Mormor Tralle Tone Troll Skrevet 26. oktober 2007 #1 Skrevet 26. oktober 2007 Har vært i begravelsen til onkelen min. Det var tungt. Vi var veldig nære, og han var gudfaren min også. Han har slitt med kreft i noen år, og det siste halve året har han vært mye syk. Han sovnet stille inn på sykehus natt til søndag, og i dag var altså begravelsne. Selv om han var 81 år, og har hatt et langt og godt liv var det tungt å ta farvel. Kirka var full, og det var mange fine ord fra både prest og andre. Da æ kom kjørende til bygda der han bodde og så alle flaggene på halv stang bare sprutet tårene. Snufs snufs. Lei meg nå... Lillemor sov seg gjennom hele seansen i kirka og på kirkegården. Nevøen min på 10 mnd kom å ville sitte på tantes fang i kirka, så la han armene godt rundt halsem min og la hodet inntil kinnet mitt, sånn satt han leeeenge. Ble helt rørt æ, var så inderlig god trøst. Sjelden æ ser ham da de bor 26 mil unna..
Dronningen! Skrevet 26. oktober 2007 #2 Skrevet 26. oktober 2007 Du har min dypeste medfølelse.... Barn er ekstreme på kos når det kommer til slike situasjoner:o)
Gjest Nordavind fra sør Skrevet 26. oktober 2007 #4 Skrevet 26. oktober 2007 Huff...kondolerer så mye...Mange varme medfølelseklemmer til deg og dine
3 blå Skrevet 26. oktober 2007 #5 Skrevet 26. oktober 2007 Sender deg en stor klem. Det er så deilig å se at små barn også kan trøste, utrolig deilig.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå