kan noen hjelpe meg? UTBRENTHET

[kh00]

hei

jeg sliter med noe jeg tror er utbrenthet, er sykemeldt, men føler legen ikke forstår meg. Noen som har opplevd dette og vil gi meg noen råd til hvordan og komme gjennom denne perioden. Hva hjelper? På forhånd takk

[Gjest]

Jeg vet faktisk ingenting om utbrenthet....

Men hvorfor ikke bytte lege? En person skal ikke ha noe å si på din fremtid. Du bør faktisk oppsøke flere leger og høre hva de har si.

 

 

[mamma'n til tre flotte gutter]

Hei. Føler med deg. Er vel i gurnn ganske utbrendt selv. Var hos legen i går og da begynte jeg å gråte. Føler at han ikke tar meg på alvor heller, han tok noen blodprøver og det var det. ikke fikk jeg sykemeld. heller. Sliter veldig med søvnen for tiden. Legen min sa at jeg måtte komme meg litt ut av huset å gå turer osv videre. og så skulle jeg komme tilbake om 3-4 uker i en dobbelttime. Så da får jeg bare holde ut litt til.

Har vel ikke så mange ideer til deg, men vil bare si at du ikke er alene. du er i hvertfall heldig som har fått sykemelding.

Trøste klem fra meg!

[Gjest]

Hei. Jeg skal til legen i morgen og lurer på om jeg er på vei til å bli utbrent. Får ikke sove, har hodepine hver dag, er sliten og lei, gråter bare jeg kjører jenta i bhg osv osv... Kan jo være depresjon og. Håper legen min forstår for jeg klarer bare ikke gå på jobb nå. Holdt på å besvime der på mandag og fikk skikkelig hjertebank : ( Hååer jeg får en sykemelding så jeg får hentet meg litt inn igjen og ladet batteriene. Grusomt å ha det slik! På hvilken måte er det legen ikke forstår deg? Hvis du ikke har noe ok tone med fastlegen så bytt. Det hadde jeg gjort...

[Twintipp og himmelblå]

Hei.

 

Jeg har vært utbrent, eller møtt veggen som det så fint kalles.

Her fikk jeg ingen forvarsel.. Bortsett fra at alle vennene mine og familien hele tiden ba meg roe ned tempoet.. Jobbet og jobbet og jobbet. Så ble jeg gravid og kroppen brukte opp det lille jeg hadde til overs... Jeg følte meg ikke sliten eller noe, men hadde nok bare oversett det selv, for jeg var så vant til å stå på. SÅ plutselig på ferie da jeg hadde begynt å slappe av smalt det, og det smalt. Som lyn fra klar himmel.. På sykehus det bar, for trodde jeg seriøst skulle dø.

 

Husker jeg ble kvalm av å tenke på fargen på døren på jobben.. Jeg ble kvalm av alt, og var i tillegg gravid. Orket ikke folk, ingenting gjorde meg glad osv. Hadde aldri og har aldri hatt noe slikt før, så jeg trodde jo jeg skulle bli gal!

Høyt blodtrykk fikk jeg og.

Legen skjønte ikke hva det var, og sendte meg videre til psykolog. Det første hun sa etter jeg forklarte litt var, du var utbrent.. Det er ingen psykisk lidelse, men du har rett og slett brukt opp all energien i nervecellene i kroppen, og en får slike psykiske symptomer fordi en altfor lenge har oversett de fysiske. Psykologen hjalp meg masse!! Pratet masse og fant årsaken til min "blackout", og det var et VELDIG høyt stressnivå over alt for lang tid, liten tid til meg selv, og vanskelig for å si nei... Jeg sa ja til overtid omtrent hver dag. Ikke rart jeg møtte veggen..

 

I dag kan jeg faktisk si at jeg har blitt et sterkere menneske og vet at jeg må ta vare på meg... Etter jeg begynte å lytte til meg selv og kroppen min, fikk frisk luft, tok rosenrot og ROET ned ble jeg stadig bedre.. Men, det tok tid. Det tar tid å bygge opp kroppen igjen.. Men, det er jo grader av utbrenthet også.

 

Nå er jeg helt bra, med en erfaring rikere,,, Ta vare på deg selv! Legg dårlig samvittighet bort!!!

 

Be om sykemelding for en lengre periode, få en å snakke med. Det er utrolig godt og bare ha en som hjelper deg over kneika.

 

Ble laaaaaaaangt dette, he he. Men, mitt beste tips er å kontakte psykolog, privat om du har råd. Fastleger kan ikke noe om dette...Du trenger hvile nå, og å lytte til deg selv! Vær EGOISTISK!

 

Klem fra meg

[Gjest]

Hei, jeg var sykmeldt og utbrent noen måneder for noen år siden etter langvarig jobbstress. Legen tok meg ikke på alvor/kunne ikke hjelpe, så jeg måtte finne ut hva jeg skulle gjøre sjøl. Jeg følte at et hovedproblem var at jeg hadde stresset sånn at musklene var konstant anspent, så jeg klarte ikke slappe av, og når man ikke klarer å slappe av, får man jo ikke hvilt, og blir bare mer og mer sliten. Ond sirkel!!! Bestemte meg derfor for å prøve ulike typer fysioterapi for å få musklene til å slappe av. Drev også med yoga. Det som hjalp best og var mest effektivt, var behandling med rosenmetoden, som er en kroppsterapi der man berører musklene og får spenninger til å slippe. Etter ca fem måneder begynte jeg å jobbe igjen, og ble etterhvert helt bra. Så ikke mist motet!!! Man kan bli helt bra igjen, selvom det føles håpløst noen ganger.

Lykke til alle sammen:-)