Gå til innhold

så ensom og trist :(


Anbefalte innlegg

Skrevet

sitter her alene hjemme som vanlig siden jeg ikke har noe samboer eller kjæreste lenger :(

er så jævla ensom, sitter og gråter :`(

alle mine såkalte venner snudde meg ryggen når jeg sa jeg var gravid.

familien min støtter meg ikke, og min egen farmor sa det mest sårende til meg.

hun sa at jeg virkelig hadde ødelagt livet mitt og lurte på hvorfor i huleste jeg ikke tok abort...

har ingen rundt meg som støtter meg, det er så vanskelig nå om dagen :(

sliter med bekkenløsning så klarer ikke komme meg så mye ut heller, og det er enda 10 uker igjen til termin.

gleder meg bare til jeg har vesla mi her :) skulle bare ønske jeg bodde nærmere mamma, angrer så på at jeg flyttet tilbake til hjembyen min

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei du :o)

 

Det var trist å høre:o(

 

MEN du har jo noe utrolig fin tid å se frem til heldigvis!!

Ikke alle kan si det når man er lei seg altid..

 

Vil bare si til deg at du kommer helt sikkert til å føle deg kjempe bra når lille solstrålen din kommer til værden:o))

Tenk du kommer til å være den nærmeste mennesket som skal være der for dit lille barn som er avhengig av deg.

 

Du kommer nok til å oppleve en enorm glede og kjærlighet:o)

 

Tenk deg så kos det blir da:o))

 

Vet det er enklere sagt enn gjort, men prøv heller å tenke på hvor fint dere får det sammen og alt det fine dere kan gjøre sammen fremover:o)

 

det blir sikkert kjempe topp!!!

 

God trøste klem fra meg :o)

 

 

Skrevet

*klappe deg på hodet* Huff, håper virkelig at det ordner seg for deg! Herregud, for noen venner og familie du har! Det går virkelig ikke an... Sender masse klemmer til deg, jeg! :-)

Skrevet

off kan forstå at det er vanskelig selvom jeg ikke er i samme situasjon.. så utrolig slemt av din egen familie og venner som skulle vært glade på dine vegne og støtta deg fullt ut på dine valg! nei ikke bry deg om di, selvom det er lettere sakt enn gjort, u fortjener bedre! gled deg over vesle jenta di som snart kommer og vil ligge i amene dine, da har u noe som elsker deg høyest i verden og omvendt! ikke tenk for mye på di andre, skal di være sånn så får di bare ha det så godt mener jeg, kanskje di en dag skjønner at di oppfører seg motbydelig og vil si unnskyld, la oss håpe det:)

 

lykke til videre i svangerskapet, og etterpå:)

Skrevet

uff... for det første... de "vennene" er ikke venner... hu farmora di hadde eg bedt ryke og reise.. eg hadde eller ikke latt hun hilse på barnet.... jeg er så kald ja... kan forstå det er vanskelig for deg.... herrgud.. tenk og si noe sant? eg tror eg hadde klabbet til henne.. din mor da? kan du ikke flytte nærmere henne? uff... håper det ordner seg for deg!!=)

Skrevet

Gir deg en stor klem!!

Skrevet

tusen takk :)

 

fint å se at noen bryr seg ihvertfall

 

det hjalp mye å lese deres svar :) føler meg litt bedre nå

 

sitter på chatten her inne nå :)

Skrevet

nei jeg vet de er bare falske, og det værste er at en venninne trodde jeg har vært utro mot een pga han er sterilisert (2002)

hun var så frekk å spørre om hvem jeg hadde hoppa på :S

jeg har bare veldig lett for å bli gravid og jeg vet at det ikke er 100% sikkert selvom man steriliserer seg, for min onkel har en unge på 7år selvom han også steriliserte seg for noen år tilbake siden.

 

farmor hadde ikke turd å sagt det til meg om vi ikke hadde vært på tomans hånd akkurat da.

jeg ble kjemåe såret og ville bare klappe til henne *ARG*

 

hun skal ihvertfall ikke ha noe med prinsessa mi å gjøre når hun oppfører seg sånn

 

jeg flyttet nettopp tilbake til hjembyen for 3 mnd siden, mamma bor over 2 timer unna meg og det er dyrt å bo der hun bor så jeg vet ikke helt, håper jeg finner en løsning

Skrevet

uff da...kjenner meg litt igjen, blegravid da eg var 17 og nektet og ta abort, selv om mamma ville det. da hun skjøne at det ikke nyttet sa hun at eg fikk hoppe og håpe på det forsvant..var rasende i lang tid etter hun sa det, men hun sier den dag i dag at hun var bare så fortvilet over siuasjonen, synes kke noe om barnefaren og var redd eg kom til og bli alene m barnet, noe som skjedde... idag er hn verdens beste mormor, og mye flinkere med jenten min enn farmoren som ble sååå glad for at eg var gravid som 17 åring.. så tror nok at farmoren din kommer over dette her, gi hun litt tid..men skjønner du blir sint og såret...lykke til videre, dette går bra. se om du kan finne noen på din alder med barn som du kan være m:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...