Dersom....

[~~DoraDora~~]

vi stemødre lar biomor og mannen vår får være foreldre for stebarna våre, uten at vi blander oss opp i noe som angår de...

 

...og så er vi og mennene våre foreldre for våre barn, uten å blande inn stebarna våre....

 

...Hvem "taper" på det???

 

 

Tror dere stebarna våre ønsker det slik? Eller er det bare biomødrene som ønsker det slik? (Jeg vet at mennene selv ikke ønsker det slik...)

 

Hva tror dere barna selv ønsker? At moren hjelper de med å kjøpe farsdagsgave o.l, eller at de blir inkludert med de andre søskenene og stemor når det gjelder dette?

 

Et annet spørsmål : Skal jeg droppe å invitere stebarnet mitt med på planen jeg og fellesbarna har for faren, og heller overlate det til henne og moren selv å ordne med noe fra henne til ham denne dagen?

 

Jeg har alltid innbilt meg at det beste for stebarna, er at stemor og far inkluderer barnet som et av de andre barna i familien deres jeg...men etter å ha lest flere innlegg og svar her inne, så sitter jeg med en følelse av at biomødrene ønsker å ha sin egen familie med eksen og barnet/barna de er felles foreldre for...selv om de ikke kan leve under samme tak lenger...selv om de er skilte.

 

Jeg er veldig overrasket over at enkelte f.eks ønsker så sterkt å glede eksen, og at de har et så sterkt behov for å bli inkludert i hans liv, enda de påstår at de er helt over ham... merkelige greier synes jeg.

 

 

 

[Attpåklatten :-)™]

Jeg tror ikke det er gjennomsnittet av biomødrene som ønsker det du beskriver.

Jeg er biomor og har overhodet ingen intensjoner om å verken fortsette familielivet med eksen eller ta på meg noen av de rollene som jeg synes hører naturlig inn under en stemor/ny kvinne.

Som for eksempel farsdagsgave. Det synes jeg blir å trampe i blomsterbedet til andre, når biomor er den som fikser istand gaver etc til farsdag, ihvertfall i de tilfeller der det finnes en ny kvinne i hans liv. Kunne aldri falt meg inn å prøve å gjøre noe sånt engang.

Det handler (for meg) om lite respekt overfor ny kvinne, og ikke minst eksmannen, man kjører over og prøver å leke mer mor for ham enn ekskone.... Er han derimot singel etter bruddet, så synes jeg det blir veldig annerledes.

Samtidig så synes jeg det er en selvfølge at stemor/ny kvinne tar med sine stebarn i disse forberedelsene. Det har aldri kommet noe godt ut av ekskludering, og det er tross alt vi voksne som lærer barna våre spillereglene de skal bruke i livet sitt:-)

 

Klart det beste hadde vært om alle kunne vært hyggelige mot hverandre og hatt respekt for hverandre.......dessverre skjer det sjelden...

[alfaalfaalfaalfa]

Som sagt tidligere så er jeg stort sett enig med deg >Dillå. Jeg må jo også si at jeg ikke inkluderer barna så sant det ikke er samvær (noe som er sjelden). Mest av alt fordi vi må kjempe og krangle som gale for å i det hele tatt få de på besøk. Det sliter for mye.

 

I bunn og grunn er det ikke noe som er rett og galt med dette gavestyret. Noen synes det er ok, andre ikke. Vi er alle forskjellige, stemødrene er forskjellige, det samme gjelder biomødre, fedre og ikke minst barna.

Noen henger seg opp i hva som er det beste for barna, men det er noe som vi voksne faktisk ikke alltid vet! Mange barn gir faktisk blaffen i farsdagen, og ikke bryr seg en døtt om han får være med på restaurant sammen med fellesbarna. Og ekstra ille er det jo da om biomor i tillegg skal kjøpe/lage en presang som skal være fra han- Da blir alle utilfredse!

Men jeg er absolutt enig i tankegangen sin Dillå når det gjelder at biomor faktisk ikke kan forvente at hun fortsatt skal kunne glede far ved å "gi noe" ifra sønnen, og samtig forvente at dette skal godtas fra stemor i tillegg til at hun forventer at stemor skal inkludere barnet hennes i opplegget hun lager for barna sine!!! Det blir i pose og sekk og litt til...

 

Jeg mener sånn generelt at mor også må finne seg i å ligge litt lavt i terrenget etter et samlivsbrudd, og ikke på død og liv skal ha en finger med i spillet med alt som er. Det samme gjelder også stemor.

 

[Maud]

Jeg skjønner ikke at det må være et enten-eller. Jeg kjøper som sagt ikke farsdagsgave fordi det er en dag jeg ikke ser behov for å markere med gaver. Allikevel hjelper jeg sønnen med å lage en tegning og å ringe til faren hvis han er hos meg. Fordi jeg har lyst til å gi ham den anerkjennelsen. Vi er ikke kjærester lenger, ingen av oss ønsker å være det og innimellom er samarbeidet anstrengt. Når jeg ønsker å hjelpe sønnen med å gratulere med farsdag (eller ha med seg en bursdags- eller julegave), så er det fordi jeg tross alt er glad for at vi har dette barnet sammen og ønsker å si det.

 

Hvis du hadde vært mitt barns stemor og på grunn av dette ekskluderte sønnen min fra ting dere organiserer hjemme hos dere, ja da mener jeg at det er du som ikke setter barnets beste i sentrum.

 

Sånn jeg ser på det, så har min sønn fire foreldre. I de beste tidene samarbeider alle fire og ingen opplever det som truende at de andre finnes. I hvert fall oppfatter ingen det som at vi trenerer eller utelukker hverandre hvis noen kjøper presanger til en annen. Min eks og hans kone kjøpte bryllupspresang til oss da vi giftet oss, vi kjøper en liten ting til jul (da er det til ham og kona og til meg og mannen), men jeg kjøper ikke bursdagspresang til henne fra sønnen selv om jeg gjør det til faren. Jeg antar at sønnen min allikevel er med på presang fra de der hos dem, men da er det altså to presanger fra sønnen til faren og det skjønner jeg ikke at skader noen.

[~~DoraDora~~]

Maud...

 

Men hvorfor må dere absolutt gi hverandre gaver da? Du og mannen din til eksen og kona hans, og motsatt. Det er sånt jeg ikke fatter og begriper...

 

Og over til det med at ditt barn skal gi gave fra seg selv, og i tillegg være med på den fra de andre barna til faren... Hva tror du halvsøskenene til sønnen din synes om at faren får to gaver fra deres halvbror, men bare en fra dem? Hvorfor skal ditt barn ha både i pose og sekk????

 

Og hvordan kan du si at din sønn skal ha 4 foreldre, men to av de skal ikke bli inkludert igjen?

 

Noe annet du også sier her, er at du og mannen din gir gave til eksen og hans kone (...ditt barns stemor...), mens barnet ditt ikke får gi til stemor...bare til faren... Dette er jo enda verre synes jeg. Tenker du virkelig nøye over hvordan du opptrer her? Jeg synes det lyser : Jeg Biomor/ekskone...må ikke holdes utenfor...husk det!!!! Det er dette du signaliserer

[Maud]

Du trenger ikke å fatte og begripe det, men du kan ikke fastslå hva jeg signaliserer! Min sønns stemor er en dame som klarer å gi beskjed om hvordan hun vil ha det og hun ville sagt fra hvis hun ønsket det annerledes. Det var var faktisk de som begynte å gi meg gaver til jul, ikke omvendt. Da jeg traff mannen min, ble han inkludert i gavene. Særlig de årene gutten er hos oss, synes jeg den gaven har en funksjon. Han ser at vi bryr oss om hverandre.

 

Verden er ikke rettferdig. Min sønn må reise frem og tilbake, alltid være uten en av sine foreldre. I mitt verdensbilde får han ikke i pose og sekk. Jeg er heeeeelt sikker på at hvis han fikk velge, ville han heller at vi var sammen enn at han var så "heldig" at han fikk være med på dobbelt opp av gaver.

 

Barnet mitt får selvfølgelig gi gave til stemor hvis og når han vil det. Jeg har vært med på å forberede en tegning til henne når hun har bursdag, men det initierer ikke jeg. Er det dette du tenker på når jeg sier at min sønn har fire foreldre, men at to av dem ikke skal bli inkludert igjen? Både min mann og stemoren føler seg stort sett inkludert hvis jeg skal stole på det de sier. Det velger jeg å gjøre, antar at de kjenner bedre hvor skoen trykker enn det du gjør :-)

[~~DoraDora~~]

Jaja så fint for ditt barns stemor at hun ikke har noe imot, at du inkluderer henne i din gave til hennes mann (din eksmann), og at hun synes det er helt greit at du ikke inkluderer henne i gaven fra din sønn (hennes stebarn)... ikke rart jeg blir forvirret... Herregud hvordan skal vi stemødre greie å bli kloke på sånt???

[:::) Frøken Velferdsrett]

uannsett hvor mange ganger jeg forklarer deg det så kommer du ikke til og forstå. fordi du er fast bestemt på at en biomor som gir gave til biofar gjør dette fordi hun enten vil tråkke inn på ditt teritorium eller fordi hun vil ha han tilbake.

deg om det.

 

 

her har vi andre løsninger som funker fint. jeg tror far kommer til og bli glad på farsdagen og jeg vet at stemor ikke kommer til og føle at jeg tråkker på hennes teritorium eller at jeg ønsker å bli sammen mannen hennes.

å jeg velger og tro at hun er voksen nok til og ikke holde mitt barn uten for om hun føler noe er feil mellom meg og henne. for jeg antar at hun er der for barnet mitt fordi hun er glad i barnets pappa. å derfor ser at om hun straffer barnet så straffer hun biofarfar like mye eller mer en biomor.

[alfaalfaalfaalfa]

Det ligger ihvertfall noe langt baki der, når biomor er så åpen når det gjelder gaver hit og dit, men IKKE når det gjelder guttens gave e.l til stemoren... Ok, han får lov om han kommer på å lage det selv, men om biomor husker bursdagen til stemor så "minner" hun nok ikke gutten sin på at stemor har bursdag. Det får da være grenser...

Her går det på mine premisser........

[Maud]

Dere stemødre trenger ikke å bli kloke på "sånt". Jeg skjønner ikke hva du reagerer så på heller. Min sønn gir julegave til pappa og Y, jeg og mannen en liten ting til dem begge. På samme måte tilbake.

 

Du er deg og jeg er meg, min eks er ikke din nåværende. Mennesker er helt klart forskjellige. Det beste er vel at hver familie finner ut hva som passer for dem og hva som oppleves som ekskluderende, truende, inkluderende og passe. Jeg tror vi har funnet vår balanse, vi trives stort sett sammen og regner med at ingen er ute etter å "ta" noen. Noe annet passer tydeligvis best for dere og da må dere ta deres valg selvfølgelig :-)

[:::) Frøken Velferdsrett]

kansje det er mye av der det ligger jeglikeråværeanonym, for om jeg hadde vist om bursdagen til stemor hadde vi fiksa gave til hun også. de fleste her inne som er for og gi gaver sier også at de gir til stemor.

 

helt klart et vanskelig tema og ett viktig tema og ta opp

[alfaalfaalfaalfa]

Fint å vite at du hadde tenkt slik! Det var bare noen som sa at de ikke hjalp til med dette. Kun om barnet husket det selv. Mystisk adferd hos noen som mener at man hverken føler seg truet eller er sjalu.

[:::) Frøken Velferdsrett]

enig :-)