Trist, lei og alene (syte innlegg)

[Milla Vanilla]

Etter å ha slitt i forholdet, ser det ut som jeg nå er blitt alenemor Mannen vil ikke mer, og det er flott at en av oss klarer å tenke klart å ta en endelig avgjørelse. Selv om jeg har vært forberedt og tilogmed ønsket det av og til, har jeg fått en helt annen reaksjon enn jeg hadde forutsett. Takler det rett og slett ikke, sitter med en konstant klump i halsen og må virkelig kjempe for å holde tårene tilbake. Har en vanvittig tom følelse inni meg, kjenner ensomhetsfølelsen, gråter hver dag og den sprudlende, glade, positive jenta jeg vanligvis er, er ikke til å kjenne igjen. Klarer ikke å tenke positivt nå. Jeg smiler ikke, har ikke matlyst, gått ned 2 kilo på kort tid, er tom for energi, klarer ikke å løfte en finger, tenker tilbake på de fine tidene osv....Jeg må flytte ut av huset som jeg så veldig gjerne sku beholdt, men økonomisk går det ikke. Så jeg må på jakt etter leilighet nå, det synes jeg er pyton, for hver gang jeg ser en leilighet jeg må på visning på, begynner jeg å gråte :´( Jeg har 3 barn, tenker at jeg forblir singel forever.

Måtte bare få det ut, for har ikke sagt dette til noen ennå. Av forskjellige årsaker må vi vente i 2 uker, så jeg må bare takle dette alene inntil videre. Men kjennes godt ut å syte til dere om ikke annet.

 

[En_av_hver]

.......føles trist å ikke kunne gjøre noe annet for deg enn å sende deg verdens største klem!!!!!

*klemmernå*

 

Husk at det alltid ordner seg for snille jenter:-)

[joplaya]

huff å huff!! Vil bare fortelle at min mor på 30 ble alene med tre barn, da min far stakk av..er lenge siden nå, nå er hun gift, og har aldri hatt det bedre!! det komme å bli helt bra! det lover jeg!! Hun hadde det grusomt, uten utdannelse, og med lite penger..men når jeg tenker tilbake husker jeg aldri sorg i huset..Hun var en stålmamma, og beholdt maska overfor oss.

 

Når jeg nå ser tilbake vet jeg at det definitivt var for det beste.

Lykke til!! Dette går bra! Det lover jeg:)

[* 5 om dagen *]

dette er tungt tid for deg, men det går likevel, det vet jeg for jeg har selv vært der.

Det beste er å få dette fordøyd, det kan ta sin tid, men så får / finner du krefter.

Ta en dag av gangen, og prøv å se litt lyspunkter oppe i alt dette, som er utrolig tøft.

 

og ikke sikkert du blir alene resten av livet, jeg fant en flott mann, da jeg var alenemor til 3, har nå 5 barn, så alt er mulig....

 

men lykke til...håper du får litt støtte av venner og familie, når de får vite om situasjonen din.