Julefeiring, splitting av søsken og tvang?

[Travelmor]

Så er det knappe to måneder igjen til jul. Som vanlig ikke helt uten bismak. I år har mine to særkulls funnet ut at en vil til far og hans familie, mens den andre vil feire julen hjemme hos oss. Eldste sier h*n vil til far julaften, fordi det er helt uaktuelt å være der nyttårsaften. Da er det vel venner som lokker:-) Yngste vil ikke være hos faren noen av dagene.

Andre som har opplevd at søsken vil feire julaften hver for seg? Desse to er egentlig veldig knyttet til hverandre. Synes dette er dumt og jeg tror de kommer til å angre på det.

 

Vi har aldri hatt fast annenhever jul, men latt barna velge selv hvor de vil være. Det er en ordning yngste nå sverger til når far har ymtet frempå at det er hans jul. Jeg ønsker ikke å tvinge h*n til å feire julen hos faren. Men skjønner godt faren som vil ha dem og hadde vel i det lengste håpt at barnet ønsket dette selv. Men å tvinge noen til å feire julen et sted de ikke vil og barnet gråter bare ved tanken. Det gjør jeg ikke.

Er det andre som har erfaringer med dette når barna ikke vil feire jul eller andre høytider hos den andre parten? Må legge til at vi knapt har støtt på desse problemene når det gjelder samvær i vanlige helger.

[velger nick en annen dag]

Ja det er ikke et enkelt spørsmål det der.

 

Det kommer også an på hvor gamle barna er.

 

Datteren min er nå så stor at hun sier hva hun ønsker selv.Det er ikke alltid det ender slik,men vi snakket oss frem til en løsning (med faren).

 

Det er jo også en del faktorer som gjør at det er mer eller mindre spennende/ok å være hos samværsforelderen.

I vårt til felle så har ikke faren gjordt noe særlig for at hun skal være trives når hun er der,og nå betaler han for det ved at hun foretrekker å være hjemme hos oss.Desverre....for det er litt trist å se at de mister kontakten mer og mer....

[Maud]

Jeg mener faktisk at det er de voksne som skal bestemme og styre samvær til barna er nokså store. Barn kan få for seg at de skal ta hensyn, være rettferdige osv, noen ganger også på bekostning av egne ønsker. Det kommer selvfølgelig an på barnets alder.

 

Her er det annen hver jul uansett. Jeg tror særkullssønnen kunne valgt å være hos meg hver år hvis han fikk velge. Det ville jeg selvfølgelig også valgt hvis det hun handlet om mine behov, men jeg vet at det er fint å være hos pappa'n også. Dessuten tenker jeg at det er mitt ansvar å tenke lenger enn akkurat her og nå. Hva hvis han blir 18 og lurer på hvorfor vi ikke sørget for at han fikk feire jul sammen med pappa'n også? Hvis han på et eller annet tidspunkt lurer på hvorfor han ikke er en naturlig del av pappas familie? Da er det bedre at vi voksne tar ansvar for dette og sørger for at han får del i begges tradisjoner. Vi ville sikkert gjerne feiret jul sammen med ham hvert år begge to, så annen hvert år er det beste for oss.

 

Hvis dine barn er vant til å velge selv, ville jeg sagt noe om at jeg tror de vil savne hverandre hvis de feirer jul atskilt og så la dem velge etterpå.

[Travelmor]

Tusen takk for svar!

Barnet mitt er 12 år og dette er rimelig tøft. H*n har grått kjempemye i kveld etter at vi nok en gang har gått gjennom jula. Låst seg inne på rommet, ikke ville kommet ut og er veldig redd for at vi tinger frem en løsning. Julen har også vært samtaleemne hos faren i helga, men h*n tør ikke si i fra til ham om at h*n ikke vil være der. Er veldig redd for å skuffe faren og stemoren.

 

Jeg må nok "kvinne" meg opp å ta den ubehagelige samtalen en av de nærmeste dagene slik at vi finner en løsning. HUFF! Aldri kjekt når slike ting oppstår. Føler jeg forråder h*n dersom dette ikke går med overtaling. Ser jo ikke slik ut nå.

 

 

[Gjest]

Først og fremst vil jeg jo si at jeg ikke skjønner hvorfor dere ikke har delt høytidene tidligere?

 

Det er ingen diskusjon her i huset om hvem særkullsbarnet skal feire sine høytider med. De er for lengst fordelt og foreldrene er enige om å gjøre det slik. Dette fordi at barna er i utgangspunktet ikke i stand til å ta slike avgjørelser selv. De vil alltid blir dratt mellom foreldrene og det er, i mine øyne, en umenneskelig oppgave å måtte velge mellom foreldrene.

 

Jeg har full forståelse for at far gjerne vil ha sine barn på julaften, og det synes jeg jammen at han skal få sjansen til å bevise. At det er hyggelig å være der også på julaften.

 

Det spiller vel ingen rolle om søsknene er delt på julaften, om det er sånn de blir. Men det beste for alle parter er at du og pappa blir enige om hvordan dette skal fordeles og at ungene blir fortrolig med at avtalen er slik den er.

 

Det finnes vel ingen grunn til at sønnen din ikke kan finne på noe med kameratene på nyttårsaften selv om han er sammen med pappa på julaften.

[Gjest]

Det finnes vel ingen grunn til at sønnen din ikke kan finne på noe med kameratene på nyttårsaften selv om han er sammen med pappa på julaften.

---------------

 

Øh, litt i tåka.

 

Det jeg skulle skrive var at det spiller vel ingen rolle om guttene feirer julaften hos deg, og at han da kan finne på noe med kameratene på nyttårsaften likevel, om han bare tilbringer tid med faren ellers i julen.

 

[Travelmor]

Samtaler med voksne som vokst opp som skilsmissebarn har gjort veldig inntrykk på meg. Noen av dem hater jula pga denne "annenhver jul tvangen" og mange har gitt meg råd om å la barna velge selv.

 

Jeg kjenner også mange, både i egen familie og ellers som har vokst opp med å velge selv. Mange har nok blitt i det hjemmet de ellers bor etter å ha prøvd å feire jula et annet sted. Det er kanskje ikke så rart egentlig når man tenker etter? Synes at jula skal være en koselig tid for barna og gi dem gode minner og ikke ubehag. Det er dumt om den beste tiden i livet blir bortkastet. Livet er for kort til det!

 

Når barnet mitt nå ikke vil til far handler det om forrige jul der. For eksempel ble julaften feiret på lille julaften sist gang de var der, så dermed ble julaften veldig rar uten julemat og pakker mens alle andre hadde det (og hjemlengselen sikkert sterk.). Jeg kjenner jo til denne historien, men ante ikke hvor sterke spor den hadde satt før nå. En av de voksne jobbet turnus derfor ble det gjort på denne måten.

 

Det er ikke det at barna mine ikke har feirt jul hos faren. Barna mine har vært hos far ca 3. hver jul. Grunnen til at de ikke har valgt å være så ofte hos faren er at de ikke nødvendigvis har så mange juletradisjoner der, og at jula ikke har vært så viktig høytid for den familien. Ingenting hadde gledet meg mer enn at barna ville til far av fri vilje julaften.. Men samtidig er det ikke min jobb å gjøre det koselig for barna mine hos faren og hans familie.

 

 

 

 

 

[NN 4]

Jeg må si at jeg ikke skjønner dette "hysteriet" med at barna skal være annen hver jul hos hver, dette skal foreldrene bestemme og sånn er det bare! I mitt hode blir dette riktig hvis man tenker likestilling mellom foreldrene, men hvis barna skal være i fokus mener jeg dette bare blir riktig unntaksvis. Jeg skjønner at barn som er omtrent like mye hos begge foreldrene ønsker dette, men jeg tror faktisk at de fleste barn som lever i et "hovedhjem" med samvær ala normalt samvær vil ønske å være "hjemme" i jula. Det er hjemme de tilbringer mest tid, det er denne familiesituasjonen de er mest kjent med. Jeg mener derfor at utgangspunktet bør være at barna er hjemme i jula med mindre de gir uttrykk for at de ønsker noe annet. Da snakker jeg om julaften. At de kan besøke den andre foreldren i romjula er jo greit der dette er praktisk i forhold til avstand.

[ostekaka]

Jeg har ikke særkullsbarn så for meg blir det litt hypotetisk, men ut fra hvordan jeg oppfatter stebarna så er det veldig greit at samvær blir bestemt for dem, det funker veldig dårlig å ikke holde seg til en samværsavtale.

Hos oss er det slik at om vi ikke håndhever samværsavalen strengt kommer moren skyndende med barna i hytt og pine for at hun skal jobbe eller hygge seg, stabilitet har hun langt nede på lista over viktige ting. Barna opplever dette som om de er kasteballer, og de kan til tider føle seg uønsket av sin mor. Dette blir jo likt som å skulle føle seg uønsket hos sin far.

I tillegg til å føle usikkerhet rundt samvær så begynner barna da også å bruke samvær til å spille foreldrene opp mot hverandre og de bruker samvær til å gi foreldrene god eller dårlig samvittighet og såre eller innynde seg. Dette er jo en helt naturlig konsekvens og jeg klandrer ikke barna for det, men det er også en uønsket konsekvens, og alt for mye for barna.

Som et siste problem med selv valg er jo dette du er inne på, barnet som ikke vil reise, ikke orker tanken på det, ikke våger å si det til faren, dårlig samvittighet, splittet mellom egne ønsker og foreldrenes ønsker, dårlig savittihget.

Det er noe med at barna skal slippe ansvaret ved å velge, det er sikkert ikke greit å bli tvunget, men det er ikke greit å skulle velge alltid heller. Det vet jo ikke den som aldri har fått velge noe om at kan være vanskelig. Og som du sier, de kommer kanskje også til å angre på valget om å ikke feire jul sammen, de som vanligvis er så nærme hverandre.

Det er ikke lett, jeg vet det, aner ikke hvordan jeg ville ha hatt ting selv, men mener det er opp til foreldrene å bestemme, å ikke sette barna i en valg situasjon, nå er jo den allerede oppstått, så da bør jo ringvirkningene søkes å begrenses så godt som mulig. :-)

[Travelmor]

Nå har jeg hatt en lang prat med faren. Han synes også at h*n skal få velge selv og ikke tvinges. Når julefeiring setter så masse følelser i sving hos barn er jeg ikke i tvil om at dette er det riktige valget. Dette er jo også et stort barn som reflekterer mye over situasjonen selv.

Samværsavtaler er en god ting. I vår har det stått at barna skal få velge selv. Fokuset har vært på barna og ikke nødvendigvis en absolutt likestilling mellom oss foreldre. Men de siste årene har nok praksis vært annenhvert år. Det er vel med bakgrunn i det at vi har antatt at barna skulle feire jula hos faren i år.