Sjokomelk<3 Skrevet 25. oktober 2007 #1 Skrevet 25. oktober 2007 I et raserianfall sa min mamma til meg at jeg ikke var noe ok person..for å oversette i en mildere form.... Og at det ikke var rart jeg ikke hadde venner sånn som jeg var.. Jeg har venner..men ikke mange....og har flyttet utenbys og dermed mer eller mindre mistet kontakten med de... Jeg har bodd snart 4 år på det nye stedet og har alikevel ikke fått meg noe form for nettverk...ser ut til at mamma har rett ja...noe må det være med meg..
M@mm@ til mine barn Skrevet 25. oktober 2007 #2 Skrevet 25. oktober 2007 Det må være noe med moren din som kan si noe så stygt til datteren sin ville nå jeg ha sagt. Det er ikke altid like lett å finne seg nye venner, eller å bygge opp ett skikkelig nettverk.
Frk. frustrert med alle de små Skrevet 25. oktober 2007 #3 Skrevet 25. oktober 2007 det trenger det vel ikke å være? Vanskelig å bli kjent med nye mennesker....det er en stor fordel å være gravid og ha baby har jeg funnet ut:)
Tommage♀♂ Skrevet 25. oktober 2007 #4 Skrevet 25. oktober 2007 Ikke la hennes ord bli din lov! Tenk at du er ei kjempejente som lett kommer i kontakt med nye folk, så skal du se det ordner seg sakte men sikkert=) Oppsøk steder med mye folk, og prøv gjerne å få i gang treff der du bor f.eks! (I en annen tråd en annen dag seff, så ingen vet at det er deg, hehe;)) Om vi bor i nærheten av hverandre vil jeg gjerne være din venn=)
miapia Skrevet 25. oktober 2007 #5 Skrevet 25. oktober 2007 Det er mange som ikke har mange venner etter 4 år på et nytt sted! Hva er det din mor mener ikke er ok da?
Monajenten Skrevet 25. oktober 2007 #6 Skrevet 25. oktober 2007 Hva med å dra på DiB-treff? Jeg har fått mange gode venner etter å ha gått på et par DiB-treff!!! Din mor må ha en skrue løs for å kunne si noe så fælt til datteren sin:-(
Min *lille* prins*er stor* Skrevet 25. oktober 2007 #7 Skrevet 25. oktober 2007 hun kan da ikke si sånt!!! er nok ikke deg det er noe galt med, vet hvordan det er å flytte, har ikke særlig kontakt men noen fra hjemplassen min heller, er jo ikke så lett å holde kontakt når man bor langt borte fra hverandre!
børdi Skrevet 25. oktober 2007 #8 Skrevet 25. oktober 2007 du gir kun moren din rett , om du depper over det og tror på det... Hev deg over det, og be henne i f ....i å si sånt til datteren sin... Hvor ble det av at man skal støtte barna sine? hmmm, sjokkert,...
Sjokomelk<3 Skrevet 25. oktober 2007 Forfatter #9 Skrevet 25. oktober 2007 Jeg har ikke lett for å dra på slike treff o.l. Har lyst men når det kommer til stykket klarer jeg ikke å dra... Føler meg alltid så slaskete i forhold til andre, føler at jeg ikke er "fin" nok.. og tenker og at de liker meg nok ikke alikevel så hvorfor prøve... Her inne er det lettere for meg å si i fra og evt være "meg".. for ingen kan se meg eller dømme meg på noen måte.. (ikke det at jeg er en stor kranglefant her inne, for å si det... jeg kan erte litt hvis humøret er der..men ellers er jeg ei som ikke legges så mye merke til)..
LadyLuck & Skrevet 25. oktober 2007 #10 Skrevet 25. oktober 2007 kan være vennen din jeg. Har nesten ingen selv, da folk flytter, eller vokser fra hverandre. VET det er en utrolig kjip situasjon å være i. *trøsteklemme* Ikke hør på din mor, hva vet vel hun. Har hun prøvd seg i dine sko? Hun er vel bare frustrert fordi hun ser hvordan du har det, og så vet hun ikke hvordan hun skal takle det
Frk. frustrert med alle de små Skrevet 25. oktober 2007 #11 Skrevet 25. oktober 2007 Nei, stakkar jente! Og bedre blir ikke disse tankene av at moren din slenger ut sånne gloser. Prøv å snu tankene dine - tar tid, men verdt et forsøk:) Utifra sånn som du skriver, så får jeg nå inntrykk av at du er en oppegående og flott jente:)
Monajenten Skrevet 25. oktober 2007 #12 Skrevet 25. oktober 2007 Skjønner følelsen, men du må ikke tenke sånn. De flotteste kvinnene er ikke nødvendigvis de peneste, men de som ser fornøyd ut med seg selv og går med hodet høyt hevet! (kommer fra en uten selvtillit, hehe;)) Det er bare å hoppe i det, og dra på treff. Du vil ikke angre!!
Sjokomelk<3 Skrevet 25. oktober 2007 Forfatter #13 Skrevet 25. oktober 2007 Kanskje jeg skal prøve en dib-treff engang.. ... det mamma sa henger fortsatt i meg.. og så henger jeg alltid en finger på meg selv..føler jeg ikke klarer å bli fin nok uansett hva jeg prøver på...
Tommage♀♂ Skrevet 25. oktober 2007 #14 Skrevet 25. oktober 2007 Den følelsen av å ikke være fin nok sitter nok i mange av oss! Ikke bry deg om moren din, hun må være sprø! Ta på deg klær du trives i og gå på treff, du kan være sikker på at det er mange "førstegangs-treffere" som føler det på samme måte... Hadde jeg kommet meg på treff f.eks hadde jeg hatt seriøs prestasjonsangst, for jeg kjører slitenmammalooken helt ut... Klem til deg!
MissUnderCover Skrevet 25. oktober 2007 #15 Skrevet 25. oktober 2007 hvor bor du hen da? ikke gateadr liksom men....
Fantasiløs m/ 2 vakre gutter Skrevet 25. oktober 2007 #16 Skrevet 25. oktober 2007 For en mamma som sier noe sånt til sin datter, det var utrolig stygt sagt! Kjenner du ingen i det hele tatt der du bor nå? Evt noen på helsestasjonen om du har barn? Arrangement om du bor på et byggefelt?
Winterlady Skrevet 25. oktober 2007 #17 Skrevet 25. oktober 2007 Hei! Huff, forstår at du er lei deg. Det kan lett være slik at å få høre slike ting blir en selvoppfyllende profeti, fordi selvtilliten din synker, og det da ihvertfall ikke er lett å tørre å nærme seg andre. Hvis du inni deg har gått og lurt på om hun har rett, så har det nok ikke vært lett for deg å tørre å la andre bli godt kjent med deg- for tenk om de skulle finne ut det samme som din mor: at du er en dårlig person?Og hvis man ikke tør å la andre komme inn på seg, så får man jo heller ingen venner, kun bekjente... Vi har alle både våre gode og dårlige sider, og din mor har nok sikkert kun ønsket å si noe hun visste ville såre deg fordi hun var så sint, og neppe ment det hun sa. Jeg er sikker på at du er en like flott person som alle vi andre her inne! Vær stolt av at du ikke er perfekt også, de som tør vise mye av både gode og dårlige sider er ofte mer interessante som venner . Et tips kan være å lage en lang liste med positive ting andre har sagt om deg tidligere, og henge den opp på skapet ditt slik at du ser den hver morgen . Lykke til!
LadyLuck & Skrevet 25. oktober 2007 #18 Skrevet 25. oktober 2007 kan være gøy på treff. Første gangen trodde jeg jeg skulle skite i buksa. Skulle i bursdag til en som bor/bodde rett bortenfor meg et barn altså). Småen lagde den bleia, og spydde rett før vi skulle gå, så var en halv time forsinket. Tok et par runder med meg selv før jeg ringte på den døra (kan være veldig sjenert),men gikk supert (selv om alle de andre barna var rundt året, og småen bare to mnd)
Tommage♀♂ Skrevet 25. oktober 2007 #19 Skrevet 25. oktober 2007 Jeg bor på Karmøy, Rogaland. Bor du i nærheten så send meg en PM=)
LadyLuck & Skrevet 25. oktober 2007 #20 Skrevet 25. oktober 2007 bergen her. Om du trenger noen å snakke med er det bare å PM meg (om du bor i bergen eller hutaheiti)
Sjokomelk<3 Skrevet 25. oktober 2007 Forfatter #21 Skrevet 25. oktober 2007 Jeg prøvde å sii i fra noe (hun har lett for å overkjøre meg..) og da klikket hun i et raserianfall og sa jeg ikke var no ok(mildt oversatt), og at det var derfor jeg ikke hadde venner og noe andre greier....
Sjokomelk<3 Skrevet 25. oktober 2007 Forfatter #22 Skrevet 25. oktober 2007 Men er ikke bare hun.. min stemor har også servert meg en del meninger om min person..(selv om det er 12 år siden sist så hører jeg fortsatt stemmen hennes i hodet,,) og ang mamma så kjenner jeg fortsatt følelsen i brystkassen..for hun lirte av seg en god del ting til. Er rart slike ting skal ødelegge så mye..
MikroMidas Skrevet 25. oktober 2007 #23 Skrevet 25. oktober 2007 Det høres ut som mamman din har hatt stor makt over deg og at hun virkelig har misbrukt den. Det er jo ikke sånn man sier til barna sine! Bestem deg for at fra nå av har hun ingen slik makt lenger. Kanskje hun holder på sånn fordi hun er redd for å miste deg? Kanskje hun tror at hvis hun trykker deg ned i bakken så vil du aldri klare å bli selvstendig nok til å kunne klare deg selv...? Folk gjør mye rart. Man må bare bestemme seg for at man ikke vil la seg overkjøre! Stå på! Bli med på et treff. Ikke tro at du ikke er fin nok. Slitne småbarnsmødre er sjelden fine ((: De har fett hår, klær som ikke matcher, gulp på skuldrene og hår til alle kanter, for frisøren har man jo ikke tid til!! Spill med åpne kort og ikke forsøk å være noen annen enn deg selv. Det kommer du lengst med. Det viktigste er å være hyggelig, ærlig og smile litt. Da blir de fleste pene ((:
Verdens peneste gutter er mine Skrevet 26. oktober 2007 #24 Skrevet 26. oktober 2007 Kjære deg, det er ikke noe galt med deg. Jeg har heller ikke lett for å få venner, er ikke flink nok til å ta iniativ til å bli kjent med folk. Men det begynner å komme seg nå. Foreldrene mine stiller villig opp som barnepiker så vi kan komme oss ut å bli kjent med nye mennesker. Mamma vet jeg ikke er så flink til å ta iniativ selv men hun vet det kommer av at jeg har blitt mobbet i barndommen og at jeg hadde en veldig dominerende farmor som prøvde å ødelegge meg fordi jeg ikke var gutt. Vil du snakke med meg privat kan du bare sende meg en pm. Men deg er det ikke noe galt med, jeg tror din mor har seg selv å skylde hvis hun har vært sånn hele livet ditt og rakket ned på deg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå