Sliter og er skikkelig frustrert!!!!

[mamma til<3<3]

For en stund tilbake tok jeg kjæreste min(som han var på det tidspunkte)i å være utro..noe jeg tror han har vært,men han nekter som bare det!han lå med undertøy og t-skjorte på ,mens denne dama lå under dyna når jeg kom stormende inn på hotell rommet hans..pluss at de lå en annen jente der m tøyet sitt på...

Jeg bestemte meg ganske kjapt at dette ville jeg ikke være med på og tok tingene mine og flyttet.og nå treffer han sønnen sin hver 14 dag..Enkelte dager savner jeg han så sykt mye mens andre dager er jeg bare så sint og er da så sikker på at det ikke kommer til å bli oss to igjen..Men hver gang jeg treffer han blir jeg så usikker,han har alltid vært som en mangnet på meg..han ser bare rå bra ut hver gang og sier selvfølgelig alt det jeg vil høre!Han sier han kommer til å kjempe for å få oss tilbake.Han vil også veldig gjerne at vi skal begynne på nytt,gå på date og alle de tingene der...Har merket at jeg liker å ha han rundt lille fingeren å det at han er villig til å gjøre alt for å få meg tilbake..men jeg tenker også at kanskje jeg har godt av å være litt singel en stund for å se hva som finnes der ute..

Er det noen som har noen gode råd å gi..skulle jo ønske at jeg var i stand til å tilgi...men er det virkelig noe man kan tilgi?Kanskje jeg klarer å tilgi han med tiden...men hvordan blir det forholde da?jeg vet jo ikke om jeg stoler på mannen!!!!

[Anonym bruker]

Først av alt må du finne ut om han rett og slett var utro, eller bare var full og gærn og havnet på feil plass til feil tid. (men litt tvilsomt er det jo siden han lå i seng med 2 kvinnfolk).

Så må du finne ut om du KAN klare å tilgi han. For klarer du ikke det, så klarer du ikke å være i det forholdet heller. Da vil det gnage det så bare det og bruke det mot han, noe som vil være helt feil. Har du tilgitt så kan du aldri bruke det mot han. Noe annet er å glemme. Det gjør du nok aldri. Ville du klart å stole på han igjen?

Å tilgi og stole på er det du bør tenke på i første omgang. Klarer du disse to tingene og vet at du elsker han...ja, da er det jo lov å forsøke en gang til. Jeg mener at ingen er perfekt, alle kan gjøre feil, og man blir ekstra såret dersom det er noen man er glad i som feiler. Vi mennesker er laget slik at vi kan tilgi. Så grav i deg selv og se om du er i stand til det... slik jeg ser det nå, slik du skriver så føler du fortsatt sinne. Tiden er desidert ikke inne ennå, men kan kanske bli det. Hvis du først får ut sinnet, tilgir og kan stole på igjen.

Masse lykke til!