legging av 2 åring

["morra"]

jeg har en gutt på 2 år som vanligvis ikke er vanskelig verken i forhold til legging, spising, i lek eller ellers. han er generelt en veldig stille og forsiktig gutt. Men for en ukes tid siden begynte han med å gråte når jeg skulle legge ham. Jeg har tatt det som en selvfølge at jeg da sitter hos ham til han har roet seg, og det har stort sett ikke tatt lang tid. Jeg tenker at når han gråter er det et tegn på at han har behov for den tryggheten, og det har fungert fint.

Her om dagen var en venninne av søsteren min som er utdannet barnevernspedagog, og søsteren min innom da jeg skulle legge Jonas. Han sto i sengen og gråt, og ville ikke si hvorfor, (svarte ikke når jeg snakket til ham). Jeg sa da til ham at jeg skulle sitte hos ham, men da måtte han legge seg ned og slutte skrike. Han la seg ned, jeg satt hos ham i 5 minutter, så gikk jeg ut. Det ble stille på barnerommet, og etter 10 minutter sov han.

Venninnen til søsteren min sa at jeg ikke måtte "forhandle" med ham om soving, altså "belønne" ham, som hun sa, med å sitte hos ham, for da ville han lære seg at det lønner seg å skrike. Jeg er personlig sterkt uenig med henne, legging har aldri vært noe problem, og jeg har heller aldri vært "hard" mot ham når det gjelder dette. Jeg trodde egentlig at pedagogikken beveger seg vekk fra en tankegang om at barn skriker for å "oppnå belønning" i utgangspunktet, og synes heller ikke det at jeg sitter ved siden av sengen hans til han roer seg er belønning, snarere trøst. Men ettersom dette kommer fra en utdannet kvinne, som jobber i barnehage til daglig, ble jeg usikker. Er det noen som vet litt om hva som sies om dette fra pedagoger/barnepsykologer??

[To trollunger + en spire]

Jeg er også imot skriking, men har funnet ut at ungene er utspekulerte på dette området. Hvis du om noen år kan si/gjøre det samme som du gjør nå så er det bare å fortsette, men du kan risikere at du blir sittende til du sovner selv. Hva med dem som har flere barn?

 

Vi har valgt å legge lillegutt og fortelle han at vi sitter i stuen. Gitt han en nattlampe og noen leker/bøker som han kan drive på med dersom han ikke finner søvnen med en gang. Han skriker også noen ganger, men det går fort over!

 

Det viktigste er at du finner en løsning som du kan leve med over tid tenker jeg.

[Skravlemamman]

Jeg er pedagog, og gjør det på akkurat samme måte som deg - det gir trygghet. Vi har en gutt på 2 år som jeg er hos, og han sovner raskt. Har også en femåring som legger seg selv, og er veldig flink og trygg. Vi gjorde det samme da han var liten, og jeg kan trygt si at resultatet er vellykket. Stol på deg selv du, bare du kjenner ditt barn. Lykke til, du får nok en trygg gutt.......

[Anonym bruker]

Jeg hadde gjort akkurat det samme som du. Jeg er også pedagog. Hadde jeg møtt slike holdninger som venninnen sin har i barnehagen til jenta mi hadde jeg tatt henne med hjem på flekken.