Nr.3 på vei

[annri 71 Mamma til 3.]

Ja, så var jeg her igjen da. Min gutt nr.2 ble født for bare 10 mnd siden og i forrige måned oppdaget jeg at jeg var gravid igjen.... Da vi bestemte oss for at vi ville ha barn nr.2 tok det 1 1/2 år før han ble på vei. Førstemann satt etter andre forsøk. Vi hadde bestemt oss nå for at to barn holder...at det er mer enn nok. Og jeg ropte alt jeg kunne fra fødesenga sist gang at : Aldri mer!!!

Aldri si aldri.

Vi har tenkt lenge på om vi skulle beholde denne eller ikke. Vi er så dårlig stilt på den økonomiske siden, at vi har snudd på hver eneste mulighet om vi klarer en til....Det gjør vi egentlig ikke, men det gjør bare vondt verre å tenke på å fjerne det. Så vi bestemte oss for noen dager siden at vi skulle ønske denne velkommen til verden, så får vi bare ta det som kommer for en utfordring....

Jeg vet det er urettferdig med tanke på de som sliter i årevis, mister og prøver igjen..Og her sitter vi og lurer i det hele tatt på om vi skal beholde mirakelet... For det er jo et mirakel.

Det var virkelig små marginer for at jeg skulle bli gravid igjen akkurat nå. Dog, jeg brukte ikke prevansjon, men uhellet var der èn gang dagen etter siste mens, resten ble det "hoppe av i svingen"... Det har vi gjort i 9 mnd nå... Jeg har lært at det finnes ikke noe som heter sikre perioder....

Jeg har en kreftsyk svigermor, som antageligvis ikke har så mange år igjen å leve. Og en periode for ikke lenge siden, trodde vi det dreide seg om dager. Men hun er blitt sprekere til alles og hennes glede, og venter snart på å komme hjem fra sykehuset..

Jeg har spurt meg selv om hvorfor dette lille knøttet skulle bli skapt akkurat nå? Jeg tror sterkt på at det er en større mening med det. Det lille underet har en sterk vilje til å komme til denne verden og til oss....akkurat nå. Det har vært noen tøffe måneder siden minstemann ble født, vi fikk vite at svigermor var syk bare noen dager etter at vi kom hjem med han.

Jeg tenker med skrekk og gru på enda en fødsel....huff. Den andre var tøffere enn den første, selvom det gikk greit. Det er jo en stund til enda, men tiden går fort og vips så er det Juni.

Alt går vel på en eller annen måte :-) Og jeg er nå bare 7 uker på vei enda....

Dessuten tror jeg det blir jente denne gangen...(men det trodde jeg sist også)....

[partyoffive]

venter også nr.3. Vi diskuterte også leeenge etter nr. 2 om vi var 'ferdige' eller ikke. jeg ble gravid med nr.2 når nr.1 var bare 10 mnd. så vi hadde 19 mnd. mellom de to forste. Det var hardt. Vi bodde i tillegg i utlandet og hadde ingen fam. og lite netverk rundt oss til og hjelpe. Jeg har en mann som jobber jamnt 12-14 timers dager. Vi bestemte oss for at vi hadde nok med 2. basert på hva vi folte vi kunne ta på oss physisk og mentalt, men også okonomisk. Nå venter vi overraskende nok nr. 3 og det tok en god stund for vi vente oss til tanken, men nå gleder vi oss. Vil man så kan man! Det har jeg sterk tro på. hvis man virkelig setter seg ned og tvinner på budsjettet er det mange steder man kan være flinkere. Ikke minst med gjenbruk av klær og utstyr til barna. Slik vi ser det nå så ville vi alltid angret og aldri fått roen over oss hvis vi hadde valgt og ikke bære fram dette barnet. Jeg tror man rett og slett bare må bestemme seg for at "dette går bra, dette klarer vi" Forbered dere mentalt på at det kommer til og bli 2-3 harde/utfordrende år framover, også må man bare ha sterk tro på at det skal bli bedre senere og at man vil være glad man bestemte seg for og glede seg over baby nr. 3 og ikke angre eller ha dårlig samvittighet. Jeg mistet min mor for bare 7 mnd. side, og jeg er nå akkurat 4 mnd. gravid med nr. 3. I tillegg har vi akkurat flyttet tilbake til Norge etter nesten 10 år i utlandet og bor midlertidig på 80 m2, og mannen min jobber laaange dager og kun kveldskift. Så jeg vet hvordan det kan være! Men dette går bra!!!

 

Sender positive tanker og gode onsker til deg!

[annri 71 Mamma til 3.]

Takker for positive tanker og gode ønsker :-)

Skjønner ved det du skriver at dere har hatt det tøft dere også... Og all ære for at dere tar i mot en til :-)

Vi er innstilt på å bruke utstyr omigjen, det er like fint, og klærne er jo nesten ikke brukt...Ihvertfall ikke det minste. Bare moro å ta fram det igjen. Vi også bor på 80 kvm, og Gutta deler et lite rom. men vi er på leting etter et nytt sted å bo, og håper vi kan få tak i noe større...Men som du sier, alt går. Og vi blir nok mer positive til det :-)

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bli tre-barnsmor....

 

Lykke til til deg :-)