Barna blir så ofte "borte" i innleggene her.........

[Anonym bruker]

Jeg synes jeg så ofte leser innlegg her hvor det virker som om barna og deres reaksjoner blir glemt.

 

Det handler bare om stemor som sliter i forhold til barna og ikke minst biomor.

Vi er alle oss selv nærmest,det er jeg klar over....

Men tror ofte at det ville hjulpet om stemor og far kanskje tok litt tak i reaksjonene som kommer fra barna.

 

Det er en grunn til at barna gjør som de gjør,og sier det de gjør.

Av og til kan det være bare dårlig oppdragelse,men veldig ofte er det jo en reaksjon på ting som har hendt.Være seg skilsmisser eller andre endringer i deres liv.

 

Skulle så inderlig ønske at de voksne virkelig SÅ barna, og deres klossete forsøk på å fortelle at noe er galt....Det er ikke så greit når hele din verden snus på hodet,og du bare må følge med.Særlig vanskelig må det være når du bare er et barn.

[Anonym bruker]

Jeg er veldig enig med deg. Barna blir tvunget inn i relasjoner de ikke har valgt selv. Det er helt tydelig veldig mange fedre som har sviktet barna sine ut fra innleggene som står her inne.

Jeg kan ikke forstå at foreldre velger nye partnere som ikke barna kommer overens med. Det er faktisk et svik mot barna. Fedre burde skamme seg som ofrer barna sine!

Jeg kan heller ikke forstå at foreldre ikke gir barna sine nok tid til å venne seg til et annet liv før de hopper inn i et nytt forhold.

[Kreoline]

Dette er en side der mange stemødre skriver om sin fortvilelse over en uholdbar situasjon. I mange tilfeller er det stemødre som har fått lempet på seg mye ansvar for stebarna uten å få noe som helst annerkjennelse eller takk. Det blir sett på som en selvfølge at mor styrer og steller i huset, mens stebarn og far har det gøy og tar igjen tapt tid. Det er fedre som villig delegerer bort typiske husmor oppgaver til sin nye kone, men hun har ingen som helst innflytese i forhold til barna.

 

Man er som du skriver seg selv nærmest. Det er far og mors oppgave å finne ut hvorfor barna oppfører seg slik de gjør. Det er de som har satt barna i denne situasjonen, ikke stemor. En stemor forteller i fortvilelse over sin situasjon som ligger i foreldrenes hender. De vil tross alt ikke ha noe innblanding av stemor. Det er for billig å si at barna kan ignorere stemor, kalle henne ting, æsje seg over maten hun har laget, fordi de har vært igjennom en skillsmisse. Dagen kommer da de ikke kan skylde på den lenger. Foreldrene må på banen og finne ut hvorfor barnet oppfører seg slik det gjør, sier ikke dermed at stemor er feilfri og uten skyld. Det er sikkert mye hun også kan rette på i sitt møte med barna. De fleste går inn i et forhold med åpent sinn og ønsker at ting skal fungere, men de voksne i familien må sidestilles.

[Kreoline]

Jeg blir også overrasket over hvor mange som finner ut at man ikke kommer overrens med barna etter at de er blitt gravide. Eller har de tro på at en graviditet skal løse alle problemer. En tafatt far blir ikke mindre tafatt av å få et barn til.

 

Det er mange tafatte fedre her inne som skyver ansvaret for barna over på mor og stemor. Det jeg ikke skjønner er at stemødre finner seg i det og klager etter at egne barn er kommet til. Hadde jeg vært i et forhold som ikke fungerte, hadde jeg kommet meg bort så fort som mulig. Ikke låst meg fast ved å bli gravid.

[Anonym bruker]

Veldig enig med deg i det at far kan ha en tendens til å la stemor sitte med all "jobben" og bare skumme fløten selv.Dette vises jo også gjennom nettopp det at far heller ikke tar tak i tingene når barna bruker stemor som "hakkekylling".

 

Det er mor og fars oppgave å finne ut hvorfor barna oppfører seg slik de gjør,men det er ikke allitid det skjer.Og da håper jeg at stemor tar saken i egne hender og gjør noe med det.For barnas skyld og også for sin egen.

 

For ingenting er tristere enn å lese om de voksne og barna her, som helt klart ikke har det bra.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg reagerer på at dere synes fedrene bør la barna komme først. De må da få lov til å gå videre i livet sitt de også. Jeg er enig med ekspertene som understreker at det er viktig at skilte foreldre, passer på at det ikke blir barnas valg om de som forelder skal finne seg en partner eller ei.

 

Dersom en mann etterhvert finner den store kjærligheten i livet sitt, så må han få lov til det. Selvfølgelig må han prøve å få barna til å få et godt forhold til sin partner, men han kan ikke la det være opp til de om han skal få lov til å satse på kjærligheten. Ekspertene sier at dersom far eller mor lar barna få bestemme over dette, så vil de fleste barn gjøre alt de kan for å unngå at mor eller far finner seg en ny partner.(eller holder på denne).

 

Ellers vil jeg også minne dere på at det faktisk finnes flere barn som ikke kommer så godt overens med sin egen mor eller far heller. Skal den andre av forelderen sette det barnet først da mener dere, og velge å skille seg fra kona/mannen? Hva da med de andre barna i familien?

 

 

[~~DoraDora~~]

Jeg er enig med deg anonym over....

 

Jeg lurer også på om dere virkelig mener at dersom et barn etterhvert kommer i uoverensstemmelse med sin stemor, så bør faren automatisk velge barnets side, og droppe kona (stemor), ellers er han en dårlig far? ...Hva da med barna han og kona har ????

 

Synes at enkelte her inne ofte har veldig lite gjennomtenkte svar

[Anonym bruker]

Nå må man skille snørr og barter her da.

 

Det er vel ingen som snakker om å droppe stemor om de har små uoverenstemmelser med barna?

Det er snakk om å tak tak i evt større problemer hvor barn og stemor ikke har det godt , hverken med seg selv eller hverandre.

 

Men: det er jo tydligvis slik at mange ikke evner å se barna i disse situasjonene.Så ja: enig med *Dillå* enkelte her har ofte lite gjennomtenkte svar:(

 

[Anonym bruker]

"Jeg reagerer på at dere synes fedrene bør la barna komme først."

 

He he....ja den var jo litt morsom.

For hvor ofte har det ikke blitt kommentert her inne at BIOMOR setter sine ønsker før barnas?

Og DA er det hylekor de lux.Men når far finner SIN store kjærlighet (altså stemor) da er det det viktigste?

 

Og det er da ingen som snakker om å måtte skille seg??

Det er snakk om å ta tak i situasjonen og forsøke å gjøre noe med den.

[Kreoline]

En voksen oppegående mor eller far velger barna først, disse har en gang i tide med eller uten overlegg valgt å få barn sammen. Det merkelige her er jo at man er mye mer redd for å inngå ekteskap enn å lage barn, ekteskap er det i motsetningen av barn angrefrist på.

 

Så til saken. Stemødre, stefedre, mødre, ferdre, stebarn, biobarn o.s.v kommer i alle slags kategorier, så det er ikke mulig å komme med et svar som er gjeldene generelt. Når jeg snakker om barna først er det innenfor visse grenser.

 

Dersom far har funnet seg en koselig snill dame som prøver å gjøre alt hun kan for å komme overrens med barna, og får bare dritt tilbake, er det foreldrenes oppgave å irettesette barnet og lære det hva som forventes av barnet. Barna skal ikke bestemme hvem far skal være sammen med, dersom de blir behandlet ordentlig av stemor.

 

Blir ikke barna behandlet ordentlig av stemor, bør en oppegående far velge barna sne først.

 

I de eksemplene jeg har kommet med forutsetter jeg at folk ikke har barn sammen. En far bør finne ut om barna hans og sin nye kone greier å leve med hverandre før man får barn sammen. Er fullstendig klar over at ting kan endre seg med årene og det er ikke det jeg prater om. Men holdningen om at bare vi får barn sammen løser alt seg og stemor blir en del av familien, tiltross for at stebarna har frosset henne ut fra dag en.

[Kreoline]

Da tror jeg du overtolker hva folk sier. Far bør vite før han setter nye barn til verden med ny kone om barna hans og stemor kommer overrens. Er svaret nei, må han som fakisk sitter på en nøkkelposisjon grave huet ut av sanden og finne ut hvordan dette kan løses. Far skal knytte barn fra tidligere ekteskap inn i et nytt, det er en forferdelig viktig oppgave som far ikke bør se lett på. Jeg blir noen ganger overrasket over hvor lite gjennomtenkt far noen ganger handler rundt denne problemstillingen. Far må finne ut hva er problemet når konflikten ligger oppunder taket og stebarna fryser ut stemor og stemor gruer seg til helga. Noen ganger er det barna som må oppdras av de voksne, det greier de ikk selv, andre ganger er det stemor som lar det skinne igjennom at hun skulle ønske mannen ikke hadde denne bagasjen. Der stemor ikke greier å være den voksne, bør far velge barna. Er det barna som har bestemt at far ikke skal ha noen kjæreste/kone, så bør han irettesette barna.

 

Dette er bare noen eksempler, det er tross alt like mange problemstillinger som det er stefamilier.

[Anonym bruker]

Läkerol

 

Du sier at far bør vite før han setter nye barn til verden, om barna kommer overens med sin nye kone.

 

Den er grei nok, men hadde det vært så enkelt kjære deg, så hadde ikke verden vært den samme. Hva med alle de tillfeller hvor problemene mellom stebarn og stemor ikke kommer før en stund? Slik som i vårt tillfelle, hvor det ene stebarnet som faktisk er tenåring, ble sjalu på babyen vi fikk sammen? Det ser ut som du har fine a 4 svar på det meste du. Sikkert fint å være deg

[Kreoline]

Nå snakket jeg egentlig om de tilfeller der forholdet mellom stemor og barn er dårlig fordi stemor har bestemt seg for å ikke like de og se på de som et forstyrrende element i hverdagen uten at barna er verken bedre eller verre enn andre barn.

 

Jeg snakker ikke om de som opplever at ting endrer seg etter at fellesbarnet kom, det kan man ikke forutse.

 

Heller ikke de som prøver å være en omsorgsperson for barna, men blir møtt på en veldig ufin måte av stebarna. Det er ikke stebarna som skal bestemme over de voksnes behov for et voksent liv. Derfor bør slik bli slått hard ned på av far.

 

Jeg har etterlyst fars engasjement og prøver å legge ansvaret på han, noe som virker som en mangelvare på denne siden ofte.

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg i at fars engasjement veldig ofte ser ut til å være , i beste fall litt manglende ,i værste fall helt fraværende.

 

At ting kan endre seg når fellesbarn kommer er jo nesten helt naturlig.Det skjer jo også i familier hvor mor of far er foreldre til alle barna.

Barn blir lett sjalu, og at de kanskje viser dette enda kraftigere i sammenheng med at far får barn med en ny dame synes jeg ikke er så rart.

 

Det som er viktig er jo hvordan far og evt stemor (som det jo som oftest er i slike tilfeller) takler barnas reaksjon.