komme seg igjen? Når kunne dere ha sex igjen for eksempel? Har dere kontroll på avføring og luft nå? Setter stor pris på svar..

[mimi79 vente nr 2]

Jeg hadde det med første man som nå nærmer seg 4 år siden. Tok KS med nr 2 nå. Det fins forskjellige grader av totalt ruptur,jeg hadde ikke den værste,men nok alikavell.

Jeg fikk det av for kjapp fødsel,merket ikke at det skjedde.

Lå vel på sofaen noen dager etter at vi kom hjem,var hjemme dag nr 3. Sitte var ikke behaglig,det tok noen uker før jeg kunne slenge meg ned på sofan og enda lenger tid før jeg slappet av og satt godt i stoler.. Husker ikke nøyaktig hvor mange dager eller uker jeg..

 

Sex livet tok en stund før det kom i gang,men det hadde flere årsaker,husker bare at jeg var litt redd og annspent og at det ikke vær spes godt de første gangen..

[Anonym bruker]

 

Jeg fikk ruptur grad 3B, det vil si hele utvendig lukkemuskel og litt innover i endetarmsslimhinnen. Det høres forferdelig vondt ut, men jeg merket ikke noe til at det skjedde, og hadde heller ikke vondt etterpå. Heldigvis ble jeg sydd av gastrokirurg og gynekolog bare noen timer etterpå, så jeg tror jeg fikk optimal behandling.

 

Etter fødselen drakk jeg flytende parafin tre gang om dagen i 4 uker for å holde avføringen myk, slik at alt fikk gro skikkelig før arret fikk noen belastning. Det var egentlig den verste perioden, og jeg var mye lei meg, for jeg prompet ”olje”, og visste ikke der og da om det var parafinen som gjorde at jeg ikke klarte å holde igjen eller om lukkemuskelen var permanent skadet. Når jeg sluttet med parafinen gikk det heldigvis over. I ettertid har jeg ikke vært plaget med å holde på noe.

 

Da jeg var på etterkontroll sa gynekologen at jeg burde være flink med bekkenbunnstrening hver dag i 6 måneder, og deretter holde det ved like hele livet, for å unngå inkontines når jeg kommer i overgangsalderen. Jeg har ikke vært så pliktoppfyllende enda, men kniper hver gang jeg husker det…

 

Når det gjelder sexlivet, anbefalte gynekologen å vente 2 ½-3 måned etter fødselen, og deretter tøye litt selv til jeg følte at det var ”plass nok” (Jeg ble litt for stramt sydd). Kroppen min har nok vært klar en stund, men jeg har vært så redd for at det skulle gjøre vondt at jeg har utsatt det gang på gang. I kveld har kjæresten min lovet meg en lang kroppsmassasje, så jeg har planlagt å bare la det stå til… Tror det skal gå helt fint.

 

Det tok omtrent 6 uker etter fødselen før jeg kunne gå lange turer og anstrenge meg uten at det føltes som innvollene skulle falle ut, og jeg kjente fortsatt at jeg ble i stadig bedre form i flere uker etter det. Jeg tror ikke man kan forvente å bli akkurat som før, området vil selvfølgelig se og kjennes annerledes ut etter skaden, men alt bør fungere ordentlig etter hvert. Jeg vet ikke om jeg tar sjansen på en ny ruptur hvis jeg skal ha flere barn, så jeg bekymrer meg litt for et eventuelt fremtidig keisersnitt.

 

Det er bare 12 dager siden du fødte, og jeg føler med deg for det du går igjennom! Men det går bra for de fleste, og uansett kommer du til å bli MYE bedre enn i dag. Ikke vær flau for å be om hjelp hvis du blir plaget i ettertid!

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde også grad 3, dvs en del av endetarmen men ikke hele. Følte meg helt ødelagt i starten og trodde aldri det ville bli som før. 6 ukers kontrollen var vond, veldig sårt og irritert. Fulgte alle råd jeg fikk fra lege og gynekolog slavisk. Og 2 mnd etter fødsel hadde jeg sex igjen, det hadde jeg aldri trodd ved 6 uker!! Og det var helt som før og nå merker jeg ingenting 5 mnd etterpå. Jeg har snakket mye med gynekolog om dette og han sa dette som regel går helt bra. Kroppen vår er faktisk så utrolig at det går seg tilbake, i tillegg hadde jeg hatt en dyktig lege til å sy...så bare slapp av, det kommer til å gå bra!

[Anonym bruker]

Heisann

 

Jeg vet nesten ikke om jeg bør dele mine erfaringer med deg, da jeg ikke har like hyggelig historie som de andre som har svart her, men skriver allikavel.

 

Jeg hadde en helt normal fødsel, men fikk dessverre total ruptur grad 3. Ble sydd av en kirurg like etterpå, og hadde egentlig ikke så innmari masse smerter i begynnelse. Drakk også parafin for å holde avføring myk. Hadde en del smerter ved sitting i begynnelse (to ukers tid), så da lå jeg og litj-gutten en del i sengen. Litt smerter ved gåing også, men det gikk bra etter 2 ukers tid det også.

 

Etter sånn ca 6 uker begynte jeg å få en del smerter i forbindelse med avføring, noe som resulterte i smerter flere timer etterpå. Klarte ikke sitte, ligge i tillegg til at det var en del ubehag å stå. Måtte amme stående, noe som var ganske frustrerende. Tok både paracet og drakk lactolose uten at det hjalp. Fikk så henvisning til gyn poliklinikk, men de fortalte at det hadde grodd fint og at smertene var pga stingen (de bruker lang tid på å oppløse seg) og at nervene bruker lang tid på å gro. Besøket på sykehuset var ca. 7 mnd etter fødsel pga lang ventetid. Var nok en del frustrert denne tiden og redd for at det aldri skulle bli bra.

 

Sex var heller ikke noe godt. Ømt og smerter. Klarte bare misjonærstillingen og ikke lenge. (Stakkars mannen min. Måtte vente lenge...hehe).

 

Heldigvis ble ting bedre rundt 8-9 mnd etter fødsel, og nå har jeg lite smerter. Noen ganger kjenner jeg ennå litt ubehag ved avføring, og litt vondt utover dagen, men er så godt som "frisk" igjen. Sex funker også greit. Må bruke litt krem og ta ting litt roligere, men det går bra.

 

Etter 9 mnd. var jeg igjen til gyn. pol. og da jeg ble undersøkt igjen mente de at det så veldig bra ut, og at jeg var heldig som ikke fikk "større men", dvs inkontinens og problemer med luft.

Legen fortalte at noen ganger kan det gå opptil ett år før man blir helt bra igjen, men forhåpentligvis går det raskere for deg:)

 

Lykke til. Håper ikke jeg skremte deg med mitt innlegg. Til tross for mye smerter har jeg likevel kost meg maks dette siste året, og elsker å være mamma til min lille hjerteknuser. Håper du nyter permisjonstiden masse og koser deg med ditt lille vidunder.

 

Lykke til

L

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar..jeg håper virkelig at det går bra.. min rift het grad 3C.. jeg håper jeg slipper å vente så lenge som et helt år før det blir bra igjen..

[Anonym bruker]

Jeg hadde også ganske drøy fødsel og rift av grad 3b. Det var traumatisk å få beskjed om hva som hadde skjedd, og ikke minst å bli rushet opp til kirurgisk for å bli sydd i nesten 2 timer. Dette skremte meg veldig og jeg var ikke forberedt på noe sånt i det hele tatt. Var livredd for å gå på toalettet og ikke minst bare tanken på sex...

 

Men det hele har gått så fint! Grodd pent, ingen ettervirkninger og sexlivet er igang. Det tok 8 uker før jeg var klar, men det var ikke vondt og rart. Har gått til fysioterapi for å få hjelp til bekkenbunnstrening, og dette har hjulpet meg veldig. Fått troen på at det kan bli som før og at kroppen er helt fantastisk til å lege seg selv. Ingen problemer med luft og avføring, og kan "knipe" strålen like bra som før ved urinering.

 

Mitt råd til deg, er å ta tiden til hjelp og få deg en henvisning til fysio. Om du er klar, så ta frem et speil og ta en titt. Det ser slettes ikke så ikke ut som man skulle tro.

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde også totalruptur, nå 11 uker siden fødselen. Jeg var også kjempefortvilet en god stund. Jeg kunne knapt gå i 2 uker og i tillegg gikk jeg på laktulose, da promper du hele tiden og har myk avføring. Jeg visste ikke hva som var skaden og hva som var laktulosen. Har vært hos fysioterapeut og hun har forklart meg hvordan jeg skal gjøre knipeøvelser. 11 uker etter fødselen er det slik for meg: noen sting er der fremdeles og er litt plagsomme. Det tar nok noen måneder før de forsvinner (ligger under huden i vevet). Men jeg har hatt sex 2 ganger, første gang var ganske vond, andre gangen mye bedre. Antar at det går seg til. Avføring og luft har jeg nesten ikke problemer med lengre. Det eneste er at jeg føler jeg at bæsjetrangen er litt sterkere enn før. Men klarer heldigvis å holde det inne før jeg kommer meg på do. Håper det vil bli som vanlig igjen. Det eneste jeg er litt redd for er at ettervirkninger av denne skaden vil dukke opp igjen om 30 år, etter overgangsalderen, og jeg blir inkontinent. Men slik jeg har det nå går det an å leve med skaden. Om det blir en vaginal fødsel til, det spørs....

[Anonym bruker]

Ingen andre?

[Lisa81 blittmamma!]

Hei,

jeg fikk total ruptur grad 4. Det verste med det var spinalbedøvelsen jeg fikk da jeg skulle sy. Den gikk helt opp til brystet/halsen,og jeg var lammet i flere timer.

Jeg husker jeg fikk mest vondt ca. 3 dag, men det begynte å bli bra etter ca 2 uker. Var hoven lenge, men begynte med knipeøvelser allerede på sykehuset, og det har lønnet seg. Vi prøvde å ha sex etter ca7 uker,men det gikk ikke da jeg var sydd for stramt.Men legen anbefalte å tøye og prøve sex så mye vi ville, for all aktivitet i underlivet er trening.

Det var sårt de to neste gangene, men nå er alt bra. Og kjæresten min sier at det kjennes nesten bedre ut enn før! Kniping gir resultater! Jeg har heller ikke problemer med å holde på luft.

Og jeg hadde den aller verste graden! Så det skal nok gå bra

Tips:

- hold avføringen myk

-knip så mye og ofte du kan

-bruk masse glidemiddel når du evt tøyer eller har sex

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar, ble spesielt oppmuntret av den siste her! Jeg har grad 3C. Ringte fysio i dag, sa de iukke skulle ha meg inn før etter 5-6 uker.. er det ikke lenge å vente`? Da skulle de og ha en innvendig vaginal undersøkelse... den gruer jeg meg veldig til da.. men det er jo enda en mnd til..

[Anonym bruker]

Fysioterapeuten tar ikke egentlig en vaginalundersøkelse, men måler styrken i vagina åpningen. De setter en liten ballong i skjedeåpningen og så må du knipe. Så det ikke det samme som hos gynekologen f.eks.

[Anonym bruker]

.. og er fysio grei, får du gjerne sette inn ballong selv. Det er ikke vondt eller ubehagelig. Merker svært lite til det. De er proffe og ser ikke på deg nedentil. Du får også gjerne dekke deg til.

 

Når du kniper rundt ballongen, vil du kunne se en skala på en skjerm, som måler styrken på musklaturen. Målet er å få denne jevn og høy ved hvert knip. Om fysioterapeut er i tvil, kan også styrke måles ved at hun/han kjenner etter med finger, det er ikke ubehagelig og de er svært skånsomme. De har nok sett mange skremte jenter som kommer inn. For meg var det i hvertfall utelukkende positivt! Etter 6 mnd var jeg god som "ny" og hadde høye fine knipekurver! "Stolt".

 

Ønsker deg lykke til, dette kommer til å gå så bra!

[Anonym bruker]

dette høres bra ut! Er glad jeg ikke er den eneste som har opplevd dette.. er nesten verre med det psykiske enn det fysiske syns jeg..