Hadde du også blitt irritert av dette?

[ツWonderfull]

Har en venninne jeg har kjent i 12 år, vi treffes kankje en 10-12 ganger i året, mye opptatt begge, men vi holder kontakten greit. Vi har aldri hatt noen krangler, og hun var også forlover i mitt bryllup..

 

Vi sender sms og avtaler og treffes, men sikkert 8 av 10 ganger kommer det en sms like før om at de ikke kan komme fordi en av ungene hennes er syk...eller så er mannen syk, bilen er snødd inne, de har ikke penger, eller ett eller et annet....det er skikkelig plagsomt. Flere ganger jeg har ryddet her og holder på å lage i stand mat, så kommer det en sms om at de ikke kan komme.

 

Jeg har alltid svart sånn "åi men så synd da, God bedring til jenten din..." sånn i den tonen der... Men har blitt mer og mer sur for hver gang en avtale blir avlyst.

 

Sist helg var det avtalt at vi skulle komme til dem, men jeg fikk aldri vite når klokken. Prøvde å ringe og ringe, men fikk ikke noe svar, så jeg gav rett og slett opp, fant på noe annet med ungene heller...om kvelden får jeg sms om at hun først DA så jeg hadde skrevet sms og ringt, og at hun beklagde hun ikke hadde svart. I går fikk jeg meld om vi heller skulle treffes i dag, avtalte å treffes midt på dagen i dag, men jamen santen kom det en sms om at ene ungen av syk.

 

Jeg ventet egentlig på en slik sms, og jeg er så driiiiiiitt lei. Svarte at jeg ikke akkurat ble så overasket, for de pleide jo alltid avlyse...og da spør hun om jeg beskylder henne for å lyge om at ungene er syke...hmm...jeg har jo ikke noen beviser da, men jaaaaa, jeg tror hun lyger om at ungene er syke. Og det tåler hun jo ikke....jeg har jo grunn til å tror hun lyger om dette vel? For INGEN kan være sååå j.... mye syke AKKURAT når de skal i besøk?

 

Jeg er lei lei lei. Vi har aldri kranglet eller hatt en knute på tråden får. Frister mest kutte henne ut...men vi har allid hatt så godt forhold, opplevd masse sammen, kan snakke om alt, og jeg vet hun ikke har noen nærere venninne enn meg, så synes det er så rart at hun skal avlyse alt mulig....

 

Men sant jeg hadde grunn til å svare litt i dag? nok nå liksom...lei av å bare skive "stakkers dere, god bedring" selv om det er lenge siden jeg sluttet å tro på at de faktisk var syk....

[EnUndreneMor]

jeg skjønner dge kjempe godt jeg.. hadde gjort det samme selv men sikkert dratt det lengre.. hehe.. sånn er så j*** irriterende...

 

stå på.. bare send å si hva du føler så kanskje hun lærer

 

er ingen som er syk hver gang det skjer no.. hehe høres merkelig ut:S

[Pike 28 ♥alene med 2 søte små♥]

Spør om dere kan møtes en dag uten barn og at du henter... Da blir mange av unnskyldningene ubrukelige... ;-)

Jeg synes det høres mystifistisk ut, ja!

[Gjest]

Så dere hadde ikke egentlig noen fast avtale da...? hvis du ikke vil være venner med henne er det jo ingen som tvinger deg..? Synes litt synd på henne jeg. Hun kan jo ikke noe for at noe kommer i veien ofte når hun skal noe. Uflaks, og enda mer uflaks at hun har så forståelsesfulle venner....

[ツWonderfull]

ja, kunne gjort det, men har ikke mulighet til å komme meg ut på kveld eller helg uten barn, og når de er i bhg er jeg på jobb....

[Gjest]

Jeg hadde bedt henne ringe en dag det passet henne å komme ,og skulle jeg være hjemme selv kunne hun ta en tur.Hadde ikke giddet sånt hele tiden.

[ツWonderfull]

jo vi hadde en fast avtale. Om dagen men hun svarte aldri på klokken...

 

Uflaks? hæ?

[Leah & Marcus & Tilda]

Jeg har en venninne som alltid kommer med slike unnskyldninger, enten får hun ikke barnevakt eller så er det noe annet og alltid kommer beskjeden i siste liten... Jeg syns at man i det minste skal gi beskjed i god tid slik at man kan forandre planene, skikkelig kjipt å få en avlysning idet du gjør deg klar for å gå ut eller legger siste hånd på verket med middagen. Og det skader jo ikke å være ærlig å si at du blir skuffet over at henne, er dere gode venninner finner dere nok ut av det.

[2 på jorden og 1 i himmelen]

Jeg hadde også en sånn "venn" har kuttet henne helt ut. Vi skulle på hyttetur, hu fikk migrene. Vi skulle gifte oss (jeg og mannen altså) hu sa fra 1,5 mnd før at det kunne hende hu var sliten for de skulle flytte 1 mnd før bryllupet......

Hu komme heller ikke i utdrikknngslaget mitt..... pga sykdom...

Jeg ble dritt lei og kuttet all kontakt, har det bedre uten henne, slipper å bli skuffet alle gangen hu bryter avtaler....

 

Kutt hu ut!

[Honningmelon]

Jeg hadde nok blitt irritert, ja. Men, hadde aldri sendt en sånn sms til venninna mi når jeg ikke vet 100% sikkert hva som er sant eller ikke.

 

Hadde heller skrevet som hun over meg: bedt henne ringe meg en dag det passer.

[♥Snulder]

Hmmm..... har vi samme venninne mon tro???

 

[Mø schæl!]

Jeg hadde enkelt og greit spurt henne rett ut om hvorfor det er sånn! Kanskje dere kan få en god samtale ut av det? Kan jo muligens være noe som ligger bak? Hun har ikke en sjalu mann eller noe sånn, som helst vil at hun/de skal være hjemme? Bare noen tanker.

 

Jeg skjønner så veldig godt at dette er både frustrerende og irriterende, for det blir liksom et "enveisforhold" ut av det. Derfor tenker jeg slik: Dersom dette er ei jente du ønsker å ha som venninne til tross for alle brutte avtaler, altså at dere har det fint sammen når dere først ER sammen, så ville jeg ha prøvd å finne ut mer om hvorfor hun oppfører seg slik hun gjør. Forklar for henne hvor plagsomt dette er for deg - det er ikke sikkert hun er klar over det en gang. Samtidig blir hun også gjort oppmerksom på at du nå er klar over at hun alltid avlyser, slik at det kanskje blir vanskeligere neste gang.

 

Dersom dette derimot ikke er noe vennskap du egentlig ønsker å satse på, hadde jeg bare latt kontakten dø ut, rett og slett. Ikke tatt initiativ ovenfor henne, og latt en av to alternativer skje: vennskapet dør ut, eller hun tar kontakt selv.

 

Lykke til :-)!

[Mammamia:)]

Kjenner meg veldig igjen her ja... Har en slik venninne jeg også. Er ikke så mye å gjøre med, for man kan jo ikke vite 100% sikkert hva som er sant. Men etter hvert skjønner man at det kan ikke være så tilfeldig at det skal skje så ofte og akkurat når man skal noe ilag. Jeg har egentlig bare tatt litt avstand og vente til hun tar kontakt...

 

Lykke til!

[Labbetøs]

Jeg har også en slik venninne. Jeg ble etterhvert drittsur.

Ikke bare var det irriterende da jeg ofte ble sittende alene hjemme eller alene på en cafe med takstameteret tikkende på barnevakt hjemme.

Det verste er ikke at hun ofte avlyser, men at hun ikke kan gi beskjed.

Det hender ofte at jeg ringer henne en halv time etter at vi har avtalt å møtes f eks på torget i byen og lurer på hvor hun er, og når jeg først får tak i henne så beklager hun at hun ikke kan komme alikavell.

 

Eller at jeg er hjemme med god (og dyr) mat på steking.

Maten ødelegger jeg i forsøk på å holde den varm til hun kommer, og til slutt må jeg ringe henne. Ofte ikke svar. Kanskje får jeg en sms dagen etter hvor hun beklager at hun ikke kunne komme alikavell.

 

Jeg fikset det slik at jeg ikke inviterte henne på noe som helst etter at hun hadde avlyst før hun hadde invitert meg en gang.

Så fikk jeg heller ta den krangeln når den dukket opp.

[Avisa]

Jeg har vært en sånn veninne.

 

Jeg brukte mange forskjellige unnskyldninger for å slippe å besøke venner, gå på kafe etc. Og jeg avlyste alltid i siste liten.

 

Etter å ha blitt hentet med ambulanse og kjørt på sykehus en dag på jobb, fikk jeg diagnosen panikkangst, generalisert angst, agorafobi, sosial angst, overdreven klaustrofobi og noen til som jeg ikke husker.

 

Så det er ikke alltid fordi man ikke VIL, noen ganger er det fordi man ikke KAN.

[minst]

Hmmmm.... håper ikke venninnene mine tenker sånn om meg.

Her er nemlig ungene ofte syke, eller det går på tur.

Senest i dag måtte jeg avlyse fordi et par har omgangsyken.

Jeg har 5 barn så som regel smitter de hverandre så det tar litt tid før huset er friskt igjen.

Har også en unge som er oftere syk en andre, har vært dete siden han ble født.

 

Skjønner at det er irriterende, men hadde blitt lei meg om noen trodde det var løgn.

[ツWonderfull]

takker for svar

Hun var på byn i går, og det tror jeg er den egentlige grunnen for at hun avlyser i dag, for i den tiden jeg har kjent henne så blir hun sørpe full hver gang hun drikker.... Meeeeeeeen, jeg har jo ingen beviser, men bare er så lei av å måtte endre planer fordi hun ikke kommer... Ikke lett å forklare 3 åringen min at han ikke kan leke med ungene hennes likevel.. (vi har 2 barn hver som er like gammel..)

[Northernlights]

Henne hadde jeg kuttet mer eller mindre ut. Høres litt enveiskjørt ut...

 

 

[Gjest]

JEg også har en sånn venninne, og etter jeg fikk barn ble jeg bare nødt til å kutte henne ut.

Vi avtalte feks en jentekveld på byen, jeg sørget for at mannen var hjemme, pyntet meg, sminket meg, GLEDET meg, og sånn rundt halv ett (dette var forøvrig en onsdag og vi jobber begge i utelivet så det er vanlig å gå ut da) fikk jeg melding om at noe hadde dukket opp. Da har jeg sittet ferdig stylet siden kl 20 liksom...

Var så skuffa at jeg nesten begynte å grine.

Og det var hverken første eller siste gangen...

 

Når jeg tenker meg om har jeg faktisk 2 sånne venninner...

[white lady]

Det kan være grunner man ikke vet om, mange har f.eks kroniske sykdommer som de ikke vil dele med resten av verden. Da er det lettere å bruke "normale" unnskyldninger de dagene man er dårlig.

Det er også mange som sliter med psykiske lidelser, som varierer fra dag til dag.

 

...Irriterende ja, men det setter ting mer i perspektiv.

[høstbarn:)]

Skjønner veldig godt at du blir irritert. Jeg har selv en veldig god barndomsvenninne, som plutselig ikke ville være sammen med meg. Vi har hengt sammen i tykt og tynt siden vi var 6, nå er vi snart 30. Men hennes nye mann er meget spesiell... Så for et par, tre år siden så jeg mindre og mindre til henne. Det var hele tiden jeg som måtte ta initiativet, og hun var ofte sliten. De har ingen barn, det hadde ikke vi heller da. Så hvor sliten kunne hun være liksom?

 

Så en helg toppet det seg. Jeg lurte på om vi skulle finne på noe, hun skulle slappe av sammen med mannen hele helgen, så det passet ikke. Hun skulle vel vaske klær eller noe. Dette var etter at det hadde bygget seg opp frustrasjon sikkert over 2 år. Da sendte jeg en sms til henne der jeg skrev at jeg ikke betraktet henne som en god venninne lengre, ja,- jeg gjorde mer eller mindre slutt på vennskapet.

 

Hun ringte den kvelden og gråt i telefonen. Var enig i at vi ikke holdt sammen så mye som vi burde, men fortalte at hun og mannen gikk til famillierådgivning og at ikke alt var helt på topp.

 

Så kom de på besøk samme kvelden, og det var klemming og ikke måte på Når jeg ser tilbake på dette, vet jeg at hvis jeg ikke hadde tatt det oppgjøret med henne ville vårt vennskap vært mer eller mindre over. Nå holder jeg masse med henne igjen, men tar ikke med mennene våre på noe. Han mannen hennes er så sær, så det er vel bedre å bare holde han utenfor. Og min mann har så mange venner, at han synes det er helt greit å ikke menge seg med han.

 

Så jeg ville tatt et "oppgjør" med henne. Hvis vennskapet er sterkt nok så tåles det!