Fått forespørsel om jeg kunne tenke

[Attpåklatten :-)™]

meg å starte noe som fort kan bli en internasjonalt business innen en bransje jeg tidligere har jobbet i. Det er kvalitetsprodukter, det er erfarne mennesker som har vært i bransjen i mange år og som står bak flere av bestselgerne innen bransjen i Skandinavia og Europa oppigjennom årene.....

Men, jeg har takket nei. Hadde dette vært for 5-6 år siden hadde jeg tent skikkelig og stått på til jeg stupte.

 

Nå er jeg et sted i livet hvor jeg har drømmejobben, stortrives med kolleger og alle de mennesker jeg er så heldig å møte. Jeg nyter familielivet og ønsker ikke å få mindre fritid (noe jeg vet det hadde blitt) og det er så deilig å ikke alltid være i en virvelvind i jobbsammenheng. Jeg har nok action og nå styrer jeg helt selv hvilke happenings/turer/besøk jeg vil delta på og kjenner at det er godt å kunne takke nei til noe som jeg ikke hadde klart å takke nei til for noen år siden.....

 

Og ekstra hyggelig er det jo at det er gamle "kolleger" som ønsket meg med på den nye businessen:-) Det gir en opptur for selvfølelsen det:-)

 

 

[Dailis]

Hyggelig da:)

Jeg skjønner godt at du valgte som du valgte.

[Reveenka]

Stas å bli "headhuntet", da! Alltid fint for selvfølelsen c",)

Men hver ting til sin tid, og LilleRosa gjør det nok enkelt å velge! c",)

[Karomamma]

Så kult å bli spurt, da!!! Gratulerer, skjønner at du er litt kry nå!

Valget ditt forstår jeg kjempegodt, ref. det vi har snakket om før og prisen man må betale...

[Reveenka]

Hvordan går det med din jobb om dagen, forresten?

[Karomamma]

Er det meg du spør?

Jo takk, bedre etter at idioten fikk fyken. Men noe grums er det nå alltid... Det er utrolig hektisk for tida. En del kjedelig (møter og sånt), men mest spennende

[Reveenka]

Jepp, det var deg! Fint at det er bra!

[Attpåklatten :-)™]

Ja, det er godt å kjenne at jeg har tatt det rette valget:-)

Og stortrives med det:-)

 

Hyggelig når både sambo og kolleger ser jeg blomstrer:-)

[Gummelillan]

Et skikkelig kompliment! Og ektsra godt tenker jeg når man nettopp greier å ta det som det og likevel takke nei. Tenker lille Rosa er fornøyd med å se mammaen sin like ofte fremover også. Og så er det noe med flinke folk - de går ikke ut på dato. Så plutselig en dag, når det passer akkurat, så kan nye muligheter dukke opp igjen hvis man ønsker det.

[Attpåklatten :-)™]

Jupp:-)

Men nå føler jeg at jeg har det som plommen i egget og ville ikke byttet for alt i verden:-) Kan jo ikke bli bedre da!