Hjelp meg.....

[Anonym bruker]

Jeg føler meg som en drittsekk.... Samtidig klarer jeg ikke å endre adferden min. Jeg har vondt i magen når jeg tenker på det.

 

Jeg klarer ikke å dele sønnen min med svigerfamilien....

 

Jeg veit jeg er dum som oppfører meg slik, men det er så vanskelig å ikke gjøre det. Jeg har litt hetta på svigermor da hun er en slitsom person å være sammen med... Svigerfar er tipp topp...

 

Lillesøsteren til forloveden min er vel det største problemet.

Hun vil så gjerne gjøre alt med sønnen min, stelle, bære, trille etc...

Problemet mitt er at hun oppfører seg som om hun var åtte år (hun blir 18), og jeg har derfor ingen tillit til henne som en "omsorgsperson".

 

Argumenter som at hun har passet barn tidligere osv, preller av meg som vann på gåsa... Jeg klarer ikke å slappe av med henne....

 

Jeg blir lei meg når jeg tenker på dette, men jeg klarer bare ikke.

 

Noen tips til hvor jeg kan begynne å ta tak i problemet?

Det kan jo ikke fortsette slik.

[Anonym bruker]

Du må nok ta fatt i deg selv...Ellers så endrer du deg nok når du får flere barn, ikke så mye, men litt i allefall. For du har egentlig litt eiertrang til babyen, ikke sant? Vil ikke att babyen skal ha lyst å være hos farmor og lillesøster. De har veldig lyst, men du vil ikke vise deg som en mor som babyen ikke vil til...Du vil helst vise dem att babyen foretrekker og elsker bare deg. Og at de ikke er gode nok, bare du.

 

Men du er god nok, om babyen har lyst å være med andre og viser glede med det, så er det alltid du som har førsteprioritet. Vær glad om babyen er sosial og har lyst å være med andre. Det er værre andre veien, fo rdet er ikke så kjekt når de blir større og MÅ i barnehagen og skolen, og det bare er mamma som er dugande. Det er ikke kjekt når de må avgårde, og de ikke vil.

 

 

[Anonym bruker]

Oj her kjente jeg meg igjen og jeg synes selv det er veldig sårt. Følelsene over sviger familien har plutselig blitt mye mer komplisert og jeg vet det er på grunn av meg. Nå vet jeg ikke hvor gammel din baby er, men min er 5 måneder snart og svigermor begynte å mase om trilletur når hun var 1 uke.......

 

Uansett så føler jeg at hun er for liten for barnevakt og jeg vil veldig gjerne siden det er mitt første barn vara mest mulig sammen med henne og bli trygg i min morsrolle. Når hun blir større føler jeg at det blir lettere at bestemoren henter henne i barnehage osv. Men er veldig klar over at det kommer at bli mange diskusjoner vedrørende barneoppdragelse osv.

 

Hittil har jeg sendt bort faren med datteren min til sviger og latt dem møte henne og prate med henne. Då slipper jeg å se alle rare ting de sier til henne som jeg ikke er enig i og jeg får litt alene tid. Kanskje det er en løsning for deg også???

Som sagt jeg vet at problemet er mitt og det er bare jeg som kan gjøre noe med det så då må jeg vel tenker jeg.

[Anonym bruker]

Kjenner meg SÅ igjen.. Men jeg er ikke sånn bare mot svigermor ol., er sånn mot min egen mor, egentlig mot alle bortsett fra pappaen.. Han er vel også litt hønemor(far)..

Min er snart 6 mnd, men jeg tenker at når nærmer seg året blir det lettere kanskje..

[Anonym bruker]

Tenk på at det er til barnets beste å ha familie rundt seg som er glad i barnet! Ikke alle er så heldige!

Det høres ut som en god løsning å sende bort mannen sin hvis man ikke takler situasjonen selv, men ikke til evig tid - da vil det virke litt påfallende.

 

Før eller siden vil dere ha behov for barnevakt - tro meg, og det er greit å ha flere enn mormor å spille på! Da er det en fordel at barn og besteforeldre etc. har et nært forhold.

 

Sliter tidvis med forholdet til svigermor selv. Blir nesten sjalu på mormors vegne når datteren min ser ut til å foretrekke svigermor, fordi hun er mye mer "utagerende" enn min mor. Morsomt for barna, selvfølgelig, men moren min er like glad i barna for det (og holder det hun lover - og så stinker det ikke parfyme av ungene etter at hun har gitt dem en klem ;0). He - he, men vi må tenke på barnas beste, og det er å ha besteforeldre som bryr seg, selv om de kanskje gjør det på litt andre måter enn vi ønsker oss.