jeg lurer på noe.. Ang familie..

[Klar for en liten en =)]

Hvordan er det å vokse opp i en familie hvor alle er glade i deg og viser at de bryr seg--

Hvordan er det å ha nære mennesker rundt seg som stiller opp for deg den dag i dag...

[trollemor med hybelboer]

Hmmm, har ikke du opplevd dette?

 

Jeg syns det var godt å vokse opp i min familie i allefall...

Trygt, men strengt, noe jeg ikke satte pris på da, men når jeg selv ble voksen forsto jeg jo hvorfor!!

 

 

[Gjest HelloAlicjaAreYouACar?1pp]

Jeg hadde bare min mor som var sånn.. dah un døde mistet jeg alt.. jeg prøvei alle fall å skape den familien jeg ønsket meg for datteren min..

 

jeg har lovet meg at hun skal aldri mangle noe.. aldri ha det vondt.. at vi skal alltid være glad i henne..

 

sånn som min mor var med meg.. bare så synd jge ikke hadde henne så lenge..

 

klem til deg

[Yndig_stolt 2 barnsmor=)]

Det er jo kjempe fint å ha familien rundt seg.

Trygt og godt og vite at så mange bryr seg,er glade i deg,som stiller opp når du trenger det og gir deg ubetinget kjærlighet!

 

Synd hvis du ikke har familien rundt deg,håper du har mange gode venner som stiller opp i stede!

 

 

[Erisa*]

Det er helt fantastisk, og jeg er utrolig heldig som har det sånn. Det er godt å vite at jeg alltid har mange som er glad i meg og støtter meg, uansett hva som skjer. Det burde virkelig vært sånn for alle! Jeg får så vondt av dem som ikke vokser opp i en kjærlig familie og får den tryggheten det er.

 

Men det beste vi kan gjøre er jo å prøve å lage slike forhold for våre barn, uansett om vi selv har hatt det slik selv eller ikke. Håper vi alle klarer å lykkes med det!

[Klar for en liten en =)]

jeg kommer fra en veldig splittet familie og den dag i dag hører jeg ikke noe fra pappa i det hele tatt og svært sjelden fra mamma..

mamma er den typen at hun skifter menn ganske ofte og hun setter mannfolka og hans barn først. noe som har gjort at hun har helt glemt meg.

Ok, dette sier jeg IKKE for å få sympati, men for at jeg ikke vil formærme dere pga jeg ikke er veldig flink med hva jeg kan si og ikke kan si i sosiale anledninger..

Jeg har aldri blitt lært opp til det. Jeg har vært stort sett alene siden jeg var fjorten.

og pga jeg har blitt sviktet så mange ganger har jeg problemet med å forstå at andre mennesker bryr seg og vil vel med meg for jeg har aldri opplevd no slik før.

Hvis mine foreldre var snille var unnskyld. er det ALLTID en baktanke, noe de vil ha meg til å gjøre.

Dette ble langt.. beklager det..

[~Roskva~]

Å kjære deg, liten spire plz, jeg får helt vondt i magen av å høre at noen skal være nødt til å gå rundt og virkelig LURE på hvordan det er å føle seg trygg og støttet av familien sin.

 

Jeg har selv en fosterbror som ikke hadde opplevd det før han kom til oss, i en alder av 16 år. Det tok ham flere år å stole på at hjemme hos oss får man faktisk støtte og kjærlighet og hjelp. Men han stoler på det nå, og det har gjort en enorm forskjell i livet hans.

 

Noen får barn uten å klare å gi dem nok kjærlighet og støtte til at de føler seg trygge. Men jeg skulle virkelig ønske at alle kunne oppleve at hvis foreldrene ikke makter å gi en den kjærligheten en trenger, så er der noen andre som kan - besteforeldre eller naboer som trer støttende til.

 

Det er ikke bare enkelt å skulle ut i den store verden HELT på egen hånd, sånn som du måtte.

 

Klem fra meg til deg (og et ordentlig ønske om at det må gå deg bra!!!)