abort...

[Min *lille* prins*er stor*]

ble litt inspirert av et annet innlegg...

 

er det noen her som føler at de er HELT ferdige med barn, men skulle være så uheldig at spiralen svikter eller lignene, abort eller ikke?

 

er usikker selv, har ikke stort nok hus til flere barn, ikke råd, og tror ikke jeg har energi til flere heller, men skulle uhellet være ute, vet jeg ikke helt hva jeg ville valgt.........

[Gjest]

Vi føler vel at vi er veldig ferdige med små nå...Men skulle det skje at jeg ble gravid,hadde abort vært utelukket og babyen velkommen;-)

Og etterpå hadde en av oss sterilisert seg sånn at det ikke skjedde igjen...;-)

[Gjest]

Den dagen det er heeelt uaktuelt med flere barn for oss begge så kommer en av oss til å sterilisere seg, kommer ALDRI til å ta abort uansett hva

[Frk. frustrert med alle de små]

Vi er også ferdige...og huset må bygges om hvis vi skulle hatt feks fire barn. Hadde spiralen likevel ikke fungert som den skulle, så er det ingen tvil om at det lille barnet skulle fått være hos oss:)

[Gjest]

Ikke helt det samme, men jeg skal helst ikke ha flere barn av hensyn til kroppen min. Har mer eller mindre kommet fram til at vi beholder om det skulle bli et lite knøtt i magen, men at vi forsøker å unngå det lengst mulig.

[Gjest]

Jeg tror jeg ville tatt det med godt mot jeg:)

Det sies at man aldri angrer på barna man har fått, bare de man valgte å ikke få...

Man finner alltids en løsning som får ting til å gå rundt.

 

Og jeg må jo innrømme at jeg i et øyeblikks panikk etter positiv test nå sist lurte på om kanskje det hadde vært veldig greit om det ikke var sånn:p

Men barnet var både planlagt og ønsket så det var kun panikken som pratet (for døve ører!!!)

[FruV]

Personlig er jeg i mot abort...

Fikk min førsteføde 5 august og han er et mirakel, jeg og mannen ALDRI ville ha vært foruten Noah gutten vår!

[Rusketuska]

Hmm.. kan fortelle min historie da...

 

Jeg hadde 3 barn, og minste tullemor var rundt året, og jeg fant ut at hef var gravid på nytt. Ønsket absolutt ikke flere barn!! Ikke da i alle fall!!!

Jeg hadde på en måte nok.

To herlige gutter på 3 og 5 og ei lita jente som knapt kunne gå...

 

Bestilte time for abort, og levde mitt liv videre.

 

En helg skulle vi til Oslo på revy. Vi bodde hos noen venner den helgen, jeg var fortsatt gravid, men hadde jo bestilt time til abort, derfor gjorde det meg ingenting å ta et par glass vin.

 

Rett etter forestillingen, gikk vi for å ta taxi.

Da datt jeg sammen ( besvimte rett og slett, har desverre av en eller annen grunn, gjort det med flere av mine graviditeter)

Husker jeg våknet på Carl Johan, og det stod MASSE folk rundt meg, også politiet og ambulansefolk.

 

Jeg var IKKE full, blir ikke det av 2 glass vin for å si det slik:))

Men, jeg var gravid i ca 7 uke

 

Kom på rommet, og jeg begynte å blø: dette fortsatte neste dag også.

Et par dager etter var jeg på sykehuset til "innspeksjon"

Pga aborten jeg hadde bestilt...

 

Det var en under opplæring der, og hun kunne absolutt ikke finne noen foster.

Jeg fortalte om helgen, og blødningene og slik. Tenkte at jeg kanskje kunne ha mistet.

Jordmoren kom, ,og innvendig ultralyd ble tatt.

Husker hun sa til meg; om du ikke vil se, så snu deg bort.

Men... selvfølgelig ville jeg se

 

De fant til slutt et lite foster. Et på ca 8 uker

Jeg tittet på skjermen, og så det var noe der:)

så det rørte på seg...

 

Gikk hjem og gråt i dagesvis. Jeg kunne rett og slett ikke ta abort!!

Og slik ble det )

 

I dag kan jeg ikke tenke meg livet uten min herlige 8 åring!!!! Tenk, jeg holdt på å velge han bort!!! Han er verdens herligste og godeste gutt ))

Ville aldri verdt han foruten!!

 

Dette er det nermeste jeg kommer abort,

 

Etter det kom det ei veldig planlagt en og )

 

Ja, min hitorie - jeg prøvde å gjøre den kort...

men... som vanlig. så klarer jeg ikke dette med korte innlegg da:))

 

hihi:))

 

 

[FruV]

Fikk frysninger når jeg leste det du har skrevet og er glad det gikk bra!Flotte unger du har =)

[Min *lille* prins*er stor*]

sterk historie...

 

man får et litt annet perspektiv når man hører slik... vet jo at når man bor i norge med 2 inntekter, så skal det mye til å ikke klare seg økonomisk...får håpe man aldri havner i en slik situasjon, men hører jo heletiden om noen som gjør det

[Toyah]

Jeg har tatt bort en, i den situasjonen var det riktig.

Om jeg hadde blitt gravid nå hadde jeg også tatt bort, men denne gangen av medisinske grunner.

 

Ønsker meg ett barn til, har alltid ønsket 3

Venter på en operasjon nå, så skal vi ta avgjørlsen om vi tør en gang til. Hvis ikke kommer mannen til å sterilisere seg.

 

Er i mot abort som en enkel løsning på ett problem, men kan også se at noen ganger er det eneste mulighet.

[Rusketuska]

Takk

 

Jeg er ikke imot abort, det er ikke det jeg ønsker å formidle...

Men... jeg tenker faktisk ofte på, at jeg holdt på å ta bort min sønn....((

frivillig....((

Og jeg har aldri klart å forstå det selv - hvordan jeg kunne levd uten han, )

Har vært gravid 5 ganger.

Har skrevet 1 søknad om abort...

Men han er her hos oss idag likevel

 

Takker alle mine sterke makter for det;))

 

Men, ser absolutt ikke ned på de som ønsker annet. De har ikke noe lett valg. ...og man skal ikke lage dårlig samvittighet for de som har tatt abort heller.!

 

 

:.... uff... dette er vanskelig ja...((

 

 

 

[Rusketuska]

Vi har frem til dags dato ( utenom de siste månedene her,) levd på en inntekt.

(ja, nå er jo alene da, og lever på en inntekt likevel, men det er en annen historie ) Håper det skal gå bra likevel:))

 

Jeg har alltid hatt den innstillingen om at noen MÅ være hjemme når barna kommer hjem fra skolen.

Jeg lever/LEVDE kanskje på en måte slik jeg selv var oppvokst - på 70 tallet.

Mamma var hjemme når barna kom fra skolen. Ingen "nøkkelbarn", mamma visste alltid hvor du var, lekser, mat etc etc... Jeg har muligens vært litt gammeldags slik.

Men, jeg føler ikke det har gått utover noen ting.

(utenom sydenreiser og digre hus os slik da:)

 

Det viktigste for meg er at vi alltid har masse deilig mat )

Det er ingen som kan komme å si at kjøleskapet mitt har vært tomt nei;)

(heller tvert om..)

 

Om jeg selv ikke fikk kjøpt meg en vinterjakke på noen år, så gjorde det meg ingenting.

Så lenge ungene ikke frøs, og vi hadde/HAR et harmonisk hjem, kan prate sammen, er åpne for hverandre, gjør ting sammen, etc etc.. så er DET absolutt mer viktig enn store reiser og slik f,eks )

 

)

 

DA har man råd til flere barn )

Hvorfor setter en økonomi stopper for unger??

Det å få barn?

Hva er viktigst for en unge?

Masse nye ting? Eller masse oppmerksomhet og foreldre som er der hele tiden?

Selv synes jeg at det er sundt at barna ikke kan få alt de vil. Mine unger har aldri savnet noenting!!!

Ikke før nå - i ungdomstiden, hvor merkeklær er viktigere enn mye annet..

Da får de heller kjøpe seg en merkebukse da, istedet for 3 nye om de heller vil ha det. Det er deres valg )

De ser at penger ikke vokser på trær, og de vet at de må hjelpe til litt for å tjene seg litt ekstra;)

MEN_ ingen sulter!! Ingen fryser!!! Ingen har det vondt!!

Hvorfor må man ha så store inntekter for å få barn??

Det forstår ikke jeg ))

 

dette er min mening da. Det kan selvfølegelig alltids diskuteres her på dib likevel )

 

)