når jeg ble mamma for to mnd. siden ....

[Anonym bruker]

....venta jeg at det skulle gå opp for meg at jeg har blitt MAMMA... men jeg venter enda..=O

misforstå meg ikke, jeg elsker ungen min, har den mor datter kontakten og gjør alt for henne, morsinstinkt og alt... men det derre " å herregud jeg er mamma" , " hun er 100% avhengig av meg" og " jeg har ansvar for et barns liv" har ikke helt skremt meg...

jeg er redd og sånn, men jeg er ikke redd for at jeg ikke skal klare det.. jeg er mer redd for hvordan verden er mot henne...

 

andre?

[Anonym bruker]

vil legge til at jeg føler liksom at jeg er den eneste... hører stadig vekk om andre som får det derre "sjokket"...

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har aldri vært redd for at jeg ikke skal klare å være en god mamma for jenta mi, og jeg har heller aldri syntes at det er skremmende at ho er så avhengig av meg.

 

Derimot er jeg livredd for alle de tingene jeg ikke kan kontrollere. Når vi er ute og går tur og en bil kommer kjørende litt for fort f.eks, da blir jeg livredd for at den skal kjøre på henne. Eller når jeg er ute å går tur et sted hvor det ikke er folk, da blir jeg så redd at noe skal skje med meg og at ingen skal finne jenta mi etterpå, at jeg ringer mannen min og forteller hvor jeg er! Jeg er så redd for hva verden kan gjøre mot jenta mi, for alle de tingene mamma ikke kan redde henne fra! Hjelpe meg så skremmende det er!

 

 

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Enig... Har ikke vært redd for å ikke være en god mamma, men det er disse tingene som jeg ikke kan styre eller kontrollere som jeg er redd for... Det betyr jo også at det er veldig vanskelig for meg å la andre passe babyen; dvs andre enn meg selv og pappaen, for han har jeg "kontroll på" (les: jeg vet at han fint klarer å trøste eller hjelpe lillegutt dersom noe skulle være galt;) ). Hadde i grunnen ikke trodd det skulle være sånn... Hadde trodd jeg heller skulle få panikk for om jeg ville være en god mor eller ikke...