Litt FRUSTRASJON!

[Anonym bruker]

Vet ikke hvor jeg skal få lufta dette.. Så må bare skrive det her.. Vet at mange dømmer meg til en dårlig stemor pga dette, men det får så være.. Vet selv at jeg ikke er det.

Iallefall..

Mine stebarn har fast helgesamvær, men i tillegg kommer de ofte i helger de ikke har samvær også.. Stort sett synes jeg det er greit.. Men akkurat nå.. *Sukk*

Mannen min har så dårlig samvittighet overfor barna at han kan aldri si nei til dem. Prøvde å si i fra at jeg faktisk er skikkelig sliten akkurat nå, og virkelig føler for å ha en helg alene sammen med han her hjemme... Men da lager han skikkelig dårlig samvittighet for meg! Er så fortvilt.. Når jeg er så sliten som nå, så går det bare utover stemningen her.. Er skikkelig irritabel for at jeg faktisk ikke har noen ting jeg skulle sagt.. ARRRRG!!!! Noen tips til hvordan jeg skal overleve helga??? I tillegg er vi midt i prøving på å få barn sammen, og det ødelegges selvfølgelig også av den dårlige stemningen.....

 

Takk for at dette stedet finnes! Kjennes en smule lettere allerede nå

[*-*]

Uff, det hørtes slitsomt ut. Jeg har funnet ut at jeg egentlig er veldig heldig på akkurat den måten, for vi har aldri barna utenom avtale. Det er nok veldig viktig for meg i forhold til å planlegge livet mitt og ha litt kontroll, og for å kunne posjonere ut energien min slik at jeg blir en positiv person overfor stebarna.

 

Nå har vi barna 50/50 så det er kanskje derfor vi aldri har dem noe utenom det, mor vil jo gjerne ha dem mest mulig hun også. I starten var det mer snakk om å være mer fleksibel, bytte mer, være barnevakt for hverandre etc, men heldigvis sluttet vi fort med det. Både barna og jeg ble slitne av det. Barna ble slitne fordi de ikke falt til ro på et sted og jeg ble stressa fordi jeg følte jeg ikke kunne forutsi min egen hverdag.

 

Jeg tror på mange måter at det er lettere å være stemor når barna bor her 50/50. Da får vi like mange hverdager (og dager generelt) som mor, og både far og barn føler at de ser hverandre nok. På den måten blir det mindre klenging på far, barna har sitt eget liv som andre unger. Samtidig får jeg og stebarna et nærere forhold, de forholder seg til meg som en voksen omsorgsperson i huset og jeg føler meg ikke truet av dem. Vi fungerer som en familie vi fire de ukene de er her, og det er veldig deilig. Jeg er veldig glad i stebarna og de gir meg masse. Men jeg hadde ikke klart dette hvis jeg ikke hadde hatt helt og totalt forutsigbart barnefri de ukene de ikke var her.

 

Jeg skjønner at det er vanskelig med en far som har konstant dårlig samvittighet for barna, men jeg mener likevel at det må kunne gå an å forsøke å lage visse regler/retningslinjer for samvær og besøk. Hva med om dere la opp til mer fast samvær enn dere har nå, 40% feks, altså langhelger annenhver helg, mot at dere forsøker å begrense alt samvær uten dette? Hvis dere i praksis har 40% nå uansett så måtte jo det være mulig. Det er ikke nødvendigvis hvor mye barna er her føler jeg, men hvor forutsigbart det er. Jeg liker å ha litt kontroll på eget liv, vil ikke feks bli styrt av barnevaktbehovet til min manns eks. Vi har derfor en avtale med moren at vi og hun ordner med barnevakt selv ved behov, vi spør ikke hverandre. Min mann er aldri opptatt av å ha barna utenom det vi har avtale på, han føler at han har et trygt og nært forhold til dem og skjønner mitt behov for lommer.

 

Hvis dere øker avtalt samvær så vil ikke din mann ha så mye dårlig samvittighet og ungene vil ikke ha så mye behov for å se ham. Du vil også rekke å forberede deg mentalt og planlegge eget liv. Så får du og far avtale at han finner opp unnskyldninger hvis de plutselig skal komme over utenom samvær. Jeg tror det er vanskelig at man som steforelder prøver å begrense partnerens samvær med barna, da er man er trussel både for far og barn. Men det må være fullt lovlig og akseptabelt at man krever at det skal være forhåndsbestemte og forutsigbare rammer for når det skal skje. Men leser i blant om fedre som kjører avgårde på kveldene fordi barn eller ekskone plutselig trenger hjelp til lekser, barnevakt eller henting på aktiviteter. Hadde det skjedd her så hadde jeg blitt helt gæern etter ganske kort tid. Men det er en selvfølge at far hjelper med lekser og kjører hit og dit når vi har barna, jeg bruker mye tid på lekselesing og kjøring de ukene selv også, sånn skal være når man har barn i huset. Det føles helt naturlig.

 

Jeg trenger å vite når vi har ansvar for barn og når vi ikke har det, det er viktig for at jeg skal finne en balanse i livet. Det har min mann skjønt også, og vi har signalisert det overfor mor til barna. Heldigvis fungerer det stort sett utmerket. Jeg tror det de fleste stemødre sliter med er uforutsigbarheten.

 

Krev en fast avtale!! Det er ikke umulig. Forklar mannen din at du da vil ha mer overskudd til barna. Jeg tror dere begge blir lykkeligere med det selv om det evt innebærer mindre fleksibilitet for din mann og økt fast samvær for deg. Så får man heller flekse senere igjen hvis alle blir trygge og komfortable med det.

[Anonym bruker]

Takk for et godt svar! Det er nettopp forutsigbarheten det handler om. Får panikk hvis de ringer på torsdag kveld og sier at "i morgen kommer vi". Så jeg har prøvd å forlange at jeg skal vite om det minst tre dager før, slik at jeg når å forberede meg og mobilisere energi. Det har fungert til en viss grad.. Men nå denne helga ringte de på torsdagskveld om at de ville hit.Og jeg hadde sett frem til en avslappende helg alene med mannen.. Har de siste prøvedagene våre nå i helga, for denne gang....

 

De har i utgangspunktet kun en fast helg med samvær i mnd, på grunn av avstanden. Men som regel er de to eller tre helger her hver mnd. Økt samvær er derfor vanskelig å få til, da de ikke kan gå på samme skole den uka de er her. Men kansje vi burde prøvd å få fast annen hver helg i stedenfor.. Og vært konsekvent på "frihelgene".

 

For meg er det på samme måte som du beskriver; at det ikke er mengden av samværet som er viktig, men forutsigbarheten i det.

Og når jeg denne helga føler meg så tappa for energi (De var her forrige helg også..og helga før der..), går det ut over alle rundt meg. Også må jeg bare trekke meg masse unna for meg selv, som nå, sitter på soverimmet med pc`en som selskap! Og da blir det til at barna tror jeg ikke vil være sammen med dem.. Men har jo ingenting med det å gjøre! Problemet er bare at hvis jeg skal være sammen med dem nå, blir det bare utrivelig pga mitt humør..

 

*Sukk* Jaja, det skal vel ikke være så lett...

 

HI

[*-*]

Det er helt sant det, og da blir det ikke bra for noen. Høres ut som om fast samvær annenhver helg kunne være tingen for dere. Prat ordentlig med mannen din, han er jo også tjent med at du har mer overskudd og klarer å være blidere og mer tilstede når ungene er der. Ellers så kommer man bare ned i en kjip spiral. Forklar at det ikke er mengden barna er der som er problemet, men forutsigbarheten. Det er viktig! I starten så var det for eksempel utrolig viktig for meg at vi ble enige om leggetider som ble overholdt (det er det ennå også forresten, men nå er leggetidene ganske godt innarbeidet). Det er fordi at jeg trengte å posjonere ut energien min. Hvis jeg var litt sliten en dag og visste at baran skulle legge seg halv i så gikk det helt fint fram tiil halv ni. Men hvis de da av en eller annen grunn ikke la seg før halv ti så var jeg helt ferdig og kjempesint og frustrert. Jeg måtte vite litt hvordan ting skulle være for å klare å være en god stemor. Jeg kunne gjerne diskutere klokkeslettet, men jeg ville bare vite når det var! På samme måte i helgene kan ikke barna være alt for lenge oppe, og særlig ikke i begynnelsen (barn har jo ikke godt av det heller . Jeg trengte ofte den tiden etter at de hadde lagt seg til ikke bare voksentid med min kjære, men også debriefing av dagen. Jeg hadde veldig ofte i starten behov for å snakke om hvordan ting hadde vært, hva de hadde sagt og hva jeg hadde gjort, om noe var riktig eller galt. Med stebarna rundt oss hele dagen så var det ikke mye tid igjen til å utveksle noe som helst voskenprat. Alt ble mye bedre for meg når vi fant faste rutiner som vi holdt så jeg visste hva som skulle skje. Jeg kan være litt mer fleksible nå fordi jeg er tryggere og kjenner dem bedre, nå kan til og med jeg foreslå at de kan få være oppe litt lenger for å se ferdig et tv-program i helgene eller noe. Men det er helt utrolig hvor mye det betydde for meg at barna faktisk gikk å la seg når vi hadde avtalt det. Og at de var hos oss når det var avtalt. Det var alfa og omega for min trivsel. Heldigvis skjønte mannen min det etterhvert, men vi hadde en del runder først. Men han så også at alt ble mye lettere for alle når jeg var tryggere. Og barna hadde ikke noe vondt av faste rammer, tvert i mot. Det er det som er litt vanskelig med skilte foreldre, de har så dårlig samvittighet at alt sklir ut..

 

Lag fast samvær annenhver helg! og så avtaler du med far at dere finner på unnskyldninger hvis de spør andre dager. Dere sier bare til barna at dere vil ha faste helger for å se dem mest mulig fordi det er ofte det kræsjer men andre avtaler. Det dert minste man kan forlange som steforeldre syns jeg!

(men det er klart, det kommer litt an på barnas alder, tenåringer er det jo litt vanskeligere med...)

[Anonym bruker]

Kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver. F.eks det med leggetid.. Har forsøkt å få det til også, men med varierende resultat..Noen ganger har det gått greit, mens andre perioder har det sklidd helt ut.. Nå har vi en tenåring som ofte er oppe lenger enn oss, men synes likevel det er viktig at de minste legger seg tidligere, slik at det blir litt roligere og man får slappa litt av før man selv legger seg.

 

Har nettopp vært på en laaang kjøretur der vi har diskutert forutsigbarhet! Han har kansje litt vanskelig for å forstå hvordan jeg har det, da han er en person som lever litt fra dag til dag, og dessuten er det jo hans barn, så han ser jo ingen problem i det.. Men tror jeg fikk han til å sjønne litt.. Han lovde iallefall at han skal få til annen hver helg fast, og at han skal være mer konsekvent med de andre helgene.

 

Har vært en virkelig ille helg, som har gått en del utover barna, med at jeg har vært i elendig humør og ikke tålt særlig mye.. Så håper bare at det går LENGE før vi trenger å oppleve en slik helg igjen!

 

Og hadde det ikke vært for at jeg fikk lufta tankene mine her inne vet jeg ikke hvordan det ville gått...