snufs..... alt virker så utrolig svart!!!!!

[balsam]

har tatt meg vann over hodet..... fulltidsskole, 2 jobber, mann og ikke minst barn.... også har jeg messe fravær på skolen fordi lillemor er så mye tett og jeg har vært syk.... har mest lyst å slutte på skolen, men da vet jeg at alle skal mene noe om det.... slutte å jobbe er ikke en mulighet ettersom at vi er helt nødt til å ha penger fra min kant oxo....

 

noen som kan komme med råd eller bare noen gode ord??

 

 

[Gjest]

For det første syns jeg du skal slutte å tenke på hva alle andre mener og syns.

Sett deg ned med mannen din og finn ut hva som er best for deg og dere.

 

Skjønner at det blir veldig mye for deg,og håper ting ordner seg for deg:o)

 

Klem

[Kamomille]

det er kun DU som kan avgjøre hvor mye du klarer. dersom du mener du har tatt på deg fro mye, så mener jeg er er å vise ansvar at du kutter ut noe:)

 

Når det gjelder syke barn, så bør vel også mannen din ta ansvar og evt være hjemme slik at du kan gå på skolen.

[Lektor Doppler med tillegg]

Dersom du skal slutte på skolen så gjør det nå. Det er ingen grunn til å vente, for vi har passert den 15.10 og da blir skoleåret registrert uansett. men jeg mener (haha) at du bør fullføre. Javel du har høyt fravær. Da får du kompensere med gode karakterer, og fortelle en fremtidig arbeidsgiver hva fraværet kommer av. Skriv liste over hvorfor du er borte.

 

Joda du har kanskje tatt på deg litt mye, men du har jo i grunn valgt det selv. Hold hodet høyt og kjør på. Du har ikke tid til å synes synd på deg selv. Men en unge til var kanskje ikke verdens beste ide?

[Elle Vilde]

Oi, vi har nok noe felles vi! Skrev akkurat innlegget "klarer ikke å tenke på noe annet!" Jeg sliter også med skole som jeg egentlig snart er ferdig med (men orker ikke fordi jeg er så vanvittig sliten, fordi jeg har kronisk syke barn, som i tillegg er vanlig syke hele tiden). Jeg har riktignok ikke jobb, men må enten gjøre ferdig studiet nå eller slutte, for vi har ikke økonomi til at jeg skal "surre rundt!... Jeg har også mest lyst til å slutte på skolen, men samtidig vil jeg bli ferdig fordi jeg har så lite igjen. På den annen side ville det vært lettere hvis jeg kun hadde jobb, og dermed hadde ettermiddagene og kveldene "fri" til å konsentrere meg om barna og meg og samboeren. - Men uten utdannelse får man jo ikke så bra jobber, og så er det jo det at jeg nesten er ferdig, men bare ikke orker fordi jeg er så sliten. Alt virker utrolig svart her også... Den ene dagen er jeg helt overbevist om at jeg skal slutte, neste dag tenker jeg at jeg skal prøve... Noen ganger hadde det vært så utrolig godt å vite litt om framtida - om det kommer til å gå hvis man prøver...

 

Noen råd til deg... Tja, skulle gjerne hatt noen råd selv... Det jeg i hvert fall vet, er at man ofte har mer å gå på enn man tror. Har kjent lenge at jeg ikke klarer mer, men har tatt en dag om gangen og tenkt at jeg "skal gjennomføre dagen i dag", har på den måten hatt som mål at jeg skal klare å gjøre det jeg må i dag, ikke tenke på at jeg skal klare å gjennomføre hele uka eller hele måneden. Imidlertid for min del går ikke det lengre, har vel holdt på sånn mer eller mindre i to år... Og nå kjente jeg bare at det ikke gikk lengre, fordi jeg er helt utslitt. Det nytter ikke å gjennomføre studier og ta seg av to barn når alt man klarer er å grine... Mitt problem er som ditt at alle vil mene noe om det hvis jeg slutter på skolen, spesielt siden jeg kun har noen måneder igjen. Tenker også på at kanskje vil jeg angre resten av livet hvis jeg ikke gjør ferdig utdannelsen nå. Foreldrene mine forventer i hvert fall at jeg skal bli ferdig (mamma avbrøt utdannelsen sin da jeg kom, og angrer den dag i dag...), venner sier at det er bare å gå på å bli ferdig og samboer mener at jeg må jo prøve. Kjenner meg veldig igjen i innlegget ditt må jeg si...

 

Vet ikke hvordan din skole er, kanskje du kunne få permisjon en stund nå som du er gravid også, så du kun kan konsentrere deg om jobbing, siden dere trenger pengene? (Vet at det ikke ville gått på min skole, men de er utrolig sære også, da!) Du kan jo skrive at du søker om permisjon fordi du merker at det er for krevende når du er gravid, og har et barn som er mye syk og du selv er syk? Lov å prøve i hvert fall, da har du jo bare tatt en pause.

 

Føler med deg i hvert fall! Uansett hva du velger, så stol på at du har tatt det rette valget uavhengig av hva andre måtte mene. De er ikke i din situasjon, og kan ikke vite hva du klarer! Lykke til!!!

[Lovemelikeyoudo]

ville bare sende deg en stoooooor klem!! det ordner seg til slutt=)

[balsam]

takk=) sender en klem og to til deg oxo.... er ikke lett å ikke vite....

så får jeg jo helt panikk når jeg ikke fikser alt... kanskje jeg må senke kravene litte granne....

 

takk for andre gode ord og tanker og=)