flere som hater sviger mor

[Anonym bruker]

Har en svigermor som driv på og kjøpe masse stygge klær til sin sønn og sko osv..vil liksom ikkje gje slipp på han..Har fått ei datter me han...Men orker snart ikkje mere av ho...går og hakker osv hele tiden blir aldri bra nok fo henne...er stor jente om dere skjønner..Eneste ho prater om er slanke slanke osv...Hø ødelegger den lille sjølvtilliten som eg har slik ho driv på..Hakker på alt eg gjer me dattera mi som er 2,5 mnd..Vet eg er en God mamma og trive faktisk me meg sjølv slik eg er...ååååååååååååå hater henne...kuttet kontakten i går feresten...sa til henne eg at eg har aldri møtt en så kald dame før og følelser de kan ho i hvertfall ikkje ha..nei..føler eg lever me sønnen og mora...har gjedd beskjed til samboeren at neste gang ho kommer på besøk som ho gjer opp til flere ganger i uka bare for og se til sin sønn..Trur ho har holdt prinsessa mi max 2 ganger...Er kun hennes sønn som betyr noe for henne..var snill me henne til no...Men nok er nok...er såå masse eg kan fortelle om henne som ho sei til meg...åååååå

[Gjest]

Høres ikke greit ut det der.. Kjenner til de som har svigermødre som er å regne som drager..men de jeg kjenner som syter og klager på svigermor er ikke helt "svigermorsdrøm" heller...som oftest går det begge veier. Noen få tilfeller er det kansje slik at svigermor kan være den eneste vanskelige...men stort sett så er det slik at negativt syn går begge veier og etterhvert blir det en evig ond sirkel som blir verre og verre og ofte ender det i skillmisse/samlivsbrudd.

 

Selv har jeg en svigerm or som er veldig ulik meg, men jeg setter pris på henne som menneske. Hun er en foantastisk farmor for barna og jeg kan snakke med henne. Vel og merke så har jeg innsett at vi er for ulike til å bli "venninner", men det er det heller ikke meninen at hun skal være. Jeg kan holde ut noen timer/ et par dager under samme tak. Jeg og svigermor har svært ulikt syn på endel saker og ting. Hun er for "tvangsforing" av unger, mens jeg er sterkt i mot det...det har vært visse tilløp til konflikt, men jeg har klart å ro det i havn også på en fredelig måte, det kunne blitt krig. Heldigvis hadde jeg svigerfars støtte, svigerfar er vel mer "min type person" sånn sett.

 

Men alt i alt, svigermor er stort sett helt ok, og jeg er glad i henne, hvordan kan man hate mamman til mannen man elsker???? Det lurer jeg veldig på....

 

 

[prekæs]

Jeg kommer til å bli svigermordragen. Og er overbevist om at det finnes haugevis av svigerdatterdrager der ute.

[♥Prinzessin♥]

Nei. Jeg skulle ønske jeg hadde svigermor, men hun har vært død i mange år, så jeg har aldri møtt henne. :-(

[nickoline og supermann]

jeg hater svigermor. kuttet kontakten for over 1 år siden nå. så deilig. hun skal aldri få lov å såre meg mer!

[Mage Mi Sa Jo]

ja noen dager hater jeg henne, men mest fordi hun er død og min mann har det vondt fori han mistet mamman sin. han mistet pappan sin som barn så nå har han bare meg det er tungt.

 

egentlig hater jeg henne ikke men det gjør vont å se min mann og datter ha det så vont pluss at jeg faktisk var glad i denne damen selv også mer enn jeg var klar over.

 

men ja min sviger mor var mye slik du beskriver din til å begynne med. det var jeg som måtte sette ned foten og ja vi hadde våre konflikter men etter at jeg satte ned foten og sa i fra at jeg ikke ville ha det slik så ble det bedre og da jeg ventet minsten knyttet vi faktisk sterke bånd. så da hun døde brått ble jeg faktisk overasket over hvor mye denne damen betydde for meg. vår konflikter var fordi hun ikke ville gi slipp på sønnen sin og jeg missforsto mye av hennes intensjoner som oftest var å hjelpe oss. for ja hun kritiserte både fordi jeg er oppdratt på en annen måte en det hun har oppdratt sine barn og hun ikke forsto det. men også fordi hun hadde skjemt bort mannen min så jeg var nødt til å oppdra han på en del punkter, det var først når vi hadde blitt venner hun inrømmet sine feil men det var vel også først da jeg inrømmet mine. vi lærte å kjenne hverandre alt for sent. nå skulle jeg gjærne hatt henne her.

 

 

[Anonym bruker]

godt de er flere en meg..hehe...Ja eg er ikkje den beste eg heller Og de er sikkert motsatt og...Men i går så sa de rett og slett stopp for meg..men men..samboer skal prate me henne sier han..men han er litt underkua han og..så vet ikkje helt om han tørr motsei henne ..Men får se..men svigerfar han er en drøm...smiler og nikker og er underkua han av henne ,,Men når han er alene..Han er en drøm alså Men men..måtte bare få litt utblåsning i sted:)

[Anonym bruker]

Men håper og trur de en gang kan bli bra:) tenker på mia more mi ikkje greit me en farmor og mamma som ikkje prater sammen :)Men men

[*Silje*spiresnart*Prøvd.i.5år]

Jeg liker ikke min svigemor.. Min samboer og jeg har vært sammen i snart 4år, og forlova i 3år.. Hu prøver ALT for å ødlegge, for jeg er ikke bra nok for hu.. Sier jeg har totalt forandra han, styrer han osv.. Men vi har kjent hverandre siden vi var små.. Til om med min mamma har sagt at han har forandra seg masse, men på en positiv måte:o) Han har ADHD, og etter han ble sammen med meg har han klart å roe seg masse..

 

Så nå har vi ikke hørt fra svigemor på nesten 1 år, for min samboer vil ikke ha kontakt med henne.. Siden hu vil ødlegge..

 

At ikke hu bare kan akseptere at vi er sammen da.. Jaja.. Dumt det skal være sånn...

[Anonym bruker]

Jeg vil bare spørre.. er det mulig å ha et normalt forhold til samboeren din, hvis han/hun ikke vil ha kontakt med din mor?

her er det mannen som ikke vil vite av moren min, etter en tåpelig krangel.. dette er kjempevondt for meg, ettersom jeg har et veldig godt forhold til moren min og resten av min familie, og trenger dem veldig i livet mitt for å ha det bra.

Når vi nå venter et barn, vet jeg ikke hvordan dette skal gå. Skal jeg aldri få feire jul med familien min igjen? Skal barnet mitt feire bursdag, men mormor og morfar får ikke komme? Det er helt grusomt..

Har prøvd å snakke med alle parter, men situasjonen er helt uløselig sånn den står nå, og jeg går bare med en gnagende følelse av at livet mitt blir trist og sårt og vondt pga dette....

 

[*Silje*spiresnart*Prøvd.i.5år]

Hmm, om min samboer ikke ville hatt kontakt med min mor veit jeg ikke om vi hadde klart å vært sammen.. For jeg er utrolig knyttet til min mamma og familie... Jeg har sagt til min samboer at han må ikke kutte ut sin mor pga meg, noe han altså har gjort.. Spurt han hvorfor, og da sier han at jeg er mer *verdt* og at hu ikke kan bestemme over hvem han skal være sammen med.. Min mamma forguder samboern min, noe jeg syntes er kjempe bra.. Nå har vi ingen unger enda, men vi har bare feiret jul hos mine foreldre, da min svigemor ikke liker meg..

[Gjest]

hm Aner ikkje for eg har klart og bite i meg alt ho har sagt og godtat osv hele veien..aldri vert uvennskap i de hele tatt...Men i går sa de stopp hos meg..samboeren er litt trist no..Men får gå..Orer ikkje bli trakket på mere verken på meg selv eller som mamma..Mamma min elsker eg for alt i verden Ho støtter meg osv ...Og samboerem elsker henne også ..Men me får no se kos de skal gå fremover..ho er velkommen i bursdag osv..men eg kommer ikkje til og ha den store praten me henne..Lar henne ikkje være uten for..Ho er farmor de skal ho få være..