Dilemma

[Anonym bruker]

Hei. Mannen min har fått kreft og må behandles for cellegift i et halvt års tid. På samme tid som han starter cellegiftkuren, skal jeg føde. Vi har et barn fra før som er 2 år.. Dette kommer til å bli store utfordringer for oss, spesielt for ham, men også for resten av familien. I den anledning lurer jeg på om jeg skal la være å amme lillegutt. Grunnen til dette er at gutten da ikke blir helt avhengig av meg, men at også andre kan hjelpe til med å gi flaske, dersom jeg er veldig opptatt med mannen min, det andre barnet eller husholdningen forøvrig. Dessuten har jeg inntrykk av at barn som får flaske blir roligere og sover bedre på natten, samt at det blir mere regelmessighet i forhold til måltidene (uten at jeg har bevis for dette).

Hva mener dere, hvilke argumenter har dere for eller imot ? Jeg er veldig usikker. Vet jo at morsmelk er best, men man vokser opp til å bli sunne og friske uten morsmelk også. Eller skal jeg risikere at gutten blir hengende på meg dag og natt, til frustrasjon for alle, i den situasjonen vi kommer til å befinne oss i.

[Anonym bruker]

Ps. Mannen min vil være mye syk, men ikke hele tiden i perioden han går på cellegift. Han kan da hjelpe til med å gi babyen melk på flaske. Dette kan jo også være en god oppmuntring for ham i en ellers så vond tid. HI

[Anonym bruker]

Hvorfor utelukke noe?

 

Hvem sier at du ikke kan gjøre begge deler.

 

Mange tar både pupp og flaske.

 

Alt i alt, gjør det som føles riktig når det kommer til stykket, ikke bruk energi på å tenke ut noe nå.

 

Lykke til, med mannen og det nye barnet.

[aNoNyMe_MeG]

Jeg mener du likevel bør amme. Amming beskytter jo barnet for sykdommer og du slipper kanskje og ende opp med syk mann og sykt barn? Hva med å amme men også venne babyen til å ta flaske.

Da har du mulighet til og pumpe deg og andre kan ta babyen for deg.

[animal]

Ikke bekymre deg over slike ting nå, det ordner seg skal du se. Også er det jo som ei anna ei skriver, hvorfor ikke gi både pupp og flaske? Mange barn som tar begge deler. Uansett, gjør det som føles best for dere, ikke tenk på hva andre mener er best.

[Cat.68]

Jeg er helt enig med anonym her jeg. Føl på det ,og gjør så det som føles mest riktig der og da.

[Lektor Doppler med tillegg]

Vent og se. Sånne ting er vanskelig å si på forhånd.

[Northernlights]

Uff,det var en trist og tung situasjon du er oppi.

 

Hvis det hadde vært meg,hadde jeg pumpet mm,hvis grunnen var at barnet skal vennes på flaske,sånn at andre kan ta seg av han dersom du må være der ekstra for mannen din innimellom.

Grunnen til det er at barn som får mm er mere motstandsdyktig mot infeksjoner, og er det noen på cellegift ikke må utsettes for,så er det nettopp det.

 

Det ville vært min tungtveiende grunn til å gi mm framfor mme.

 

Men som andre sier,så tar du denne avgjørelsen når du nærmer deg fødsel.

Ønsker deg og familien det beste,og håper behandlingen han får gjør han helt frisk.

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar og oppmuntrende ord. En ting jeg ikke har tenkt på, er jo at mm beskytter mot infeksjoner ja, og det er jo som dere sier viktig, at noen som går på cellegift ikke får dette. Så jeg bør nok pumpe meg, ja, eller gi pupp, sant erstatning innimellom, ettersom situasjonen krever det.

Men hva med toåringen, som går i barnehage og ofte blir utsatt for smitte, bør hun være minst mulig i nærheten av ham ?

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar og oppmuntrende ord. En ting jeg ikke har tenkt på, er jo at mm beskytter mot infeksjoner ja, og det er jo som dere sier viktig, at noen som går på cellegift ikke får dette. Så jeg bør nok pumpe meg, ja, eller gi pupp, sant erstatning innimellom, ettersom situasjonen krever det.

Men hva med toåringen, som går i barnehage og ofte blir utsatt for smitte, bør hun være minst mulig i nærheten av ham ?

[Northernlights]

Jeg har et forslag:

Skriv ned på et papir ALT du lurer på,og ta det med til kreftlegen til mannen din neste gang han har time. Da får du riktige svar på alt du lurer på.

=o)

Håper alt går bra til slutt!