Mor Theresa for de bekymrede !

[Anonym bruker]

Jeg engster meg endel..

 

Kjenner mye på kroppen , mye liv , lite liv , stikking , murringer , etc.

 

Og kjenner ofte behovet for å ringe på Føden.

Men jeg styrer meg ...

 

Føler at jeg er over hysterisk.

føler meg patetisk , og over bekymret. Kanskje

på nippen til hypokonder.

 

Dette vet jeg egentlig er helt feil av meg å tenke , for jeg tenker jo på Tupsa inni magen , og at hun skal ha det bra.

 

Det jeg lurer på her , er det flere som tenker dette?

Bekymrer seg , og vil ringe for å få en Proffs mening , og forhåpentligvis en sjekk men likevell ikke gjør det fordi man føler seg så "dum" ?

 

 

 

 

[camosilla]

Det er ikke bra å gå å engste seg. Ring til jordmor/føden for å prate med noen.

[*~2barnsmamma~*]

Jeg tenker akkurat som deg. Har vært på føden på sjekk 3-4 ganger på grunn av at jeg har vært bekymret og følt at noe var galt. En gang hadde jeg rett. Lillegutt hadde tenkt seg ut for 3 uker siden, men de fikk stoppet det og alt går kjempefint nå.

 

Etter den episoden ble jeg enda mer bekymret. Hver gang jeg kjenner noe gjør vondt, eller synes han rører lite på seg, blir jeg skikkelig bekymret...

Men så føler jeg at jeg ikke kan ringe føden for den minste ting heller... Er jo nesten på fornavn med dem snart! Hehe!=)

Så jeg har tatt meg selv i nakken og blitt enig med meg selv om at jeg må roe meg litt ned. Det er ikke bra for lillegutt at jeg går rundt og bekymrer meg for alt! Det gjelder å skille mellom virkelig grunn til bekymring og "tulle"-grunn til bekymring.

 

I morgen har jeg kontroll til JM og har da tenkt å snakke med henne om dette. Blir jo så rådvill for hva som gir grunn til å ringe og ikke.

 

Det hadde sikkert vært godt for deg også å få snakket med JM eller legen din om bekymringene!=) Og så får du nyte svangerskapet bedre hvis du ikke bekymrer deg, tror jeg!=) Bedre for tulla di også!=)

 

Lykke til uansett, og husk at vi er flere som er litt "småhysteriske"!=P