vondt og vanskelig..

[Anonym bruker]

Har en baby på 3månder. Mannen min har en datter på 8 år. Vi har vært sammen så lenge at hun kun kan huske at jeg og faren er kjærester. Jeg og hun har hatt et fantastisk godt forhold, jeg har brukt mye tid og kjærlighet på henne, men også hatt klare grenser. Biomor hater meg, selvom hun aldri har møtt meg. Tror det er fordi mannen min og jeg har det så godt sammen. Hun har gjort alt hun kan for å ødelegge og oppførselen hennes har vært barnslig og sinnsyk. Jeg har alltid latt det prelle av meg og prøvd å skåne datteren fra alt.

 

Men nå etter at vi fikk et nytt barn er forholdet oss imellom blitt så vanskelig. Datteren hans har alltid villet låne min sminke, shampo og balsam osv. Det har jeg bare synes har vært koslig. Men nå føler jeg at det har tatt helt av og at hun prøver å ta min plass som kjæresten til min mann og skal være meg.. Han skal dusje henne, med min dursj såpe, shampoo, balsam hårkur. Bruke min sminke, min parfyme, min hårbørste. Sitte der hvor jeg sitter, går jeg på do har hun fortet seg å sette seg der jeg satt, med ammeputen over fanget. Skal mannen min kysse meg løper hun imellom og skal kysse han. Hun prøver også å holde meg utenfor, skal være oppå mannen min hele tiden. Hun skal bestemme middag, navnet på babyen. Leker at hun er mammaen til babyen. Ringer mannen min og snakker med han akkurat på samme måten som jeg gjør. "hade, elsker deg gutten min.."

 

Problemet er jo at mannen min ikke er klarere på rollene her. Han har begynt å bruke mine kosenavn på henne og forsnakker seg stadig og kaller henne for "kjæresten min".hun setter seg i armkroken hans akkurat som jeg gjør og han legger hånden sin på rumpa hennes sånn som han gjør på meg (vet at han ikke mener noe med det, men for meg blir det bare for snålt.) spesielt når han hele tiden forsnakker seg.

 

Dette ble veldig langt og vanskelig å forklare, men kortsagt føles det ut som om jeg blir byttet ut med en sjalu annen kvinne hver tirsdag og annen hver helg. Det resulterer i at vi ikke er kjærester disse dagene og det er vanskelig for meg å skru av og på følelser. Dessuten er det som om de er de to voksene og jeg blir baby passeren / hushjelpen. Hun skal lukte som meg,kle seg som meg, sminke seg som meg og oppføre seg som meg. og nåde meg hvis jeg prøver å kysse, klemme eller snakke med mannen min...

 

Vet det er naturlig at hun prøver å finne sin rolle på nytt nå når vi er blitt 4. Men vi er fortsatt 2 voksene som skal ta vare på to barn.

Vet ikke hvordan jeg skal takle dette, det er så rart. Har snakket med mannen min om dette, men vet ikke om han skjønte det... Noen som har noe råd om hva jeg kan gjøre?

 

p.s dette handler ikke om at hun bruker balsamen min.. mange små ting blir tilsammen en stor ting..

 

-Lilly-

[Anonym bruker]

Vis det du har skrevet her til mannen din så vil han se hvor sykt dette her er. Selvfølgelig skal hun få låne dine produkter (jenter eksprimenterer i den alderen),men det er langt derifra til at mannen din mikser roller.Han kan ikke sitte å ta dattern sin på rompa på samme måte som han gjør med deg.Ikke kan han tillate at hun sier, elsker deg gutten min. Da må han jo si:jeg er ikke gutten din,jeg er pappan din. Her må far på banen og sette klare grenser: Fortelle at han er like glad i jenta si selv om det har kommet en baby til også. Dahar han 3 stykker som han er glad i,og ikke bare 2.

 

Dette blir jo litt i overkant sykt, ja. Håper dere løser dette.

 

Lise:)

[Anonym bruker]

Eeh er denne jenta 8 år??

Høres jo ut som en 20 åring spør du meg!

Hvorfor reagerer ikke mannen din når hun oppfører seg som en voksen kvinne omtrent? Hun er jo bare et barn, og han må jo skjønne at det er forskjell på dere 2. Ekstremt rar situasjon dette her visstnok.

Tar han henne på rumpa å kysser henne?? herregud!

sært! lykke til uannsett da..

[Anonym bruker]

ja hun er 8år. Grunnen til at hun høres voksen ut er fordi hun hermer etter min oppførsel.. tror mannen min synes det er koslig at hun plutselig vil være sammen med han hele tiden.han tar henne ikke på rumpa, men legger armen sin rundt henne med hånden på rumpa sånn som han gjør på meg. Tror det bare er en refleks... han kysset henne på munnen en liten stund men jeg sa at jeg synes det var ekkelt så det har han sluttet med, hun prøver fortsatt å kysse han på munnen, men han lar henne bare kysse seg på kinnet... Vet situasjonen er blitt helt rar.. vet ikke hvordan jeg skal fikse dette.. har mest lyst til å bare gå fra han og slippe unna alt.. men så har vi jo babyen vår...hadde aldri trodd det skulle bli sånn..

[Anonym bruker]

Høres skikkelig rart ut!

Skjønner ikke at han ikkje forstår det selv at det er feil å ha et sånnt forhold til dattra si. Hadde sagt til han at enten får det ta slutt, eller så flytter jeg ut!

Du klarer jo deg bedre alene enn å leve i et forhold hvor forholdet til dattra hans er samme som det dere har.. Virker for meg, helt sært!

Det er ikke for å være negativ mot deg, synes synd på deg og tror du hadde hatt det bedre alene med babyen din, om han ikke skjerper seg.

[Anonym bruker]

Må bare skrive en gang til for siden dere har en baby sammen synes jeg det er litt for lett å gå fra han uten å ha prøvd skikkelig. Du MÅ snakke med han å få han til å forstå at det er HAN som må sette grenser her.Du skal selvfølgelig støtte han,men han må ta tak i situasjonen. Her er et lite tips:

Far setter seg ned med datteren og tar en alvorsprat om roller i familien og hvordan man kan være glad i flere personer på en gang. Dattern trenger ikke bli deg for at pappa skal være glad i henne,det holder lenge med at hun er seg selv.Så kan de avtale at siden hun er den i familien som ser pappa minst så kan de ha en fast alene-tid (noen timer) hver helg hun er der. Da kan de finne på det de 2 har lyst til uten å ta henys til de andre. Kanskje hun føler at hun da blir satt mer pris på. det er nok en grunn til at hun agerer som hun gjør,og hvis man setter tydelige grenser samtidig som man kommer med forsalg som hun ser på som bra,så tror jeg nok det er enklere for henne å snu.

 

Og vil ikke far gjøre noe som helst med situasjonen,ja da får du vurdere å gå - for slik kan du jo bare ikke leve. Igjen:Lykke til!

 

Lise:)

[DolphinGirl]

Dette er jo helt sykt. Enig med Lise som sa du bør vise han dette. Det er da ikke normalt at han blir "smigret" av den slags oppmerksomhet fra en liten jente!

[Gjest]

Du skriver at dere har hatt et kjempe flott forhold, noe som jeg synes er kjempe bra. Jeg tolker utifra det du skriver at hun ser veldig opp til deg, sjøl om det kommer fram en litt rar måte. jeg tror du er en veldig viktig person for henne og hun identifiserer seg med deg. Hun låner sminke shampo etc... alt tyder på det :-) Nå er hun jo bare 8 år og med det bare et barn og siden hun er barn kommer også sjalusien fram når hun har fått et søsken, tenker jeg. Dette med å bli sett og hørt... Det kan virke som hun kombinerer disse to rollene m deg og sjalusien og blir en "kjæreste" for pappa...

Her er det nok far som må komme mye klarere på banen og gi henne oppmerksomhet og det hun trenger som en 8 åring kombinert med at du er tydelig på din rolle. Får virkelig håpe at det roer seg etterhvert... tror d :-) lykke til!!

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode råd!! Fikk snakket ordentlig ut med mannen min igår og han tok det veldig konstruktivt og skjønte meg godt... Det med at han holder hånden sin rundt henne som han gjør med meg var bare en refleks fordi han er vant til å gjøre det med meg, som han ikke tenkte over. Han var helt enig med meg om at det blir helt rart... Han skjønte også hva jeg mente med at hun prøvde å ta min rolle. Og at han måtte bli klarere på roller og grenser.

Håper virkelig han legger handling bak sine ord...

Var vanskelig å ta dette opp med han da det er et emne som er litt tabu. Og er ikke så lett å sette ord på følelsene sine i en slik situasjon. Hjalp å få det ned på "papiret" her først og få litt støtte. Mange problemer man får i en nyfamilie som man ellers aldri hadde fått...

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har to stebarn som etter en tid etter at jeg og faren ble sammen begynte å kysse han på munnen, både sønnen og datteren. De gjorde det aldri før. Han lar dem gjøre dette!

Jeg husker at jeg en periode prøvde å kysse mine foreldre på munnen, og jeg ble avvist, og taklet dethelt fint. Har barn selv også og driver ikke å kysser på munnen. Det er sært!

Med dem var det liksom som et kan hun, så kan vi også, og jeg synest det var dumt at han ikke begrenset dem. For det kan godt være ulike adferder i en familie, etter hva posisjon en har. Det mener nå jeg!

[Anonym bruker]

Hei HI

 

Så bra at du tok den praten,og ikke minst at han ser det du påpeker.Nå er det bare å følge opp, slik at det ikke sklir ut. Men dette var oppløftende og viser at det nytter med et slikt forum: man får luftet problemene sine, får råd og tips som man faktisk bruker til å bedre hverdag:Jippi!

 

Lise:)

[*-*]

Så fint at det gikk fint og han forsto deg! Vi har ikke felles barn ennå, men hadde lignende problem da vi flyttet sammen for noen år siden. Datteren reagerte omtrent likt, jobbet fælt med å befeste sin posisjon som pappas kjærste. Hun fortalte meg stadig hva han likte og ikke likte, var opptatt av at det var hun som skulle velge ut gaver til ham og ikke jeg, hun valgte hva slags te han skulle drikke, hvor han skulle sitte, skulle massere han, delte all mat og godteri med ham hele tiden, passet på at han hadde nok mat på tallerken, sjerf på ute etc. Hun begynte å gråte da hun ikke likte julegaven jeg hadde tenkt kjøpe til ham fra meg (altså gave fra meg, ikke fra barna, hehe). Jeg husker jeg tenkte mange ganger at jeg var utrolig glad for at hun ikke var blitt så stor at hun hadde begynt å sitte foran i bilen, det med voksenplasser i bilen ble plutselig utrolig viktig for meg.

 

Det ble veldig vanskelig og ikke greit å vite hva man skulle gjøre. Jeg snakket med mannen min om det ved flere anledninger, i begynnelsen skjønte han det ikke så godt, men etterhvert forsto han og begynte å legge merke til det selv også. Det ble lettere da han forsto meg og begynte å sette grenser. Sammen prøvde vi å markere ved hver naturlig anledning at hun var barn og vi var voksne. I stedet for å gi henne ekstra alenetid med far, vi var allerede flere som trengte å dele på den tiden og vi hadde barna 50/50, så fant vi alenetid med meg i stedet. Vi hadde et par ting som vi gjorde bare hun og jeg, der hun trengte meg som voksenperson og det hjalp en del tror jeg. Etterhvert fant vi rollene i huset vårt, der barn er barn og voksne er voksne. Det tok tid, men jenta ble utrolig mye gladere den dagen det slapp. Hun brukte mye energi på å konkurrere med meg, en konkurranse hun uansett aldri kunne vinne. Hun kan fortsatt få tilbakefall, men det er mindre og mindre. Det hjalp nok veldig at far jobbet med å markere grenser mellom barn og voksne, men også at hun rett og slett bare ble tryggere etterhvert. Det at hun oppdaget at jeg var en ressurs og ikke en konkurrent var nok noe av det.

 

Så gjenstår det bare å se hvordan det blir når vi får barn da.....

[*-*]

Jeg syns forresten det må være lov å si at hun ikke skal bruke din sminke og parfyme som hun vil, heller ikke din shampoo og balsam hvis det er dyre saker. Noe er voksen-ting og noe er barneting!

Kjøp noe bamseshampoo og balsam på apoteket, og lano eller barnengen eller noe sånt - si at dine såper er for sterke for barnehud (det er forresten ofte sant også). Sånne markeringer kan hjelpe for både henne og deg