Ruttitutt :-) Skrevet 25. oktober 2007 #1 Skrevet 25. oktober 2007 Jenta mi på 2,5 år er ei jente som aldri slår og dytter. men de andre vennene vi er med de både slår og dytter, omtrent hele tida. Foreldrene tar de, men likevel så blir det veldig mye dytting og slåing. Og det ender opp med at jenta mi blir lei seg og kommer til meg hver gang. Så nå har jeg begynt å si til henne at hun bare får dytte tilbake, og slå tilbake. Vet at dette trolig er imot at fornuftig pedagogikk, men ungene hører ikke på foreldrene og jenta mi blir jo mye lei seg da de gjør dette veldig ofte. Så hvis hun forsvarer seg selv så tror iallefall jeg at de gir seg raskere. Noen som opplever det samme?
~sjiraff~ Skrevet 25. oktober 2007 #2 Skrevet 25. oktober 2007 Hmm... høres ikke helt bra ut. Hvorfor skal du gi jenta di et slå/dytte problem, da problemet egentlig ligger hos de andre barna?
Ruttitutt :-) Skrevet 25. oktober 2007 Forfatter #3 Skrevet 25. oktober 2007 Hva foreslår at jeg gjør da?
Min *lille* prins*er stor* Skrevet 25. oktober 2007 #4 Skrevet 25. oktober 2007 jenta di kommer alltid til å møte på utfordringer når det gjelder venner og omgangs krets, men det er din oppgave å lære henne å takle dette på en grei måte! ville heller forklart jenta at det ikke er greit å dytte og slå, men kansje de kan finne på noe annet... men skjønner at det ikke er lett
Mrs. Bouquet Skrevet 25. oktober 2007 #5 Skrevet 25. oktober 2007 Hun skal si at hun ikke vil leke med dem når d gjør slik, og så gå derfra.
Gjest Skrevet 25. oktober 2007 #6 Skrevet 25. oktober 2007 Da sier du jo at det er OK å dytte og slå? Da varer det ikke så lenge, så er din datter den som starter dyttingen/slår først...da har du plutselig et skikkelig forklaringsproblem. Og et annet lite barn kommer til å bli lei seg og gråte fordi din datter slo. Ikke så veldig gjennomtenkt fra din side dette her kanskje? Skjønner at det ikke er så lett verken å være vitne til eller å gjøre noe med, men som man sier " Two wrongs does not make a (eller one? hmmm) right"
Jannita Skrevet 25. oktober 2007 #7 Skrevet 25. oktober 2007 Tror ikke løsningen er å lære henne at det er greit å slå/dytte andre selv om de slår/dytter først. Når vi har besøk av barn som dytter/slår pleier jeg å snakke til de. Jeg sier at sånn gjør vi ikke her hjemme hos oss og at man gjør andre lei seg når man dytter/slår. Hvis de ikke gir seg hender det jeg setter meg litt på gulvet sammen med de og hvis de enda ikke gir seg sier jeg at de må gå å sitte hos mamma og/eller pappa. At de ikke kan få leke hos oss når de gjør sånt. Dette virker utrolig godt når vi har besøk. Har ikke opplevd at foreldrene har blitt sinte heller, men at de gjerne følger opp det jeg sier. Må innrømme at jeg ikke besøker folk hvis jeg føler mitt barn ikke har noen glede av å være der.
-Hengebuksvinet- Skrevet 25. oktober 2007 #8 Skrevet 25. oktober 2007 for det du lærer henne nå er jo at det er ok å ordne opp med fysiske angrep. Jeg hadde heller tatt henne bort fra situasjonen, og sagt klart fra til de andre barna (selv om de ikke var mine) om at sånn oppførsel ikke blir akseptert hos dere. Og er hun like ordrik som min 2 åring, kan du oppfordre henne til å heller si fra om at hun ikke ønsker å leke med dem når de slår eller dytter. Vi har innført "skammekrok", men det er vel kanskje litt drøyt å sette andres barn der. Men i prinsippet blir jo dette å fjerne barnet fra en dum situasjon, sånn at barnet får roe seg ned og tenke litt.
Mom2Two Skrevet 25. oktober 2007 #9 Skrevet 25. oktober 2007 Jeg synes det at man sier at barnet skal slå/dytte tilbake, viser at man er veldig ressurssvak.. Betyr egentlig bare at du ikke evner å utstyre barnet ditt med "verktøy" for å løse sosiale konflikter hun før eller senere kommer oppi uansett.
Frk. frustrert med alle de små Skrevet 25. oktober 2007 #10 Skrevet 25. oktober 2007 Problemet hvis man alltid må gjøre igjen, er at det aldri vil ta slutt - dermed må en eller aen stoppe. Hvis problemet er så stort, kan vel du si i fra til barna det gjelder. Litt merkelig at en voksen oppfordrer barn til å slå....
Ruttitutt :-) Skrevet 25. oktober 2007 Forfatter #11 Skrevet 25. oktober 2007 Ressusrssvak....takk for det.
Frk. frustrert med alle de små Skrevet 25. oktober 2007 #12 Skrevet 25. oktober 2007 Ikke tenk på den kommentaren, regner med at du så dette som en "siste utvei"...
Smellt P. Tjukka Skrevet 25. oktober 2007 #13 Skrevet 25. oktober 2007 Jeg skjønner deg godt Ubehandlet ull... Vi opplever det samme med våre snille jente ! Hun blir dyttet og slått og sparket av venners like gamle barn . De barna bir "tatt" av foreldrene , og foreldrene handler konsekvent hver gang. Men de andre barna gir seg jo ikke , det samme skjer neste gang de leker ... Vi har ikke grepet inn , men jeg tenker samme tanke som deg ! Samtidig så skjønner jeg at det nok ikke er riktig å oppfordre til vold ! Når jeg var 4-5 år , så var det en gutt i gata som plagde meg regelmessig , og tiltale fra mine og hans foreldre hjalp ikke ! Så en dag han slo meg , og jeg løp til pappa , fikk jeg beskjed om å ta igjen. Det gjorde jeg til gangs , jeg dro av han støvelen og slo han gjentatte ganger ! Etter det fikk jeg være i fred ;-) Og jeg har ikke vært voldlig siden ...
Mamma til gutt06+jente mai-10 Skrevet 25. oktober 2007 #14 Skrevet 25. oktober 2007 Det syns jeg er en dårlig måte å håndtere problemet på. Syns heller du skal snakke med både jenta di og de andre barna. Hver gang det skjer:) Så forstår de det etter hvert. Jeg pleier og fortelle lillegutt at det gjør vondt når han slår. Så det må han ikke gjøre. Lær barna empati fra fødselen av;)
Den heldige eier av ett barn Skrevet 25. oktober 2007 #15 Skrevet 25. oktober 2007 Synes det er litt overdrivelse og si at de lærer at det er lov å slå om de dytter tilbake en gang. Av og til så hjelper det ikke å snakke med den andres foreldre eller barnet for den saks skyld. Og hadde jeg vært ute og en jente hadde kommet og slått til meg uten grunn, da hadde jaggu hun fått tilbake.
linneha Skrevet 25. oktober 2007 #16 Skrevet 25. oktober 2007 Du er slett ikke ressurssvak fordi at du tenker slik. Det er vondt å se at noen hesjer med barnet ditt. Vet du hva? det er faktisk ikke helt galt det du foreslår, du tenker nok slik at du skal lære barnet ditt å forsvare seg. Barn kan ofte være svært hensynsløse mot hverandre, av den grunn at de ikke skjønner bedre. Det er ofte slik at de "tar" de som er svakere enn seg selv. Å ikke "ta igjen" blir ofte sett på som en svakhet blant barn. Jeg husker selv fra barndommen min. Jeg var den som prøvde å være forståelsesfull og "voksen", jeg beit det ofte i meg. Det resulterte i at de andre barna trodde jeg var svak, og dermed ikke fikk respekt for meg. Slik er det faktisk i voksenverden også: vis at du kan tråkkes på og "mobberne" lukter det. De leter etter næring til det lille egoet sitt. Brutalt, men sant. Ergo: Jeg synes at man kan si til barnet sitt at man kan forsvare seg (alt med måte selvfølgelig, selv om det kan være vanskelig for et barn å forstå hva som er med måte). Det beste er nok å lære barnet sitt å løse problemer på en annen måte enn å slå, men ikke lær de "å snu det andre kinnet til". Det tror jeg nemlig ikke på.
FrøkenSprøken Skrevet 25. oktober 2007 #17 Skrevet 25. oktober 2007 Min mor har alltid lært oss å ta igjen når vi blir herset med, og det har i allefall gått glimrende her! Både jeg og søsteren min er meget empatiske personer, som tar godt vare på de rundt oss, og som er flinke til å snakke for oss når det er noe. Jeg føler at min mor har lært oss at ingen har lov til å tråkke på oss, og at man ikke skal finne seg i alt. Selvfølgelig skal man ikke lære barna til å slå når de blir sinte på andre barn, men hvis de andre barna slår henne gjentatte ganger, og det ikke hjelper å snakke med de, synes jeg bare at det er rett og rimelig at datteren din setter ned foten og viser at hun ikke godtar å bli behandlet slik. Jeg er glad for at jeg lærte meg å snakke for meg selv og å ordne opp i problemer uten å løpe til mamma. Ja, noen ganger måtte jeg slå, men som regel holdt det med å snakke. Barn er barn, og det er helt naturlig at barn sloss av og til. Etter hvert vil de lære seg å løse konflikter verbalt Jeg tror faktisk ikke at et barn har godt av å være så mye bedre enn de andre barna. Barn har lov til å slå, lugge og klype av og til, og jeg ville ha blitt mer bekymret for min søn ndersom han bare sladdret på de andre, og aldri klarte å ordne opp i ting selv. Jeg vil også bli bekymret dersom han aldri lyger, aldri krangler med meg, aldri slamrer med dører, aldri går på epleslang o.s.v. Det er en naturlig del av det å være et barn, og det vi skal ikke presse barna våre til å være selvutslettende vennlige og velopdragne.
Cat78♥VerdensVakresteDatter♥ Skrevet 25. oktober 2007 #18 Skrevet 25. oktober 2007 Jeg er enig i mye av det studentmamman og ERLEND skriver! Hahaha så hvis det hadde kommet en dame og lappet til dere,hadde dere bare oversett det da eller? Sendt gubben deres hjem til hennes pensjonerte foreldre for å be dem snakke litt til datteren sin?? Yeah right!! Jeg synes ikke man lærer barn at det er greit å hverken slå eller bruke vold bare fordi man sier de kan ta igjen litt!
solstråle69 Skrevet 25. oktober 2007 #19 Skrevet 25. oktober 2007 Veldig enig med studentmamman og ERLEND . Vil også si at jeg synes absolutt ikke du er ressurssvak, du virker heller veldig oppegående som tenker gjennom dette, og "tøff" som tør å legge det ut her. :-)
Gjest Skrevet 25. oktober 2007 #21 Skrevet 25. oktober 2007 Jeg er også enig med studentmamman Mine foreldre har lært meg å ta igjen,og det synes jeg er bra!
Mom2Two Skrevet 25. oktober 2007 #22 Skrevet 25. oktober 2007 Har dere tenkt på at det er tankegangen om "å ta igjen" som kanskje har gjort at de andre barna slår til å begynne med??!?! Ikke rart det er krig i verden om mange lærer barna at det er greit å slå... *rister på hodet* Bare så det er sagt, så er jeg også verbal, kan snakke for meg osv., men har faktisk aldri i hele mitt liv (hånden på hjertet) hverken slått, sparket eller gjort noe annet fysisk voldelig mot noen. Det har jeg ikke noen planer om å begynne med nå heller. Ikke lar jeg meg tråkke på heller. Så den teorien synes ikke jeg holder i hvert fall.
winneboo Skrevet 25. oktober 2007 #23 Skrevet 25. oktober 2007 Ikke for å forsvare vold her men da jeg gikk på barneskolen ble jeg mobbet av en gutt på skolen. Mine foreldre snakket med hans foreldre,lærene snakket med han osv osv. Så sluttet han en liten stund å så var det pån igjen. Foreldrene mine visste ikke sine arme råd å min far sa til meg : neste gang han mobber deg så sparker du han i ballene. Det var nettopp det jeg gjorde neste gang han kom bort til meg å dyttet å slang kommentarer. Han vrei seg av smerte å begynte å grine. ¨Å det var siste gang han noen sinne pratet til meg, eller så på meg i det hele tatt. Noen barn som mobber eller er slemme trenger en smack for å skjønne at nok er nok. Mener da ikke at voksne skal gjøre dette, men heller den som utsettes for mobbing. Jeg var riktignok 8 år å han to år eldre. Blir litt annerledes vis barna er 2-3 år.
Gjest Skrevet 25. oktober 2007 #24 Skrevet 25. oktober 2007 Broren min gjorde også noe avdet samme som deg charlie22,han ble mobba masse av en gutt i klassen, og ingenting hjalp. Til slutt gikk bruttern rett og slett til angrep på han, da var det nok.. Foreldrene mine ble innkalt til foreldremøte på skolen, hvorpå de sa at de synes det var BRA at broren min gjorde som han gjorde. Og det er jeg helt enig i! Det var jo faktisk det som skulle til for at det slutta.
~sjiraff~ Skrevet 25. oktober 2007 #25 Skrevet 25. oktober 2007 Dere som mener det er greit å t igjen. Jeg er til en viss grad enig, men mener det er stor forskjell på slåing/dytting som små barn gjør, gjerne pga frustrasjon og mangel på kommunikasjon. Og den mobbingen som kommer fra eldre barn som gjør det for å være slemme.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå