OhMyGod!!! Skrevet 24. oktober 2007 #1 Skrevet 24. oktober 2007 Sitter på et kontor sammen med en annen sekretær, og når jeg kom på jobb i dag etter å ha vært sykemeldt i 5 uker (prøvde å jobbe en dag for 2 uker siden, men måtte dra hjem) var det ikke et blidt ord å si whatsoewer! Det den andre sekretæren presterer å si er at hu var veldig irritert på meg fordi jeg drakk sjokolademelk når jeg var på jobb for 14dager siden! ??? Javel, hvorfor det sier no jeg da? JO fordi melk gjør at man blir enda kvalmere, og det burde jeg visst!!!!!!!!!! ????????????????? Da kjente jeg irritasjonen boblet over, JEG DRIKKER SJOKOMELK FORDI DET HAR VÆRT DEN ENESTE DRIKKEN JEG FÅR I MEG UTEN Å SPY ETTER FÅ MINUTTER!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! JEG DRIKKER IKKE SJOKOMELK FORDI JEG HAR SÅ INNMARI LYST Å VÆRE KVALM!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!(ER DU TEIT ELLER???????) sa ikk det på den måten da:P Fordi når man drikker sjokomelk så blir man kvalm og så spyr man opp digre klumper nemlig kunne hu fortelle meg! så det var tydeligvis min egen feil at jeg har vært sykemeldt så lenge ja!!! Hva i alle dager skal man si til sånnt? Blei helt målløs jeg Å sinna i ettertid for at det går an å kaste bort så masse tid på å irritere seg over noe slikt.
Gjest Skrevet 24. oktober 2007 #2 Skrevet 24. oktober 2007 Så merkelig....? Vanligvis er man jo snill og sympatisk mot gravide som er dårlige fordi de fleste har vært i samme situasjon selv. Det høres ut som om denne medarbeideren ikke er særlig trivelig. Hvordan opplevde du henne før du ble gravid? Var hun ekkel da også, ev. mot andre? Kanskje hun rett og slett ikke liker deg?
Gjest Skrevet 24. oktober 2007 #3 Skrevet 24. oktober 2007 Jeg hadde gitt klar beskjed om at det er meget individuellt hva folk tåler når de er kvalm. Dette hadde jeg faktisk tatt opp med sjefen...hvilken velkomst du mottok.
isprinsessan Skrevet 24. oktober 2007 #4 Skrevet 24. oktober 2007 Jeg forstår at du blir irritert.....At folk må bry seg... Jeg har en på jobben min som har to barn men aldri värt kvalm. Jeg spydde i 4mnd med nr 1 og nå 10 uker på vei er jeg litt bedre enn sist, men er 50% sykmeldt pga kvalme og oppkast. Nå har det seg sånn at jeg er en veldig positiv person, ler mye og prater mye. Dette gjör jeg ikke lenger fordi jeg er så kvalm, jeg kjemper meg gjennom dagen. Min sjef bare ler ( du leste rett;LER) av meg.....Jeg blir gal, har bare lyst til å klappe til henne. De andre på jobben, til og med en 20 gammel gutt er mer forståelsesfull enn henne. Lurer på hva slags medfölelse hennes barn får når de er syke og ikke er seg selv. Hun sier nemlig; unnskyld at jeg ler, men det er så vanskelig når vi er vant til at du er "her oppe" ,mens nå er du "der nede".....Javel!!!! "hvordan går det med deg?" sier hun og skrattler mens hun ser meg halvt hengende over bordet, kjempende med en yoghurt..... Det er ikke like lett å väre en kvalm, sulten hormonfylt dame...Godt at jeg har min kjäre som jeg kan gråte mine tapre tårer på etter å ha spydd atter en gang...... Lykke til på din jobb!!!! KLEM
OhMyGod!!! Skrevet 24. oktober 2007 Forfatter #5 Skrevet 24. oktober 2007 hu blei slik etter at jeg ble gravid, fordi da må hu ta det jeg ikke får tatt pga at jeg ble sykemeldt da...finnes ikke vikarer...så hu er sur pga det og sinna på meg fordi jeg ble sykemeldt da (og det var jo jeg som ville være sykemeldt å spy da siden jeg drakk sjokomelk)
Queen_of_the_road*2_gull Skrevet 24. oktober 2007 #6 Skrevet 24. oktober 2007 Kansje hun egentlig bare er misunnelig for at du er gravid... Også er dette måten hennes å forsvare seg på, slik at det ikke skinner igjennom...
OhMyGod!!! Skrevet 24. oktober 2007 Forfatter #7 Skrevet 24. oktober 2007 ja hu sa at jeg måtte bare glemme å snakke om mine symptomer og graviditet til hu hele tia ja for hu var ferdig med unger for lenge siden( hu er vel + - 50) så det var overhodet ikke interessant for hu! denne dama sitter jeg på et lite kontor sammen med hele dagen...
OhMyGod!!! Skrevet 24. oktober 2007 Forfatter #8 Skrevet 24. oktober 2007 Queen: nei er nok ikke derfor, hu bare liker å syte om alt tydeligvis.... å er sur fordi det blir mer jobb på hu. (som da er helt min feil)
Queen_of_the_road*2_gull Skrevet 24. oktober 2007 #9 Skrevet 24. oktober 2007 Oi da.. Så kjipt.... Er da vanlig at man snakker om ting som opptar en jo.. Nytt interiør, venner, ny bil, oppussing, barn, ja.. alle sånne dagligdagse ting.. Og graviditet er jo en sånn ting som opptar en.... Hørtes veldig rart ut syns jeg.... Kansje hun ikke tåler at du får oppmerksomhet..
isprinsessan Skrevet 24. oktober 2007 #10 Skrevet 24. oktober 2007 Det var vel meg du svarte? :-) Ja noe er det, hun har ny sambo, han har ingen barn. Men de hun har fra för er 10 og 12 år. Vi har snakket mye om at kanskje hennes nye sambo vil ha barn ( han er sjefen vår igjen....) Hva sier hun til det? vil du ha fler har jeg spurt? Hun svarer ikke ordentlig....tror innerst inne hun er redd for å miste han. Hun er 43 og han er 37. Ikke at det behöver å ha noe å si, men hun har sagt at hun er ferdig med barn.... Kanksje hun nå når jeg er gravid tenker ekstra på dette....aner ikke. Men neste gang det skjer skal jeg iallefall si til henne at jeg blir lei meg når hun ler....
LandsyLovepump Skrevet 24. oktober 2007 #11 Skrevet 24. oktober 2007 Sjefen min er sånn. Hun er så sur å grinete, jeg jobber til et vaskefirma som tilkallingshjelp. å jeg er sykmeldt nå, hun ble så forbanna, for hun kunne ikke få tak i noen som kunne ta min del, å hun eller firmaet skyter av at de har så mange vikarer å dritt. jeg har jobbet der i ca 1 år nå, i begynnelsen av feb så knakk jeg ankelen, da ble jeg sykmeldt i 8 uker, hun ble illsint. å nå går jeg sykmeldt igjen. off, er så lei av sure folk. Rart at sånne mennesker ikke tenker på den tiden de gikk gravid, de har sikker reagert på akkurat samme måte som oss, men tenker de på det da? EH NEI!!
OhMyGod!!! Skrevet 24. oktober 2007 Forfatter #12 Skrevet 24. oktober 2007 ikkesant du, hu hadde no et veldig tøft svangerskap med den ene av sine tre barn ja har hu fortalt om mange mange mange mange ganger, men jeg er ikke verdig å høre på tydeligvis. får dårlig samvittighet av å være sykemeldt, men nå tenker jeg nesten at jeg gir faen i det, er nesten så jeg godter meg på dems vegne om jeg må være hjemme. men ønsket om å være frisk er jo større en den fryden da.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå