Er det bare jeg som kommer til å savne nattammingen?

[Fire småtroll]

Mitt tredje og siste barn dette, min siste ammeperiode. Jeg stresser overhodet ikke med å slutte enda..

 

Joda, jeg blir trøtt og sliten. Så trøtt at jeg nesten ikke finner veien til badet om morgenen, så sliten at lunta blir kortere enn kortest, men likevel..

 

Når jeg tar vesla opp i senga mi en stille, mørk og kald natt. Tett inntil, mage mot mage, min varme dyne opp til ørene på oss begge. Hun ligger der med øynene igjen og lager små søte suge, smatte, svelge lyder, og jeg bare må stryke over dette lille dunete hodet. Det er jo den perfekte lille lykkestund!

 

Jeg legger heller lista litt lavere for hybelkaniner og rot og hviler meg litt midt på dagen sammen med henne, vel vitende om at alle barn slutter å nattamme (før skolestart engang ;-)) og da har jeg resten av livet til sammenhengende nattesøvn.

[solstråle69]

Å sånn følte jeg det også! Utrolig bra beskrevet! Snuppa vår er nå to år, og er det noe jeg virkelig savner, så er det nattammingen! :-)