Tenåringsdatter med på fødselen?

[Jordbæret <3]

Jeg har en tenåringsdatter som har så lyst til å være med på fødselen til sitt nye søsken. Jeg har hatt to kjappe, greie fødsler, unnagjort på tre timer hver, men det trenger jo ikke bli slik denne gangen.

 

Og så er ikke min kjære så veldig stemt for å ha henne med. Han mener dette er en mor/far-ting som vi skal dele, bare han og jeg. Jeg ser jo den, men samtidig hadde det vært en stooor opplevelse for henne å oppleve fødselen til sitt søsken.

 

Jeg selv er åpen for å ha henne med, det gjør ikke meg noe. Til henne har jeg sagt at vi får snakke mer om det når tia nærmer seg. Kan jo hende at ting skjer slik at hun må være hjemme og passe småsøsknene. Eller kanskje hun kan være med til føden og være med underveis, men at jeg og faren er alene under selve fødselen?

 

Er det noen som har erfaringer/tanker/synspunkter rundt dette?

[Mininni]

Når mannen din mener det er en opplevelse som bare dere skal dele, da synes jeg du skal respektere det. Det er for øvrig ikke helt sikkert at datteren din helt forstår rekkevidden av det hun har lyst til å være med på,og husk at dersom det er noe hun reagerer på eller som oppleves tøffere for henne (f.eks å se deg i store smerter eller alt det andre som er vanskelig å forberede seg på) enn hva hun tror på forhånd, så er det ikke egentlig noen der som kan ta seg av henne, da dere vil være opptatt med fødsel.

 

En mulig løsning er, som du sier, å ha henne med til å begynne med. Men jeg hadde nok ikke latt henne være der under selve fødselen hvis det var meg.

[dollypopp *tvillinggravid*]

Unnskyld meg,men æsj....

er det normalt??

jeg ville aldri vært med å se muttern i en sånn situasjon,ville heller aldri hatt med noen andre enn mannen men..

 

aner ikke jeg,men er det normalt?

[aprilspøk]

Synes iallefall du og mannen din må være enige om dette i forkant. Hvis han helst vil at dere skal være alene, synes jeg du bør respektere det. Og så kommer det litt an på hvor gammel datteren din er. 13-14 år synes jeg er alt for ungt til å være med på en fødsel. 17-18 år blir noe annet. Selv om du har født normalt og greitt før, har du jo ingen garanti for det denne gang. Selv om det etter all sannsynlighet går kjempefint. En løsning kan jo være at hun er med på føden underveis, og evt tar seg en tur ut rett før og under selve fødselen. Så kan hun være den første til å se babyen etterpå.

[M@mm@ til mine barn]

Jeg var med på min lillesøsters fødsel, da jeg var 17,5 år.

Ett av mine beste minner, og tror det hjalp meg gjennon min fødsel med datteren min i 89.

 

Nå denne siste gangen skal hun være med meg... hele veien.

 

Hun var og med i begynnelsen på 2. mann da hun var 15 år.

Og med inn halvveis på 3. man i 05.

 

En kjempeopplevelse for begge to som jeg vil anbefale på det varmeste.

 

Men avtalen er at blir det tøft for en av oss så går hun ut.

 

 

[mamma til 2 små:=)]

Jeg syns det er opp til bare deg ihvertfall..jeg tror du har litt lyst å ha henne med jeg:=)

 

 

[*Amy Lee 09.03.08 :) HAR FØDT!]

Jeg har selv en tenåringsdatter på 15 år.Hun vil over alt i verden være med på fødselen til sin lillesøster...& ja,det skal hun få lov til ) Vi gleder oss stort alle mann )...Jeg syns ikke det gjør noe at hun er med,det er jo en ting hun har valgt selv.Hun har også fulgt nøye med på tv-serien Jordmødre & om Helene & Atle som er vist på nett-tv til nrk.Så hun vet godt hva en fødsel innebærer,& blir det for tøft for jenta mi,kan hun velge & ikke være med under hele fødselen )

 

Vi ser på dette som helt naturlig & fint )

[Jordbæret <3]

Dollypopp: Det var en merkelig ting... å si æsj til å se et barn bli født... En fødsel er vel noe av det vakreste som skjer med et menneske. Jeg synes ikke det er ekkelt i det hele tatt. Men det har kanskje noe med hvordan forhold man har til kropp. Og så er man jo forskjellig. Men normalt er det definitivt. Min datter var 5 år da jeg fødte andregangen og da ville sykehuspersonalet at hun skulle være med, men jeg syntes hun var for lita.

 

I dag er hun 17,5 år og holder på å utdanne seg til barselpleier.

Vi har et veldig åpent forhold til det meste, og vi snakker om sex og kropp som den mest naturlige ting i verden.

 

Jeg var med da min søster fødte sin første da jeg var 18 år. Det var en veldig dramatisk fødsel og mye gikk galt fordi babyen var en stjernetitter. Men plutselig løsnet han og jordmor spurte om jeg ville se håret som tittet fram. Da var jeg ikke i tvil, selvsagt ville jeg være den første som så håret hans. Det var ikke ekkelt i det hele tatt, bare utrolig vakkert. Og på grunn av all dramatikken som ble, ble jeg inkludert som en aktiv del av hele fødselsforløpet. Jeg trøstet, og jeg pustet med, jeg masserte og jeg vasket panne og overkropp, det hele var så fint, tross alt. Og da jeg vandret ut fra føden og gikk på jobb etter en lang og hard natt, følte jeg at jeg var blitt mor. Den gutten har blitt noe helt spesielt for meg og jeg for han.

 

Da jeg fødte andre gangen, hadde jeg min tante med. Det var veldig fint å kunne dele det med henne. Vi lo og vi gråt om hverandre, både underveis og da babyen var født. Og hun var med og stelte han etterpå. Bare fint alt.

 

Og ja, jeg kan tenke meg å ha henne med. Men selvsagt vil jeg aldri gå i mot min manns ønske. Dette er hans fødsel like mye som min. Men han sier at han ikke egentlig har noe veldig i mot det, bare at han alltid har sett for seg at dette er noe jeg og han skal dele. Kanskje tanken modnes etterhvert hos han også. Stakkaren fikk visst sjokk over at det gikk an å tenke så annerledes. Foreløpig er ikke noe bestemt, meg min datter er inneforstått med at det kanskje ikke blir noe av, eller at vi får en sånn mellomløsning.

[ønsker meg en baby ti! :-)]

Hei Aurora! :-)

 

Da jeg fikk minsten som nettopp har fylt 2 år var min datter med på fødselen!

Det var hun som ba om å få bli med, så tilslutt kontaktet jeg sykehuset og dei var veldig positive til at søsken var med på fødelen hvis dei ville selv det!

Dei sa at det faktisk noen ganger også var gutter som var med på fødslene!

Vi pratet med henne først at det kunne hende at hun måtte sitte på gangen eller gå ut litt men det slapp hun for jeg hadde en kjempefin og lett fødsel! :-)

Dattera mi var da nettopp fylt 10 år, og hun var veldig optatt av å være med og det gikk så fint at hun sa med en gang at hun vil bli med på neste fødsel også! :-)

Så vi håper at spira sitter snart! :-)

[Gjest]

Jeg syns det er unaturlig at et barn er med og ser på fødselen, selv om det barnet er tenåring syns nok også jeg at en fødsel er en mor og far-ting som barna og søsken ikke har noe med. Det er unaturlig å ta med seg barn på fødeavdelingen. Tenk på at ho kan bli skremt. Tenåringer kan være sårbare for sterke opplevelser, tenk om dattera di syns det ser så fælt ut å føde at ho blir skremt av det. Det er ikke noe godt å ha fødselsangst. Er man moden nok, tro, til å overvære en fødsel når man er tenåring? Det finnes jo tenåringer som får barn selv. Men en tenåringsjente som er en ung og uerfaren jenteunge som ennå ikke har hatt sin seksuelle debut og bor beskyttet hjemme hos sine foreldre. Jeg tror det kan bli litt tøft for en sånn ung og uerfaren jente å se sin mor føde.

[Gjest]

Må nok si at jeg er temmelig uenig med nøffemor. Unger tåler ofte langt mer enn en gir dem kreditt for. Det er veldig indiviuelt.

Jeg var bare 8 år gammel da min mor fødte min lillebror i min seng. Det var vel det man kan kalde en styrtfødsel, for han var ute på under en time etter at hun våknet med første ri. Mamma og pappa rakk simphelten ikke på sykehuset, de var ikke kommet lenger enn til gangen da hodet ville ut, så det var bare å få henne oppi nærmeste seng (dette var midt om natta, men jeg hedde jo våkna, i motsetning til min 5 år gamle lillebror, som sov vegg i vegg, han sov unger hele greia og våkna først på morgenen.... utrolig..) som jo var min seng. Pappa ringte etter ambulanse, men sykehuset villé ikke tro på ham at ungen var på vei ut, dermed måtte vi jo hjelpe mamma. Dermed debuterte jeg som assisterende jordmor som 8 åring. Jeg kan ikke si at jeg gleder meg til å føde i desmenber, men det har da ikke traumatisert meg på noe vis. Kanskje tvert om, for helst siden jeg var 8 år, har jeg visst at det var helt vanlig å skite på seg når man føder, og at man revner, men at man ikke merker det...

Nå sier jeg ikke at jeg vil dra med meg hele familien i fødestua, jeg vil ha fred, kun sambo for min del. men unger tåler en del.

 

Og ps. skjønner ikke hvorfor Nøffemor går ut i fra at hun ikke engang har debutert seksuelt? Tror du ungene dine kommer til å holde mødommen til tredveårsalderen? Temmelig mange fjortiser som har prøvd litt av hvert!

[Duo-yoghurt]

Jeg har selv vært med på fødsel. Jeg var 11 år, og var selv innlagt på sykehuset da mamma ble innlagt med tette rier.

Jeg ville gjerne være hos moren min mens fødselen pågikk, og moren min + jordmor mente det skulle gå greit. (Ste-faren min var også med)

 

Det var en kjempefin opplevelse, spennende, men også litt sårt. Det var vondt for meg å se hvor vondt mamma hadde det til tider. Men jeg ble ikke skremt av det.

 

Så jeg mener det kan være en fin opplevelse for datteren din. Men dette er jo selvsagt noe både du og mannen din bør bli enige om... Selvom man ikke vil tenke tanken så kan det jo hende at noe går galt. Hvordan vil hun takle en sånn situasjon?

 

Lykke til!

[Mumie_Mamma]

Er jo opptil hver enkelte og vurdere om man vil ha med sitt barn på fødselen.

 

Jeg var med på min søster fødsel og var 13år,hadde med meg en vennine av mamma som tok seg av meg når ting ble for ille.. var tilstede under fødselen og har ikke fått fødselsangst. moren min hadde en litt vanskelig fødsel,og jeg gikk bare ut når det ble litt for mye..

 

Men må legge til at jeg og lillesøs,har et utrolig bra forhold i dag.

 

Jeg er glad jeg fikk være med,er en opplevelse for livet:)

 

Så ta din tenåringsdatter med deg,men greit om hun kanskje hadde en annen voksen person med seg til å ta seg av henne litt,og i tillfelle fødselen din ikke blir helt som du har tenkt deg.. så får jo også faren konsentrert seg som deg og fødselen,uten at han må ta seg av hun også.

Lykke til:)

[yvve73]

Jenta er jo tross alt 17,5 år, og utdanner seg til barselpleier. Regner med at hun har tenkt tanken godt igjennom på forhånd. Synes kanskje det var litt rart at mannen din helst ikke ville ha henne med, men det kan jo ligge mye bak dette. Samtidig bør jo alle være komfortable med at hun er tilstede. Hører jo alle som selv har vært med på fødsel som barn/tenåringer stort sett har flotte minner fra dette. Dere må nok sette dere ned å snakke om dette videre. Håper dere alle blir enige i alle fall, slik at ingen blir såret over avgjørelsen.

 

Lykke til.