klarer ikke slappe av - ammingen

[Anonym bruker]

Jeg klarer bare ikke å slappe av med baby, jeg går konstant med stresset mage og skuldrene henger oppe ved ørene, jeg føler jeg gjør _alt_ galt selv om jeg logisk sett vet at det nok ikke er så galt egentlig.

 

Etter keisersnitt så kunne jeg hatt behov for å slappe av men jeg lå på rom med ei anna kvinne som hadde behov for å ta mange prøver, også i løpet av natta. I tillegg kom det jormødre inn på ro mmet hele tiden den første tiden min på sykehuset slik at jeg aldri fikk slappet av ordentlig en hel natt i begynnelsen (måtte ligge på sykehuset 5 dager). I tillegg så fikk jeg beskjed den 3 dag at babyen ikke la på seg slik hun skulle og jeg måtte starte pumpe melk. Jeg begynte å pumpe melk og det kom riktignok ikke stort ut, bare 20-30 ml i begynnelsen. Vi måtte starte å mate henne med kopp, det fikk hun mye luft av og problem så da gikk vi over til sprøyte, vi fikk ikke i henne nok fortsat og fikk beskjed at vekta hennes fortsatt gikk ned. Vi jobbet døgnet rundt med koppmating, sprøytemating, pumping og brystene mine blødde og nurke gulpet opp maten igjen pga blod i melka. Til slutt måtte vi gå over på flaskemating og da gikk det såvidt oppover.....

 

Jeg har enda ikke klart å senke skuldrene, og er enda superstresset over dette selv om jeg nå fullammer baby. Egentlig er det værre at jeg nå fullammer fordi da ser jeg jo ikke hvor mye hun får i seg, tankene min kretser stadig rundt får hun nok? Virker hun ikke slapp nå? Er det nok tissebleier? På toppen av alt har hun begynt å rote litt med ammingen nå, det går i ett og vi har skapt et problem tidsskjema der jeg stort sett sitter å ammer når hun er våken, jeg ammer henne til hun sovner (etter omtrent 5-10 min), legger henne ned, hun våkner og jeg tar henne opp igjen og ammer igjen i 5-10 min. Slik går dagene.... nettene sover hun stort sett fra 12-06.

 

Det er utrolig slitsomt og slipper ikke helt taket. Det er faktisk blitt så ille med denne starten at jeg vurderer å gi opp ammingen nå og gå over på flaskemating, da ser jeg iallefall hvor mye hun får i seg!

 

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre lenger, har noen et tips eller ti?

[Gjest]

Først av alt: Du gjør en kjempejobb! Og dette vil bli bedre!

 

Jeg var ikke igjennom det samme som deg med vektnedgang osv, men satt likevel og skalv som et arpeløv den første tida, i frykt for hva som kunne gå galt.

Og jeg satt ute med puppen omtrent hele tida, iallfall føltes det sånn de første ukene.

Mitt råd er: Ikke se på klokka. Amm når ungen er sulten, og prøv å hold henne våken så lenge du kan. Kile under beina, inni hendene, legg inn et bleieskift før du bytter pupp.

Vet det er vanskelig, men prøv å legg bort bekymringen for om hun får i seg nok noen dager. Om hun spiser, sover, tisser og bæsjer, så er alt helt som det skal. For noen babyer er det normalt å ikke legge på seg 200 gram i uka, enkelte kan faktisk ha en kurve på 50 gram i uka. Og ja, det er lite, men de følger sin kurve.

Har du noen som tar vare på deg? Mann, mamma? Si ja takk til all hjelp du kan få, matlaging, vask osv. Din jobb nå er å være mamma. Hold deg gjerne i senga en hel dag med babyen, amm, amm, amm, og sov når babyen sover. Få noen til å bringe deg mat og drikke. Mat og drikke er også viktig, få i deg nok næring.

 

Masse lykke til - og du er en super mamma for jenta di!

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Huff, er alltid så leit å høre når noen har det så problematisk den første tida. Vi sleit også med ammingen, og jeg grudde meg hele dagen til å amme.. Vi gikk etter hvert over til bare flaske og mme...

 

Har du vært i kontakt med helsesøster på helsestasjonen du hører til? Der kan du nok få mange råd om ammingen og om hvordan du kan slappe av sånn at det blir bedre:) Helsesøsteren vi har var veldig hjelpsom og hyggelig, så jeg vil anbefale det i første omgang. Du kan jo også dra innom helsestasjonen å få veid jenta di med jevne mellomrom (f.eks 1 gang i uka) for å holde øye med vekta:) Jeg ønsker dere all mulig lykke til og håper at det går bedre med ammingen etter hvert. Hvis du må ty til flaske og mme må du ikke føle det som noe nederlag. For oss var det "redningen" og nå koser vi oss masse:)

[Anonym bruker]

2 kjempefine innlegg over her! Jeg har også hatt det sånn som deg! Det er kjempe vanskelig å bli trygg på ammingen! Og jeg ammet plutselig for sjeldent en uke etter fødsel, han gikk ned nesten 250 gram, jeg hadde ikke fått pratet med noen om noen ting, og på barsel surra de så innmari!!! Og man er litt tåkete selv etterpå også...

Helsestasjonen pleier å være et bra tilbud, Jeg var så sliten at jeg knakk sammen på en sjekk der, og de var helt supre!!! Da skjønte de rundt meg at jeg virkelig trengte ro og mat og pleie jeg også!

Jeg har vært inne på tanke på flaskemating flere ganger, men nå er poden snart 6 mnd og det er så kos å amme! Nå er det de stundene som er avslapningen min!

[Elisabeth har 2 snart 3:)]

Jeg vet akkurat hvordan du har det. Det er helt grusomt å bekymre seg for hvor mye spiste hun nå er hun er hun mett???? Når gutten min var 3 uker fikk han nyrebekken betennelse:( han ble kjempe slapp spiste ingenting på nesten en uke, gikk litt ned i vekt. Vi ble innlagt på barneklinikken en uke, der var han kjempe urolig. Siden han ikke hadde spist skikkelig på nesten en uke hadde jeg nesten ikke melk så jeg måtte gi litt flaske. Siden jeg ga flaske ble det tull med amming. Men sakte men sikkert fikk jeg melken igjen det tok nesten en mnd. Jeg var å veide han ofte var redde hele tiden for at han ikke fikk nok mat, sov han litt lenge en dag fikk jeg helt nerver å tenkte nå er det noe gale, nå er han syk igjen........ Nå er han 11 uker å jeg fullammer er fortsatt på vakt men har roet meg mye.

 

Du må bare ta tiden til hjelp så gar det over;) å så mye du ammer blir hun nok god å mett;)

 

Lykke til videre:)

 

Ble litt langt.....