Hva ser du i et nytt lys etter at du fikk barn?

[Anonym bruker]

- Jeg skjønte ikke at mødre i permisjon hadde de eldre barna sine i barnehage. Det skjønner jeg nå.

- Før jeg fikk barn var jeg veldig fokusert på meg selv. Det er overaskende deilig å bli litt mindre egoistisk.

- Før jeg fikk barn ville jeg at alt skulle være på topp. Rent hus, pent oppusset, spise gourmet-mat, alltid sminket og stylet. Nå er det helt greit med hybelkaniner, fiskepinner og snørr på puppen.

 

[Anonym bruker]

jeg tror jeg har blitt mye mer forsiktig av meg, med kjøring av bil osv..

[Gjest]

- Plutselig har jeg lært at det går an å være mye mer glad i noen enn jeg trodde var mulig og jeg har plutselig bedre forståelse for min mor og hvordan hun har oppført seg ovenfor meg til tider.

 

- Jeg forstod aldri før hvordan mødre klarte å slenge fram puppen til ungen nesten hvor som helst, men nå gjør jeg det selv.

 

- Jeg har et helt annet forhold til å kjøpe melk nå som jeg ammer, og kuas slit sees på med helt nye øyne. "kua mi, jeg takker deg...osv" betyr plutselig noe.

 

- Før forstod jeg ikke foreldre som stresset med å skulle legge barna til fast tid. Nå som jeg har en unge som hyler av sinne hvis han ikke får legge seg 20.00 på slaget har jeg fått litt mer forståelse for fenomenet.

 

- Sminke er plutselig nedgradert til bortkastet tid. Sånn som jeg ser ut etter svangerskapet spiller det ingen rolle om jeg slenger litt rødfarge på leppene eller ikke...

[Anonym bruker]

Jeg ser enda bedre hva slags drittsekk av barnefar jeg har fått..

[Mamma til to tette]

- Har fått et nytt syn på min mor og hvor godt hun har tatt seg av meg. Nesten som jeg nå skjønner hvor glad hun er i meg. Morskjærlighet er en enorm følelse som både er god og vond. Vond når man må se minsten ha det vondt.

 

- Amming. Jeg trodde det bare var å slenge ut puppen men ble jo totalt utslitt av det i starten, var som å løpe maraton et par ganger om dagen. Ikke var det så lett som jeg trodde heller.

 

- Jeg trodde heller ikke på å innføre faste rutiner for babyer men det funker supert for vår lillegutt

 

- Ullgensere og allværsjakker er uniformen, før var det kåper, høye støvletter osv...men sminke har jeg på meg!

[Mammapudding]

Som ei over her sa så skjønte jeg ikke at noen klarte å amme hvor som helst, jeg hater puppene mine og trodde jeg aldri i livet ville sprette fram puppen "in public", men nå skjønner jeg det:) Trodde også at amming var lettere enn det det er,

[beibiboom]

kroppen min;) he he... bokstavelig talt. men også det at jeg faktisk er mer stolt over den, i og med at den har klart å bære fram et barn:-) jeg sammenligner meg heller ikke (så mye) med yppige 20-åringer lenger, noe som er en lettelse.Jeg har født et barn, og får se ut deretter:-) selv om jeg selvsagt vil prøve å bli en så fin utgave av meg selv som jeg kan bli!

[Anonym bruker]

- greier ikke se på, høre om eller lese om barn som har det fælt, blir mishandlet etc. Pedofile kunne jeg drept med ei sløv teskje.....

 

Å stå opp klokka seks om morgenen er himmel, i forhold til å kunne ligge til 10 hver dag, hvis man da må opp 3-4 ganger hver natt...

 

-Kroppen er ikke som før, selv om man veier like mye, fettprosenten er den samme og man trener som før. (må bruke større størrelser ja gitt...hmmm)

 

-At tiden flyr når man sitter å ser på et sovende barn

 

-Man føler en kjærlighet så sterk at man heller ville dø, enn å se at de du elsker SÅÅÅÅ mye skal ha det vondt på en eller annen måte....og man undrer seg over at ikke alle i hele verden blir bedre mennesker av å få barn....

[Gjest]

*Jeg takler dårlig å høre om/se barn som har det vondt, dør, er syke etc. Får helt vondt inni meg - tenker på at det kunne egentlig vært min lille pjokk som hadde det sånn.. Og sånt reagerte jeg ikke på i det hele tatt før.

*Syns kroppen min er helt grei, jeg har født et nydelig friskt barn, og da syns jeg jeg kan ha litt mage, hengepupper og "love-handles" Bryr meg ikke lenger.

*At man kan føle så sterk kjærlighet for et annet menneske. Jeg kunne gått i døden for sønnen min, det er jeg sikker på.

*Tenker hver dag på at vi er heldige som er en familie der vi er friske, har mat på bordet, tak over hodet og har det godt. Før tok jeg sånne ting for gitt, reflekterte ikke over det.

[Anonym bruker]

Hvor fælt det kommer til å bli å sende min 13 mnd gamle jente i barnehagen. Og at det kommer til å bli fælt når de begynner på skolen, når de reiser bort på helgetur uten deg (til venner, eller noe med idrettslaget e.l). Nå klarer jeg virkelig å skjønne at det kommer til å bli vanskelig.

Før jeg fikk barn skjønte jeg ikke når mamma fortalte at hun stod i vinduet og gråt når hun sendte oss avgårde på treningsleir.. Og søsteren min som synes det var fælt at sønnen skulle begynne på skolen. Men nå uff begynner allerede å kvi meg litt.

 

Har to mnd igjen til hun begynner i bhg, kommer til å bli mange tårer i bilen etter jeg har levert hun.

 

Gå ut uten å se meg i speilet først. Før kom jeg meg aldri avgårde fordi jeg måtte freshe meg litt opp før jeg skulle gå. Husker første gang jeg gikk på tur med lille dattern vår - var vel ca to-tre uker gammel. Jeg brukte mange timer på å planlegge det hele. Kom meg endelig ut døren, hadde gått 2-300 meter og kom på at jeg ikke hadde sminket meg, ordnet håret eller sett meg i speilet før jeg gikk... I ettertid har jeg stort sett husket sminken og håret (dog ikke tid til å freshe seg opp før man går), men glemmer stort sett å se meg i speilet.

[mamma til 2 prinsesser :)]

Måtte bare si at dette var en utrolig herlig tråd!!!

[Anonym bruker]

Kaklehøna! Alt dette kunne jeg og skrevet!!

 

I tillegg har jeg blitt utrolig var for barn som har det vondt, og jeg griner når jeg ser nyfødte babyer på tv. Sprøtt.....

[Bigga, Matta og lille banan]

Før så forsto jeg ikke hvorfor folk som hadde fått en liten en ikke kunne komme på sene middager, og spillekvelder...... det er jo bare å la dem sove i bagen!!!

Men NÅ skjønner jeg det Legge rutiner og trøtte unger og trøtte foreldre..... Gjett om jeg har snakket med de jeg mete bare kunne legge ungen i en bag

[Yrha]

Fin tråd!

 

Jeg har først nå skjønt hva morskjærlighet er, og angrer meg for alle gangene jeg har behandlet mamma dårlig/sagt stygge ting i en krangel, fordi jeg skjønner nå hva hun har gjennomgått for meg og broren min.

 

Jeg gruet meg til amming, og det å dra ut puppen over alt, trodde jeg kom til å slutte å amme etter 4-6 måneder, men jeg tror jeg kommer til å fortsette mye lengre.

[Guttemamman:-)]

Jeg skjønte ikke dem som valgte å ikke amme barna sine...men nå vet jeg at det IKKE er en selvfølge å få til ammingen...

 

Skjønte ikke hvorfor mange hadde eldstemann i bhg når de alikevel var hjemme om dagene...det skjønner jeg så absolutt nå.

 

Lurte på hvorfor det alltid var så rotete hjemme hos venninna mi som var hjemme i permisjon...ho hadde da all verdens tid til å rydde...TRODDE jeg...

[stinelin81-3 smågull]

Jeg henger meg på alt som er skrevet over her:)

 

Jeg har også merket at jeg ikke "pleier" forkjølelse etc..like mye som før. Før når jeg følte meg litt dårlig var det en fribillett til å få være litt hjemme. Nå merker jeg at jeg er litt dårlig...og glemmer det igjen til vesla har lagt seg. Først DA tar jeg meg tid til å være sjuk:)

 

 

[MathildeC]

Naa skjoenner jeg hvorfor moedre kan se saa stresset og ustelte ut...

Samtidig er jeg full av beundring over de som ser helt moteriktige ut, med fin sminke og et stort smil..

 

Jeg ser verden forovrig i et nytt lys, og koser meg naar jeg gaar tur og foeler stor lykke i meg hver gang jeg titter ned paa vognen!

 

Jeg skjoenner hvorfor alle synes sine egne barn er supre og helt spesielle..

 

Samtidig ser jeg barn generelt i et nytt lys, og har mye lettere for aa tulle og prate med de. Foer kunne jeg ikke komme paa noe aa si eller gjoere..

[litjpia77 og lillegull07]

Er enig i så og si alt! Må bare sleng til at jeg setter pris på småtingene i hverdagen, som man før tok som en selvfølge. Feks at det er utrolig deilrig å sette seg ned med avisa og drikke en kaffekopp mens vesla sover formiddagsduppen sin.

Det er fint å føle at jeg uten betenkning lar dattera mi sine behov komme først no matter what! Herlig å være mamma, gitt! :-)

[Gjest]

- At babyens behov går foran alt og alle inkludert meg selv.

- At det gjør fysisk vondt å se at barnet ditt har det vondt.

- Hva det betyr å være mamma og kjenne den kjærligheten som din mor følte for deg.....

- Hvor lite sminke, klær, rent hus og alt på stell betyr egentlig....

- Hvor utrolig høyt det er mulig å elske en annen

[mamma til 2 prinsesser :)]

- Har fått mye større forståelse for hva det vil si å ha et barn, skjønte ikke helt venninna mi før, men plutselig var det hele en aha opplevelse

 

- Hjemme med samboer og barn er sååååå mye bedre enn å fly byen ned hver helg

 

- Huset kunne se bombet ut, men gikk fra alt bare for å gå en tur med vesla. Før måtte det ryddes før man dro ut (og sminken måtte på...)

 

- Før kunne jeg kritisere litt store barn, at de ikke var like "skjønne" som de som var mindre, blir helt flau, fikk en stoor jente selv nå, og har selvfølgelig jekket meg ned, for de er verdens nydeligste, og alle babyer har sin sjarm! enten de veier sånn eller sånn

 

-blitt mer følsom

 

- tenker mere praktisk når jeg kjøper gaver til andre som har barn, f.ex hettegenser er ikke heldig til nyfødte, og glidelås oppi halsen er usmart, selv om plagget ser aldri så pent ut!

 

- ser livet på en helt annen måte, jeg nyter det mye mer, og kunne ikke hatt det bedre

 

- det å komme seg opp om morgenen og våken til et smil når klokka er 07 - og starte dagen med et alldeles perfekt velskapt sjarmtoll som er overhappy for å se mamma`n sin, er ubeskrivelig, og helt greit selv om man er trøtt! Før gadd jeg ikke stå opp tidlig bare for å få noe ut av den berømte dagen...

 

- Blitt kvitt rastløsheten, og kjeder meg ikke lenger, jeg trenger ikke å finne på noe hver dag. Det skjer jo noe hver dag uansett med en baby i hus!

 

 

[mamma til 2 prinsesser :)]

Heeelt heelt enig det mamma 22 august sier og

[Turid Laila]

Mye av det som er nevnt allerede. Men har fått et helt annet syn på tid. Hva som er god tid, dårlig tid og helt håpløst.

 

Feks man kan ha kjempegod tid, og bare gi småtten mat før man skal avgårde et sted. Så etter måltidet finner småtten det for godt å gulpe over hele seg, meg og litt på sofaen. Da har man plutselig veldig dårlig tid

[ramløsa- nok en gang]

Artig tråd! Mye det samme her, som at følsomheten for barn generelt har blitt en helt annen. Var nesten fraværende før, nå er jeg som andre her beskriver, tåler ikke å se barn ha det vondt. Ikke tilfeldig at jeg første gang meldte meg som bøssebærer for "sammen for barn" i år, nei.

 

Og alt som skrives om å gi mer beng i utseende, husoghjem, og ikke minst- at det er så mye mer altoppslukende enn jeg var klar over. Ikke det at jeg overhodet ikke har tid til noe annet, men det er litt vanskelig å fatte den helt store interessen..

[trulletrollemor]

Er veldig enig i det meste som står over her. Riktignok skjønte jeg det med sminke og hår allerede som gravid - ble anpusten av å stå på badet og dille, så det lot jeg være.

 

Jeg skjønte heller ikke hvorfor småbarnsforeldre hadde stua fullt av leker. Leker kunne da barna ha på rommene sine? Men nå har jeg endret syn totalt. Hi-hi, ser for meg 1-åringen gå ned en etasje og leke for seg selv på rommet sitt. En annen ting var leker med farge på.

 

Jeg hadde ingen forståelse for all bruken av rødt og gult og blått og grønt, særlig sammen. Naturfargede leker kunne til nøds passere, trebiler og gyngesau med pels fra Husfliden... Nå sitter jeg på stua og ser på diverse leker, de fleste i varanter av rødt og gult og grønt og blått. Noen har tilogmed lyd.

 

Mødre som stresset med mating var også ganske uforståelig for meg, de spiser vel når de er sultne? Joda. Og mødre og fedre som "ikke ville" ha barnevakt. Nå er jeg en av dem. Jeg vil jo gjerne ha barnevakt, men ikke uten at barna er trygge på dem og det tar laang tid å bygge sånne relasjoner, også for barna (besteforeldre og tanter/onkler bor i andre deler av landet).

[Mamma`n til Will& Ailo]

Er så enig med alt som blir sakt her.

Har blitt mere skeptisk til ting,tenker meg om flere ganger før jeg gjør ting.

Trodde jeg aldrig skulle bli så knyttet til noen .klarer ikke høre han gråte engang.