Ønsker ikke dette barnet?

[Anonym bruker]

Nå sitter jeg her,fullt av tanker i hodet..

Min samboer er blitt avhengig av amfetamin og prøver nå å slutte på egenhånd.

Vi har barn sammen fra før og vi venter nå en til!

Hvordan skal dette gå?

Det er tøft å se han sånn som dette og i tillegg er jeg forbanna fordi jeg føler han har ødelagt alt!

Jeg kjenner jeg har store depresjoner innimellom,da skulle jeg ønske at dette barnet i magen ikke eksisterte!

Føler meg så stygg for at jeg tenker sånn,jeg hadde jo så lyst på en til før jeg fant ut dette.

Men kan ikke annet enn å tenke på hvordan skal jeg klare å ta meg av en samboer som sliter med avhenighet og depresjoner,barnet vårt og en liten baby når den tid kommer? jeg kjenner jo at jeg ikke er frisk selv fortiden..alle problemene til min samboer har gjort meg også syk.

 

Blir så trist av alt,klarer ikke tenke framover og være opptimistisk å være sterk for alle hele tiden.

[mamiladi]

Uff :-/ dette hørtes ikke greit ut. Oppsøk hjelp! Du skal ikke trenge å være sterk for alle hele tiden. Samboeren din er voksen. Nå er det du og barna som er viktigst!!

Prat med noen du stoler på venner, jordmor, familie, lege eller noen andre du føler kan støtte deg. Du trenger absolutt ikke å gå alene! Og jeg er sikker på at du får støtte!

 

Pass godt på deg selv!!! Lykke til med alt!

[Anonym bruker]

Synd du føler det slik, man skal jo være glad å lykkelig i en slik periode. Mitt råd er at du først og fremst tenker på deg selv og barna dine. Og at du forlanger at samboern din får profesjonell hjelp. Man klarer ikke å slutte med slikt på egenhånd. Om han søker hjelp så har du i hvertfall fått lettet litt på byrden. Du er selv i en vledig krevende periode så du skulle ikke måtte bekymre deg slik over andre voksne mennesker. Om han ikke går med på hjelp så hade jeg vurdert å flyttet ut for en periode selv om dette høres brutalt ut. Har en del erfaring med dette ikke jeg personlig, men i nær familie. så vet at eneste utvei er frofesjonell hjelp. Håper det ordner seg for dere:-))

[♥♥mortil4♥♥]

Stakkars

Dette hørtes ikke noe særlig ut. Du må ha det tøfft. Kanskje det kan hjelpe deg, dersom du hadde noen å snakke med? Jm, eller noen andre faglige.

Noen ganger kan det være godt å få snakket om ting, og få støtte.

 

Håper alt ordner seg for dere alle. Sendre deg masse trøsteklemmer, og lykke ønsker.

[Anonym bruker]

Tusen takk alle sammen!

 

Huff,jeg har prøvd å snakke med han om å søke hjelp,men han sier jeg er den eneste som kan hjelpe han.

Han er jo så sårbar og trist hele tiden + at sinne kommer også raskt hvis jeg prøver å snakke med han om noe han ikke vil høre.

 

Han er paranoid og han tror også at jeg ikke elsker han mer.

Han skjønner at dette er tøft for meg også,men tror nok han har nok med seg selv,så vil ikke bry han med det eller vise at det går innpå meg!

Skal snakke med legen min neste gang jeg skal dit,kansje han kan gi meg noen råd!

Har sagt i fra til min samboer at han er nødt til og skaffe seg hjelp hvis han ikke klarer dette selv!

Vil ikke at barna mine skal vokse opp å se pappa sånn,han er verdens beste pappa når han er frisk,men jeg merker at barnet vårt også ser at pappa ikke er den samme lenger,og det sårer meg langt inne i hjerterota!

Har ikke prøvd å skade barnet i magen min selfølgelig,kommer ikke til å gjøre det heller,men føler at det er det siste jeg trenger i livet mitt nå,og tror ikke jeg kommer til å klare å bli en god mamma til nurket,skulle bare ønske jeg visste alt for lenge siden,er jo alt for sent og gjøre noe nå!

 

HI

[Anonym bruker]

vil bare si at jeg forstår deg...

jeg har en far som ble rusfri da jeg var 7 år, da ble jeg storesøster for første gang. Han har i ettertid røykt hasj.

Min pappa har hat paranoide tendenser og han var hissig.

Jeg har alltid vært en pappa-dalt, og skjønnte ikke omfanget av hva som skjedde før jeg ble stor. Men jeg hadde mange spørsmål om hvorfor foreldrene mine kranglet, hvorfor pappa plutselig forsvant, hvorfor mamma pleide å gråte.

Jeg tror det er viktig å lyse over saken, at dette ikke har positiv effekt på deres barn eller deg. Mitt råd er å sette hardt mot hardt.... krev at han blir rusfri... Det er aldeles ikke for mye å forlange!!

[Buick]

Dersom han ikkje vil søke profesjonell hjelp så burde kansje du gjere det. Høyrest ut som om han pressar deg til å vere den sterke for alle. Går ikkje det i lengda. Du er sjølv i ei sårbar periode i livet og treng han som støttespelar ikkje som eit barn til.

Håper at det løyser seg for dokke slik at livet blir bedre for alle partar.