Jeg er ingen hysterisk person, men

[Attpåklatten :-)™]

jeg kjenner at jeg har vanskelig for å la sambo ta med lille rosa på laaange bilturer som jeg ikke er med på...

Vet at det er tull, men forstår også at jeg innerst inne er livredd for at noe skal skje dem.....

 

I dag har han gjort det, alt har gått bra så langt...selv om de ikke har kommet hjem ennå.... Han sender melding når han er fremme og når han startet på hjemturen....

 

Kjenner jeg er litt urolig og tenker mye rart.....Vil ikke være sånn, så jeg nekter ham jo ikke å ta henne med, men kjenner meg ikke rolig før jeg har de trygt hjemme igjen....

 

.......det kan jo være litt glatt ute, og det er veldig mørkt nå på høsten......og....og....og.....hjelpeseg altså.....

 

Hva kan jeg gjøre for å legge vekk slike tanker??

 

Nå hører det med til historien at jeg tidligere hadde en jobb hvor jeg kjørte mye bil og fartet land og strand rundt. Har opplevd stygge dødsulykker og sett hvor dårlig det kan ende....og er mest trygg når jeg selv sitter bak rattet...for maken til mange rare sjåfører som er der ute har virkelig skremt meg....

 

Hjelp!!

 

 

[Travelmor]

Skjønner deg godt jeg. Har ganske ofte slike tanker selv. Like aldri når noen av mine er på reise, verken i bil eller fly...

Jeg har også opplevd at bilen foran har kollidert. En gang kom vi kjørende rett etter en dødsulykke. Sånt gjør inntrykk. Det samme gjør alle avisskriveriene og medieoppslagene om ulykker. Sånt sett er det vel ikke rart at vi mammaer plages med slike tanker fra tid til annen...

 

Hvordan legge de vekk? Jeg prøver å si til meg selv at det går bra. De kommer hjem. Prøver å gjøre noe hyggelig, lese et blad, ta en telefon eller dibbe litt i stede for å se på klokka:-)

 

Sambon din og lille Rosa er nok snart på plass igjen.

[Attpåklatten :-)™]

Godt å høre det er flere som meg:-)

 

Og vet du hva? Når innlegget var lagret så kom de kjørende!!! Hele og fine:-))

 

Jeg har faktisk sett en film i ettermiddag, sammen med eldstejenta:-) Vel og merke var det en sær sort komedie....men godt å gjøre noe annet enn å tenke på alt som kan skje:-)

[Reveenka]

Count me in!!! Jeg liker ikke at noen har med ungene mine i bil, jeg heller. Er nok en "yrkesskade", etter å ha jobbet med alle som kommer inn etter ulykkene. Er spes. redd for E-6 nordover, jeg, og da vi skulle kjøpe ny bil for noen år siden ble trygg bil hovedfokus. Jeg måtte utvide førerkortet mitt slik at jeg fikk for liten lastebil(hadde glemt å fornye det...) for bilen som ble innkjøpt hadde tot.vekt over 3,5 tonn c",). Den blir brukt på langturer, og så har vi en mindre personbiler som brukes til handling/henting/levering osv.

 

Bra at de kom hjem trygt og godt c",)!

[Karomamma]

Oi, nå følte jeg meg plutselig litt kynisk, jeg!!

Sånne tanker har jeg aldri, selv om jeg har vært førstemann til ulykke flere ganger. Tenker liksom alltid det beste (eller tenker ikke i det hele tatt...) Lengter etter mann og barn når de er på tur, gjør jeg derimot

[Attpåklatten :-)™]

Hehehe, godt ikke alle er like da:-)

[Gummelillan]

You're so not alone ;-))))

 

Ser daglig stygge resultater av trafikkulykker på skrivebordet mitt, så ikke rart at man blir litt skvetten, nei. Og har faktisk opplevd at mine kjære ble rammet også;

Jeg hadde bakt boller til svigerinnen min som satt og leste til eksamen og forlangte at min kjære tok turen innom hos henne med disse i det han kjørte svigermor hjem etter en søndagsmiddag. Plutselig fikk jeg telefon om at de hadde hatt et ublidt møte med trikken! IKKE noe hyggelig. Men takk og lov - det gikk veldig bra. Minstejenta (som nåe er mellomst..) våknet ikke engang!!! Hun lå tryggt og godt og sov i bilstolen sin. Og eldstejenta syntes det hele var voldsomt spennende... Bilen reddet de nok ganske bra, tør ikke tenke på hva som hadde skjedd dersom bilen var mindre og lettere. Eneste med skader ble svigermor som måtte slite med noen ribbensbrudd.

Det rare var at før de kom hjem så gikk jeg rundt og hadde verdens værste samvittighet for at det var min skyld at de hadde kræsjet! For at jeg hadde bakt boller....

[Tokatter_USA]

Jeg unngår sånne tanker, men det er deilig når alle er i hus. Mannen min kjører sjelden med datteren vår, men sykler ofte, og det kan være skummelt, siden bilister her ofte ikke tar hensyn til syklister. Men så er mannen min veldig påpasselig og forsiktig.

 

Hvordan min mor holder ut når hun vet at jeg kjører land og strand rundt alene i USA, derimot, det vet jeg ikke. Takket være mobiltelefonen, så kan hun iallfall ringe meg nå, men det kunne hun ikke for ti år siden.

 

 

[Tiggywinkle]

Du er ikke alene om det nei. Skjønner deg godt jeg.

I skrivende stund sitter jeg og venter på storesøster og pappa som kommer kjørende fra sørlandet. Skal være veldig gald når de er i hus, høstmørke veier er ikke noe stas.

 

Men de er jo det mest verdifulle vi har så det er vel ikke så rart om vi er redd. Blir bare verre og verre jeg...

 

Hater å fly selv også, med alle de andre alene hjemme...