Synes alle andre er bedre moedre enn det jeg er..

[Anonym bruker]

Trodde denne foelelsen var borte naa, jeg slet mye med den i begynnelsen da jeg hadde en fodselsdepresjon (vel, en depresjon som varte ca 7 uker).

Men i dag, da vesla hadde skreket kjempemye for fjerde dag paa rad, foelte jeg at jeg/vi gjoer ett eller annet galt, og jeg foeler meg som en raatten mor. Det var en periode jeg syntes det gikk fint, men plutselig begynte alt aa gaa galt, tok jeg henne med ut var hun urolig og det ble mye skriking. Naa graater hun masse naar vi proever aa legge henne. Jeg foeler vi sliter med aa naa lurene hennes og nattesovnen til, og at hun roter litt med ammingen paa dagtid.

Foeler alle andre her inne er saa lykkelige og at de mestrer alt saa fantastisk bra. Jeg vil bare grave meg ned og graate..

[Anonym bruker]

Alle har dager der de føler at alt går galt, og hvor de lurer på om de er dårlige mødre, men ikke alle innrømmer det.

 

Gjør ditt beste, det er godt nok for vesla. Og du kan alltids ta kontakt med helsesøster for gode råd når det gjelder rutiner på mat og legging.

 

Lykke til, det går bra:)

[Anonym bruker]

Bullshit!

Her er verdens verste mor.. Først fikk jeg ikke morsfølelse når gutten ble født(var forberedt på at den kunne komme gradvis som den gjør med mange), så gikk jeg inn i mer eller mindre sjokktilstand når vi kom hjem(ikke deppa, bare sjokk), dette ga gutten kolikk(noe som ga han store søvnproblemer), så viste det seg ettr drøye 3mnd at kolikken var gått over, men han hadde fått reflux i stedet, så nå sover han ENDA dårligere(helt nede i 8-9t per døgn)! Han spiser 10-12 ganger i døgnet(ca hver annen time, og gjerne enda oftere om natten). I morgen skal vi legges inn på barneavd for annen gang, denne gang for at man skal vha medisiner forsøke å tvinge på han en antyudning til døgnrytme.

Jeg er IKKE i stand UANSETT hvor vanvittig trøtt han er, å få han til å sove mer enn 30min. Ikke en gang om jeg forsøker å legge meg sammen med han, med han på puppen...

Hilsen ulykkelig mor til gutt på 3,5mnd..

[Anonym bruker]

Dere er sikkert kjempeflinke mødre!!! :-) Dere gjør jo virkelig hva dere kan for ungene. Mer kan en virkelig ikke forlange. Stå på!! Dere gjør en bra jobb!! :-)

[Sarah & Marcus mamma]

hei!

ikke tenk så mye på alle andre;-)

alle her inne gir utrykk for at alt går så bra, men er sikker på at de har sine ting de og;-)

 

det var en stor utfordring for meg å få barn. jeg har alltid hatt mange baller i luften, og nå satt eg plutselig bare der.

 

jenta mi er 6mnd nå, og jeg har akkurat klart å være fornøyd med situasjonen med barn og være hjemme. det har tatt lang tid. i begynnelsen satt jeg ute med brystene konstant,(ammer ennå) og hadde barnet på fanget konstant, hele døgnet.

hun lekte, sov, spiste i armene mine i 5mnd.

hun sov ikke vis jeg ikke holdt henne, og dersom jeg la henne ned etter hun sovnet, våknet hun. så jeg satt kanskje 4-5timer i sofaen med henne på fanget mens hun sov. hun skal også ha mat hver 3time ennå. også om natta. ellers hadde mannen min og jeg aldri et måltid i fred.

 

nå den siste måneden har ting begynt å roe seg ned. hun sitter selv, leker selv, og krapper noe rundt. hun har også fått stol så hun er fornøyd. og kan være noe alene nå.

 

jeg følte verden holdt på å gå under, men det blir bedre!;-) og det er verdt det!;-) stå på!!! helsesøster sa at det var veldig mange som hadde denne følelsen, men som ikke turde si det, fordi det liksom var forbudte følelser.. jeg elsker jenta mi, og skal ha flere, men det er arbeid også!

 

nå ser jeg bare frem til hun kan sove en hel natt. det må jo bli himmelsk!;_)?

 

klems