Rusketuska!!!!!

[FrøkenSprøken]

Var ikke deg jeg spurte om "et snev av egoisme" altså!

Var hun som sa at hun ALDRI ville ha flyttet fra ungen sin, og lurte på om du ikke kunne vente litt.

 

Synes du har tatt et enestående valg, og ser ikke at det skal være noe problem overhodet!

 

Lykke til:)

[Toyah]

Henger meg på denne.

Rusketuska, du er ett stort menneske. Du setter sønnen din forran dine egne ønsker.

Syns du har tatt ett riktig valg. Og stefar har jo vært omsorgsperson for han i 10 år.

De slutter jo ikke å være glad i hverandre, selv om du flytter.

15 mil er da heller ikke all verden, du kan jo fint følge han opp allikevel

[Rusketuska]

Hihi:)) OK )

 

Men, jeg tok det ikke kjipt likevel - om det hadde vært til meg da..

 

Ser nå hvem du spurte. Og jeg synes det er helt ok at andre stiller spørsmål og slik, for som jeg skrev; jeg synes nesten det var rart jeg fikk såååå mange positive svar )

( du vet - her inne - "følge boka" etc etc..)

Så det at jeg fikk en masse, masse positive svar, betydde en del

 

Men, da misforstod jeg dette med egoisme fra deg ) sorry... selv om jeg ikke synes det hadde vært rart heller

 

 

Takk, for lykke til;)

Trenger nok det litt i starten;)

Blir rart å slippe min førstefødte "alene" en periode )

 

)

 

[Rusketuska]

Takk til deg og Toyah

 

Jo, nå satte jeg i allefall min sønns ønsker foran mine ja!!

Jeg ville jo absolutt at han skulle følge med meg.. .... Men, det er jo netopp nå det vanskelige begynner: ut i livet, på videregående skole, finne ut hva man vil bli osv osv...

Ikke lett det når man er 15 år...

Og i allefall ikke om jeg skulle tvunget han å starte på nytt nei...((

 

15 mil er ikke all verden nei

2 timer i bil, 3 timer på buss, så er jeg her

Og han skal hjem annenhver helg )

 

 

 

[FrøkenSprøken]

Det går nok kjempebra skal du se! Flytta selv hjemmefra da jeg var 15, og det var ikke noe problem.

 

Dessuten har han jo stefaren sin. Hvis det hadde vært faren hans hadde ingen reagert, og siden dere har bodd sammen så lenge kan jeg liksom ikke se forskjellen.

Blir jo som en far da!

 

Er vel ikke det biologiske som ligger til grunne for å være en god omsorgsperson, vel?

 

Lykke til:)

[Rusketuska]

Takk;)

Trenger nok noen "lykke til videre " )

 

Jeg vet igrunn at dette vil gå bra! Kan ikke tro noe annet

Min 15 åring er og en veldig ansvarsfull tenåring ( husk , han har 4 yngre søsken ) Og det gjør nok litt )

 

Det som er leit, er at den eneste person som reagerer, er hans egen far ;((

Selv om jeg forstår at dette er utrolig sårenes for pappa, så bør han på en måte se det fra guttens side!

 

Håper dette vil komme etterhvert.

Han føler kanskje at sønn vår velger stefar fremfor han... Men, det er lissom ikke der det ligger.

Det ligger jo på venner, skolegang, videregående, og alt som nå skjer i 10 klasse, fra skoleball til mopedlappen...! etc etc...

 

Jeg synes det er tryggere å la han bo her, enn f.eks å leie en hybel til han ( han har jo en i klassen som bor på hybel allerede) eller at han bor hos en klassekompis. Jeg kjenner jo ikke de foreldra godt nok til å ringe i tide og utide for å høre hvordan det går...://

Men... det kan jeg gjøre nå!! Så lenge han bor her hos stefar, og vi har god kontakt, så kan jeg likevel være med i hans siste skolehalvår, uten å være her fysisk )