Gå til innhold

samsover dere med babyen deres?


Anbefalte innlegg

Skrevet

hvorfor? for kosensskyld eller fordi den trenger nærkontaken?

Jeg er så redd for og gjøre meg selv en bjørnetjeneste med og samsove fordi jeg er redd for og ikke få henne til og sove i egen seng.. Hun er 2 uker.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Vi gjorde det frem til lillegutt var ca 3 mnd. Rett og slett for kos og det virket som han følte seg mer trygg da. Ikke minst at det var praktisk med nattamming. Vi hadde ikke problemer med å få han til å sove i egen seng, tok det litt gradvis. Etter siste nattamming i 5-6 tiden pleier han å få sove hos oss til vi står opp.(Er 5,5mnd) Veldig koselig synes vi:-)

Skrevet

vi samsover sånn litt innimellom. særlig om morgenen, etter amming, om vi er litt trøtte alle sammen, om vesla er litt sutrete og vil ha ekstra mye nærkontakt, eller sånn som nå, når hun er syk og setter slim i halsen om natta, sånn at hun ikke får puste.

 

enhver forelder må gjøre som en selv føler for,

men som mannen min sa når jeg sa at "hva om vi skulle få en unge som alltid vil komme inn til oss i løpet av natten?"

 

"da får vi kjøpe større seng"

 

det er veldig kos, og hun sover veldig fint i sin egen seng, selv om hun også f¨år komme oppi vår om hun ønsker det. det blir ikke hver natt, men en gang i mellom.

Hun er nå 4mnd

 

men bare pass på å følge "reglene" for samsoving (ingen alkohol, ingen røyk, og gjerne egen dyne til baby)

Skrevet

er nok veldig forskjellig åssen barnet er.. vi har ikke samsovet fordi vi sover alle best når vi sover hver for oss.. men jeg tar han opp til meg etter jeg har ammet i sju tiden så koser vi:) jeg fikk aldri helt til det med liggende amming så noe av grunnen er nok der også.. men noen barn kan nok bli vanskelig å få til å sove i egen seng etterpå.. hører om de som sliter fælt..

Skrevet

bjørnetjeneste sa alle til meg også.. men ikke stress noe med det du, babyen er jo bare 2 uker enda, og trenger all den nærheten den vil ha! sover den fint i egen seng er det jo ikke noe problem, men hvis hun bare vil ligge inntil deg synes jeg hun skal få lov til det litt lenger! snuppa mi lå i senga vår til hun var 4 mnd, da begynte det å bli trangt om plassen og hun våknet ofte av at vi forstyrret henne. overgangen til egen seng gikk kjempefint!! vi lot henne først sovne i senga vår på et teppe og flyttet henne med teppet under over i sin egen seng da vi la oss. ga henne pupp da hun våknet og la henne i senga si igjen. gikk kjempefint! etter to uker la vi henne våken i senga si når hun skulle legge seg, sovnet nesten med en gang:) ikke hør på hva alle andre sier, gjør det du føler er rett. man kan ikke skjemme bort en baby på under 6 mnd med kos og nærhet!

Gjest Riga + snulla & vesla
Skrevet

Samsover fordi vi ikke har skaffa seng enda!:P Mest praktisk å amme slik, og jeg føler at det er sikkert...jeg kjenner jo mine søvnvaner.

Skrevet

Av og til, dersom han sliter med å sovne etter nattmåltidet.

Han er stort sett veldig grei å legge, så det er jeg ikke bekymret for (enda i hvertfall).

Skrevet

Vi samsov frem til hun var litt over tre måneder. For kosen, nærheten og trygghetens skyld. Dessuten var det veldig praktisk når jeg ammet mye om natten.

 

Etter tre måneder syntes herren i huset at det var nok, så da var det over i egen seng. Jeg gruet meg litt men det gikk helt knirkefritt.

 

Nå sover hun bare i sengen vår dersom jeg sovner under ammingen, hvilket vil si et par tre timer hver natt:)

 

Jeg vil absolutt anbefale samsoving på det sterkeste. Ingenting er bedre enn å bli vekket av noen uskyldige spark i ryggen av et sultent barn som ikke behøver å gråte for h*n vet at mammaen er like ved siden av og kan dekke alle behov.

Skrevet

Når hun var så litta som deres er, var det eneste stedet hun ville sove pappas brystkasse. Sier seg selv at far ikke fikk så mye søvn, men det var veldig kos. Etterhvert lå hun mellom oss, men jeg kjente at jeg ikke fikk sove like godt, og ikke Matta heller. Så da la vi henne over i egen seng og det gikk knirkefritt. Så kos deg med henne i sengen din du. Får ikke sjemt henne bort ennå :) og iallefall ikke med nærhet.

Skrevet

Vi samsover, mest fordi hun fortsatt spiser 3-4 ganger i løpet av natten og jeg klarer ikke å stå opp for å amme, mye lettere å bare sprette puppen fram å la henne spise der vi ligger:) Dessuten er det koselig:) Hadde som mål at hun skulle begynne å sove i kurven ved siden av senga vår når hun ble 3 mnd, men nå er det ikke lenge til hun blir 3 mnd og jeg gidder ikke å begynne med det så lenge hun spiser så ofte:)

Skrevet

Før gutten vår ble født, trodde jeg aldri at jeg kom til å samsove (pga. jeg var redd for at jeg skulle rulle over babyen), men da han kom ble det raskt til at vi samsov. Gutten vår hadde kolikk og våknet hele tiden, og det eneste som roet ham var pupp... For at jeg og babyen skulle få mest mulig søvn, så måtte vi samsove. Jeg kjøpte en ammemadrasss som jeg la i sprinkelsenga, og der sov han som regel ca. 3 timer til han våknet første gang. Deretter sov han som regel resten av natta på ammemadrassen i vår seng. Av og til løftet jeg han(m/ammemadrassen) over i sin egen seng, men da våknet han som regel.

Da han var ca. 3,5 måneder (kolikken var over og han sov bedre) flyttet vi han inn på eget rom. Jeg satte opp en gjesteseng på rommet hans, slik at når han skal ha nattmat(ca. 2 ganger hver natt) så kan jeg legge meg der å gi han mat. Når han er ferdig med å spise legger jeg han over i egen seng uten problemer.

Jeg vil absolutt anbefale samsoving i de første månedene, spesielt hvis du har et kolikkbarn. Selv om man kanskje ikke sover like godt med en liten baby ved siden av seg, så får man iallefall sovet mer hvis man samsover. Jeg kommer helt sikkert til å samsove igjen med nestemann, og en ammemadrass er gull verdt:)

Skrevet

hun samsover med meg ennå -er 5,5 mnd. gubben har flyttet på gjesterommet (noe ¨jeg tror han synes er helt ok). Vi har det helt fint alle sammen:)

Skrevet

Nei, jeg har ikke gjordt det med noen av mine. Men det er bare fordi både jeg og gubben sover så utrolig dårlig med noen tett på om natta.. Gubben sover anspent og får vondt i ryggen, jeg sover altfor lett og våkner bare ungen snur på hodet. Men alle tre ungene kommer opp i senga vår for litt kos før vi står opp på morgene da, fra 06 og utover kommer den ene etter den andre ;-)

 

Tror ikke du skal tenke så mye på dette med dårlige vaner og bjørnetjenester, ta det litt som det kommer og gjør det som føles riktig akkurat nå. Du kan alltids forandre på ting etterhvert, det trenger ikke bli så vanskelig som de værsting-historiene folk ynder å fortelle om.

Skrevet

jenta mi som er snart 18 mnd samsov vi med til hun va ca 15 mnd. Amminga frem til hun var 9 mnd var lettest på den måten (avvente henne aldri av nattpupp før vi sluttet med pupp) å kosen var utrolig! det var godt for både meg og sambo å våkne opp med vår lille solstråle mellom oss som enten pirket oss i øynene eller prøvde å pille oss i nesa :-) morsomt å våkne slik :-)

 

Vi har nå en liten gutt på 4 uker, å han samsover jeg med. Sambo ligger på madrass på gulvet på jenta vår sitt rom siden han skal på jobb på dagene å trenger å sove. Vi har dessuten "fordelt" hovedansvar for barna mellom oss nå i "nyfødt"perioden. Har vært veldig fint å kunne konsentrere seg om gutten vår, å sambo gjort alt som trengs å gjøres med jenta vår.

Skrevet

Han sover i senga si hele natta, men fra grytidlig på morgenen og 2-3 timer så sover han mellom oss. Såå koselig å ha vårt vidunder mellom oss :-D

Skrevet

Her har minsten sovet sammen med oss hver natt siden han ble født:) Planen er å venne ham til egen seng utpå nyåret. Nyter det så lenge det varer. Koselig med den lille klumpen i senga:-)

Skrevet

Lillegutt sov de to første nettene sammen med oss,men jeg synes det ble litt tungt med ammingen i senga. Ble så stiv i nakken og mye styr med rapingen siden hans seng stod inntil min side og jeg måtte kave meg opp når han skulle rape.Nå er han 5 uker og sover god i sin egen seng. mamma sjøl spretter opp ved minste lyd når han skal ha maten sin :)

Skrevet

Nei, men det er fordi hun ikke vil det selv he he

En gang da hun var syk og gråt så tok vi henne opp sengen vår. Var ikke snakk om å sove da nei, hun lekte og tullet som bare det he he...

Vi turte aldri ha henne i vår seng pga sover på en gammel arvet madrass, litt skummelt anngående krybbedød og slikt..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...